Den 30. desember 2025 hadde  Glenn Diesen et podkastintervju med Seyed Mohammad Marandi. Marandi er i følge SuperGrok «en hyppig gjest i internasjonale medier som CNN, BBC, Al Jazeera, RT, CGTN, Sky News og PBS, hvor han kommenterer iranisk politikk, Midtøsten-konflikter, USA og Vestens rolle. Han skriver også for aviser som Al Jazeera, Middle East Eye og Tehran Times.» Marandi er professor i engelsk litteratur og orientalisme ved University of Teheran. Han har vært rådgiver for Irans forhandlingsdelegasjon i møter om atomavtale. «Kritikere, særlig fra opposisjonen i Iran og vestlige kilder, beskriver ham som en sentral engelskspråklig talsperson eller «propagandist» for regimet.» 
Mirandi siteres her ikke fordi han skal presenteres som et sannhetsvitne, men likevel en som har litt greie på styrkeforholdet og kan si noe som kan være nyttig for andre å ta hensyn til.
Det viktigste Mirandi sier er at meldingene om Irans svekking militært er overdrivi, og at Iran enkelt er i stand til å slå ut Israel. Han mener også at Netanyahu kom for å be Trump gjenoppta krigen med Iran. Trump var også opptatt av det etter møtet med Netanyahu. Samtidig er det nå meldinger om opptøyer mot regimet. Det er sikkert mange grunner til å protestere mot regimet i Iran fra innbyggere, men det er vel neppe tilfeldig at de protestene kommer samtidig med at Israel ber USA om krig mot Iran? Det er nær 93 millioner innbyggere i Iran, og det antas at presteregimet har solid folkelig støtte.
Etter å ha hørt samtalen mellom Diesen og Marandi ba jeg SuperGrok lage et sammendrag med vekt på Irans oppbygging av sitt missilarsenal. Sammendraget gjengis her. Tallene i parantes opplyser om hvor YouTube-samtalen sitatet er henta fra.

Av Ove Bengt Berg
Redaktør Politikus

SuperGroks sammendrag av noe av samtalen Mirandi-Diesen:

Om Israels ønske og intensjoner om krig mot Iran
Marandi hevder at Netanyahu reiste til Washington for å øke presset på Gaza og Hizbollah, og for å «selge» en ny krig mot Iran. Han understreker at en krig mot Iran ville få verre konsekvenser fordi iranerne har forberedt seg og styrket sine defensive og offensive evner de siste månedene (ca. 3:28–3:41). Netanyahu trenger en krise for å beholde makten, sammen med sin kone i sionistiske kretser, og han søker å løse problemer gjennom krig, inkludert mot Iran (ca. 2:21–2:31, 4:42–4:49). Det israelske regimet kan ikke leve i fred, drevet av etnosupremasisme [at noen er et «utvalgt folk», diskriminere andre med fordriving og okkupasjon mm, red. mrkn.], med daglige drap på palestinere og libanesere, noe som gjør stabilitet umulig (ca. 18:23–18:36).

Å angripe Iran er kostbart, og opinionen i Vesten snur seg mot sionismen, med krav om at regjeringer skal fokusere på innenlandske saker i stedet for kriger i utlandet (ca. 20:03–20:06, 19:24–20:00). Netanyahu presser Trump på at en trussel om krig mot Iran er nødvendig for en akseptabel løsning, noe som potensielt appellerer som en enkel gevinst, men risikerer forpliktelser hvis det ikke lykkes (ca. 14:49–15:10).

Samla sett er krig mulig til tross for økonomiske og globale forpliktelser som belaster USA, men det finnes sterke argumenter mot det på grunn av Irans forberedelser og global motstand (ca. 7:27–7:59, 9:02–9:12).

Om Irans oppbygde missilarsenal, dets evner og strategiske rolle
Iran har styrket sine defensive og offensive evner de siste månedene (ca. 3:35–3:38). Missilkapasitetene er spredt over hele landet, dypt under jorden; israelerne klarte ikke å skade en eneste underjordisk missil under tidligere angrep, bare utskytere og inngangspunkter (ca. 21:03–21:24). Iran bygger nye underjordiske baser, redesigner eksisterende for flere utgangsveier, med bedre dronebeskyttelse; de øker antallet langtrekkende missiler og utvikler flere baser østover for å skyte missiler, noe som gjør det vanskeligere for israelerne å svare (ca. 21:37–22:12).

De underjordiske basene inneholder droner og mellom- og kortrekkevidde-missiler rettet mot Persiabukta og Indiahavet; disse er ikke primært mot det israelske regimet, men mot trusselen fra USA, etter invasjonene av Afghanistan og Irak (ca. 24:40–25:21). Hvis krig med USA bryter ut, vil tusenvis av droner og mellom- og kortrekkevidde-missiler fly raskt over Persiabukta (som Iran kontrollerer halvparten av) og Hormuzstredet, og dermed ødelegge den globale økonomien (ca. 25:24–25:56).

I den forrige krigen var iranerne på nippet til å skyte over 100 eldre missiler for å ødelegge Tel Aviv, men holdt tilbake for å unngå sivile mål; de forberedte en massiv salve mens israelerne gikk tom for avskjæringsmissiler (ca. 30:43–31:18). Iran har hatt måneder på å forberede seg siden sin første slike krig på lenge, og har revurdert og forbedret evnene basert på feil og suksesser i tidligere konflikter, som russerne i Ukraina; nå er de bedre forberedt på missil-, drone- og luftkamp (ca. 31:34–32:56).

Den virkelige styrken ligger i underjordiske baser med droner og missiler for Persiabukta/Indiahavet, langt utover det som brukes mot Israel; tidligere amerikanske angrep var små (tre mål), men en full krig ville kreve en lang luftkampanje, og gjøre amerikanske baser og vertsnasjoner sårbare (ca. 23:14–24:20, 24:23–24:33). Iran vil være ubarmhjertig i forsvar, med endrede etterretnings- og beskyttelsesmetoder etter krigen (ca. 28:38–29:22).

Illustrasjon:
Rakettutskyting fra mobilt kjøretøy,
ikke utskyting som Iran har
fra nedgravde utskytingsramper.
Foto: Olena Bartienieva, iStock.