En venn av meg sa meg allerede for 30 år sia at det kunne ikke være noe galt med helmelk og andre produkter som ikke var «lette» eller ultraprosessert. Det tenkte jeg også var smart, uten å vurdere det nærmere. Det blei jo fortsatt solgt både melk, fløte og rømme. Og menneskeheten har i tusenvis av år overlevd på fettholdig kosthold. Heller ikke er jeg særlig skada av å ikke velge lett-produkter, vil jeg tro.
Men fett har altså vært «fy-fy» i den vestlige verden de siste 60-70 åra. Særlig basert på en norsk undersøkelse, Oslo-undersøkelsen offentliggjort i 1966.
Som alle med makt påstår, er deres meninger «etablert vitenskap», og derfor er enhver påstand som de med makt hevder å være vitenskapelig en evig udiskutabel sannhet. Det har for eksempel NRK som sitt grunnleggende og ufravikelige postulat i klimaspørsmålet. Men som så ofte før, finnes det ingen evig udiskutabel vitenskap. Oslo-undersøkelsen var basert på uriktige forutsetninger, og nye undersøkelser viser tvert imot at fett er sunt. Fett med fett!
Og så har helseminister Robert Kennedy jr fått sitt departement med på å snu opp ned på den mangetiårige sunnhetspyramiden der feit mat er sunnere og grovt korn er minst sunt.
Det nye kostholdsrådet bryter den innbringende forbindelsen mellom matvareindustrien og legemiddelindustrien.
Av Ove Bengt Berg
Det var i år Kennedy presenterte det nye kostholdsrådet.
Kennedy beskrev retningslinjene som den mest betydningsfulle omlegginga av ernæringspolitikken i historia, og krevde en slutt på politikken som fremmer høyt raffinerte matvarer som er skadelige for helsa.
På sin Substack-konto skriver tidligere helsejournalist Hanna Hånes, hun med boka Det farlige oljeeventyret/Historien om hval- og fiskefett i margarinen:
Den amerikanske helseministeren Robert F. Kennedy jr. signaliserer at han vil gjøre slutt på krigen mot metta fett. Det er på tide.
Kopieringsfestival
Med utgangspunkt i en undersøkelse fra den norske legen Paul Leren blei det planlagt en kostholdsundersøkelse som begynte i 1958 og blei avslutta i 1966. Den ga ikke noe klart svar, men hadde en liten overvekt bedre resultater for dem som ikke spiste fett mm som før. Dette førte til det Hånes kaller en kopieringsfestival:
Rådet om å spise lite fast fett med mettede fettsyrer gikk som en stafettpinne fra komite til komite, i år etter år, i både Norge, USA og andre land. Den siste runden i denne kopieringsfestivalen skjedde da nye nordiske kostråd ble lansert i 2024. Rapporten kopierte de forrige fettrådene fra 2012, som hadde kopiert amerikanske kostråd som første gang ble lansert i 1980. Disse var igjen basert på anbefalinger fra amerikanske hjertespesialisters organisasjon (AHA) som publiserte kostråd om fett og kolesterol fra 1961 til 1973.
Nå håper Hånes at det blir slutt med det gamle fettfiendtlige rådet i og med Kennedys nye amerikanske kostholdsråd fra 2025-2030. USA-helsedepartementet har lagt ved et nytt vitenskapelig grunnlag på 50 sider med 400 sider vedlegg. Hun har tidligere skrivi om manglene ved de tidligere forelda studiene. Hånes skriver om det amerikanske kostholdsrådet:
Her sies det tydelig at når Oslo-studien tas ut av grunnlaget for kostrådet om fett, er det ikke noe forskningsgrunnlag igjen som tilsier at barn, unge og voksne bør spise lite fast fett.
Hva skjer i Norge?
Hva kommer Folkehelseinstituttet til å gjøre med dette? Holde på den tidligere internasjonalt aksepterte undersøkelsen fra det en norsk undersøkelse legger til grunn? Eller avvise den fordi det er et råd fra en regjering som ledes av Trump?
Kjetil Tveit:
Ikke et meme — men en innrømmelse
Tveit skriver på sin Substack-konto 13.01.2026, om dem som i årevis ble ignorert, latterliggjort – eller stemplet som ekstreme – fordi de sa noe så «farlig» som dette:
Metabolsk syndrom — en klynge av risikofaktorer som ofte går foran diabetes type 2 — er den store epidemien. Og kostrådene bidro til å skape den.
Det er som om systemet sier, uten å si det høyt: «Dere hadde rett.»
Forretningsmodellen:
Matvareindustrien
og legemiddelindustrien i tospann
Tveit mener denne saka et godt eksempel på den voldsomme ensidigheten i vår tid på å holde fast på et plutselig vedtatt syn og som aldri kan imøtegåes. Han forklarer det ubevegelige narrativets seighet på denne måten:
Og visste du hva som gjør dette narrativet så seigt? Insentivene. Ultraprosessert mat basert på korn, sukker og planteoljer er billig å produsere, lett å skalere, har lang holdbarhet – og kan designes for å trigge appetitt og vanedannende spiseatferd. Samtidig skaper den metabolske sykdomsbølgen et enormt marked for «behandling»: statiner, blodtrykksmedisin, diabetesmedisin, slankemedisin – og hele livsstilssykdomsindustrien. Når både matvareindustrien og legemiddelindustrien tjener på samme grunnfortelling, blir det ikke bare et kostråd. Det blir en forretningsmodell.
Fett med fett! Velsmakende og sunt. God appetitt!
Framheva bilde:
Foto: izzetugutmen.
U.S. Department of Health and Human Services
