For to dager sia blei DN-kommentator Sverre Strandhagens gledesstrålende optimistiske vyer for Ukraina/Vestens snarlige seier over Russland proklamert i DN og gjengitt på Politikus. I en samtale med Mearsheimer har Glenn Diesen lagt ut Mearsheimers synspunkter på You Tube. Han har et annet syn enn Strandhagens og vel kanskje hele den vestlige eliten. Her er et sammendrag Politikus har gjort med hjelp av SuperGrok av YouTube-intervjuet.
Red.,OBB 

Basert på intervjuet med John Mearsheimer hos Glenn Diesen (fra januar 2026), går han ganske djupt inn på ideen om at Russland trolig vil eskalere krigen konvensjonelt for å tvinge fram en slutt, uten å ty til atomvåpen som førstevalg. Han rammer dette inn i en realistisk analyse der Russland ser konflikten som en dødelig trussel på grunn av NATOs utvidelse østover, og dermed vil gjøre hva som helst for å vinne — men med en prioritering av konvensjonelle midler først for å unngå de ekstreme risikoene ved atombruk. Her kommer en stegvis gjengivelse av Mearsheimers argumenter, med direkte sitater og kontekst fra intervjuet for å gjøre det mer presist.

1. Bakgrunn for hvorfor Russland vil eskalere
Mearsheimer understreker at Russland ikke vil la krigen dra ut i en evig utmattingskrig, noe som Vesten har satset på gjennom sanksjoner og militærhjelp til Ukraina. Han mener Russland oppfatter dette som en eksistensiell kamp for overlevelse, ikke bare en territorial konflikt. Hvis krigen fortsetter uten klar russisk seier, vil Russland føle seg presset inn i desperate situasjoner, noe som øker risikoen for eskalering.

Mearsheimer, direkte sitat:

Han refererer til den russiske strategen Sergey Karaganov, som har argumentert for atombruk for å avslutte krigen raskt, men Mearsheimer selv håper på en konvensjonell russisk seier i 2026 for å unngå det verste. Han kritiserer Vestens strategi som naiv, siden Russland ikke vil akseptere en langvarig utmattelse – de vil handle for å avslutte krigen før det blir for kostbart.

2. Hvordan konvensjonell eskalering vil se ut
Mearsheimer beskriver eskaleringen som primært konvensjonell, med fokus på å overvelde Ukrainas svekkede styrker gjennom økt militær innsats. Han peker på at Russland har store reserver de ikke har brukt fullt ut ennå, og at de vil utnytte Ukrainas enorme mangel på soldater og logistiske svakheter. Målet er å oppnå et gjennombrudd på slagmarken for å tvinge Ukraina til kapitulering eller forhandlinger på russiske premisser.

Spesifikke tiltak han nevner:

• Økt troppestyrke: Russland vil sette inn flere styrker fra store reservehærer som har vært holdt tilbake.
• Nye fronter og offensiver: Åpne nye angrepslinjer, som i Kharkiv og Sumy-områdene, for å splitte ukrainske styrker.
• Angrep på infrastruktur og logistikk: Ødelegge broer, havner (f.eks. blokade av Odessa), elektrisitetsnett og kommunikasjonslinjer for å lamme Ukrainas evne til å forsyne fronten.
• Gjennombrudd og omringing: Bruke opphopede styrker i bakre områder til å bryte gjennom frontlinjene og omringe ukrainske tropper, noe som kan føre til masseovergivelse.

Direkte sitat:

Mearsheimer har merka seg at at Russland allerede har begynt å eskalere litt (f.eks. angrep på broer og skip), men ser dette som innledning til et nytt stadium der de presser hardere for en rask seier. Mearsheimer er overrasket over hvor lenge Ukraina har holdt ut, men spår at Russland vil vinne innen utgangen av 2026 hvis denne strategien lykkes.

3. Hvorfor uten atomvåpen (i første omgang)?
Mearsheimer er klar på at atomvåpen er en siste utvei – noe Russland vil vurdere bare hvis konvensjonell eskalering mislykkes og de føler seg truet mot nederlag. Han håper på at Russland vinner konvensjonelt for å unngå atomrisiko, siden atombruk vil forgifte forholdet til Vesten enda mer og potensielt trekke NATO inn i direkte konflikt. Likevel advarer han om at hvis Vesten tror de kan holde Russland i en utmattelseskrig i flere år, tar de feil – Russland vil sette i verk tiltak for å avslutte krigen (på sine vilkår) og det vil kunne inkludere atomvåpen hvis alt annet svikter.

Mearsheimer:

Hvis Vesten tror at de kan holde russerne fanget i en utmattelseskrig og forhindre russerne i å vinne den krigen i noen år til, tar de feil. Russerne vil gjøre noe for å få slutt på krigen. Og det noe tror jeg svært godt kan være bruk av atomvåpen.

Han understreker at Russlands kjernevåpen-doktrine tillater bruk i eksistensielle situasjoner, men at konvensjonell overlegenhet gjør det mulig å vinne uten å gå dit.

4. Implikasjoner for NATO og Vesten
Mearsheimer ser eskaleringen som et tegn på NATOs nederlag, siden det viser at Vestens proxy-strategi ikke fungerer. Hvis Russland lykkes konvensjonelt, vil det svekke NATOs troverdighet, føre til økonomisk kollaps i Ukraina, og skape djupere splittelser mellom USA (som vil skifte prioritet mot Kina) og Europa blir sittende med regningen. Han har absolutt ingen tro på forhandlinger, siden partene har uforenelige krav, og begge tror at krigen kan løses på slagmarken. For Vesten betyr dette økt risiko for politisk uro, økonomisk belastning og potensiell panikkhandling (f.eks. europeiske land som går inn direkte).

Oppsummering
Mearsheimer beskriver ei håpløs framtid for Ukraina med demografisk krise og dramatiske etterkrigsforhold, og skylder på Vesten for å ha provosert Russland gjennom NATO-utvidelse.

Samla sett er Mearsheimers budskap at Russlands eskalering er forutsigbar og rasjonell ut fra et realistisk perspektiv – de søker hegemoni i sin sikkerhetssone for å overleve. Han oppfordrer til å «håpe» på en rask russisk seier konvensjonelt for å minimere risikoen for et enda verre utfall.