Av red. OBB:
Det skjer ingen forhandlinger mellom de to tilsynelatende krigsmotstanderne, Russland og Ukraina. Ukraina søker et samarbeid med den som starta og ønska konflikten; USA. Og de som ønska at konflikten skulle ende med et nederlag for Russland; EU-Europa. Det betyr at de to stridende krigsmotstanderne ikke forhandler med hverandre. Ukraina, USA og EU-Europa er fortsatt ikke enige om hva de krever og hva de kan akseptere av kompromiss. Imens fortsetter Russland og maler seg sakte framover dag for dag mens Ukraina forgjeves ofrer sine innbyggere og sin infrastruktur i en krig de ikke kan vinne. Ukrainas siste håp er en atomkrig mellom USA og Russland, men den kommer neppe. USA ville krigen, men ikke nå lenger. EU-Europa vil så gjerne vinne, men har verken samarbeid eller våpen å kjempe med. Russland lykkes for hver dag som går med å ødelegge Ukraina til et nivå som EU-Europa, i økonomisk tilbakegang ødelagt av grønne drømmere og moralske rettferdighetspetimetere, ikke er i stand til å betale for å gjenoppbygge Ukraina uten å måtte risikere indre opprør. Krigen slutter vel ikke før Odessa er erobra og Ukraina stengt ute fra Svartehavet mens ukruttet Merz sitter i Berlin og ikke kan annet enn å ergre seg?
Glenn Diesen la i natt på Facebook ut en kort liten kommentar til situasjonen i krigsforhandlingene. Diesen beit seg merke i en grimasje som Zelenskyj gjorde seg da Trump sa at han mente at Russland ville at Ukraina skulle lykkes, underforstått å bli et godt land å leve i. Diesen skreiv, oversatt av Politikus til norsk:
Zelenskyj ser ukomfortabel ut mens Trump argumenterer for at Russland ønsker at Ukraina skal lykkes. Jeg forstår hvorfor dette ikke er et populært argument i Ukraina, og hvis jeg var ukrainer, ville jeg trolig vist det samme ansiktsuttrykket som Zelenskyj, gitt all ødeleggelsen som Russland har forårsaket. Likevel er det sant at Russland støttet og ønsket at et nøytralt Ukraina skulle lykkes. Før det vestligstøttede kuppet i 2014. Det var svært forutsigbart at Russland heller ville ødelegge Ukraina enn å tillate at det ble en vellykket frontlinjestat/NATO-representant. Dette var en viktig grunn til at mange mennesker motsatte seg NATO-utvidelsen. Dette er grunnen til at trusler om ytterligere NATO-utvidelse etter krigen skaper insentiver for Russland til å erobre mer territorium og ødelegge infrastruktur, slik at det som blir igjen står tilbake i en dysfunksjonell tilstand. Dette viktige poenget – at det å hindre Ukraina i å bli brukt som en brikke på det geopolitiske sjakkbrettet var en kjernebekymring for mange mennesker da NATO gikk inn for en ny oppdeling av Europa – har likevel blitt sensurert fra den offentlige debatten ved å bli stemplet som «Kreml-propaganda».
Ukraina som stat og dets innbyggere er brukt av først USA og så EU-Europa, og sendt i krigen uten vilje og evne til å hjelpe dem annet enn å kreve enda mer ofra fra dem. Ukraina er dolka i ryggen først av USA, så av Europa. Nok en gang viser påstått velmenenhet at det egentlig dreier seg om et forræderi hvor målet ikke har vært annet enn å sole seg sjøl i moralsk fortreffelighet.
Framheva bilde:
Fra president Zelenskijs besøk
på Lychakiv militærkirkegård
i Lviv i Vest-Ukraina,
nær Polen, i desember 2023
(Foto: Public Domain)
