Arne Birger Heli:
Israel ved veis ende?
Jeg har tidligere spådd Israel en kort historie. Israel er nå inne i sin dypeste krise noen gang, med interne splittelser og hat, i krig med mange av sine naboer og fare for internasjonal isolasjon. Det som er forunderlig er at dette skrives så lite om i mediene. Jødiske intellektuelle som Ilan Pappe og andre har begynt å stille spørsmål med om Israel i det hele tatt har noen framtid som selvstendig nasjon. Pappe bruker i sin siste bok «Israel on the Brink» begrepet Post-Israel Palestine.
Så hva står Israel overfor?
Det går et grunnleggende skille i Israel. På den ene siden de religiøse ekstremistiske organisasjonene, som det er mange av, og som vil ha et rent og jødisk samfunn over hele det historiske Palestina. Disse kreftene er også sentrale i den israelske regjeringen. Det er her man også finner flesteparten av de voldelige ekstremistene på Vestbredden som daglig terroriserer sine palestinske naboer. Disse gruppene representerer også i realiteten den israelske staten, de er blitt bevæpnet av sikkerhetsminister Ben Gvir og i sine angrep mot palestinerne følges de av israelske soldater. Men de utgjør også en stor fare for en mulig fredsløsning, å prøve å evakuere disse fra Vestbredden vil utvilsom utløse borgerkrig i Israel. Men også før Hamasangrepet oktober -23 var det en dyp splittelse som handlet om den israelske statsformen, der regjeringen ønsket større kontroll over rettsapparatet, noe som i ukevis førte til enorme demonstrasjoner for og i mot i gatene i israelske byer. Det sekulære Israel er på sin side svært engstelige for at den ekstremistiske regjeringa skal få enda større makt i det israelske samfunnet. Og motsetningene i det israelske samfunnet blir mer og mer hatefullt.
Det eneste som binder samfunnet sammen er hatet mot palestinerne, der er nesten 80 % av jødiske israelere enige om at palestinerne må undertrykkes og Hamas utryddes.
Å krige er dyrt. Krigen har fått store økonomiske konsekvenser. Bank of Israel estimerer at krigen tar rundt 10% av statsbudsjettet. Men krigen har også andre konsekvenser. Bomber fra Libanon, Gaza og Yemen har ødelagt eiendommer og infrastruktur, og titusenvis av mennesker må ha midlertidig underhold. Det er stor mangel på arbeidskraft, dels fordi ca 300 000 reservister er innkalt til hæren og ingen arbeidere fra Vestbredden, som utgjorde en stor andel arbeidsstyrken, ikke lenger får komme inn i Israel. Både eksport og import har falt betydelig og vanlige husholdningers forbruk har falt med ca 27%. Det som virkelig er en trussel mot israelsk økonomi er den stadig økende trenden til at firmaer og investeringer trekker seg ut av landet og eksporten faller, i 2023 falt eksporten med 18%. Ikke alt skyldes BDS-kampanjen, men også den svir. Også innen vitenskap og kultur faller samkvemmet med omverden. Landet er i ferd med å bli isolert.
26% av den jødiske befolkningen i Israel ønsket å forlate landet
13. desember var det en sjokkerende meningsmåling i Times of Israel: 26% av den jødiske befolkningen i Israel ønsket å forlate landet. Nyheten ble ikke bedre av at de med høyest utdanning var den største gruppa som ville ut. Hele det sionistiske prosjektet hviler på at så mange som mulig av verdens jøder skal flytte til Israel. Men nå vil altså en fjerdedel av de som er der ut. Som om ikke dette er nok har immigrasjon, som alltid har vært viktig for å øke antall jøder i landet, falt betraktelig. I 2023 kun 15 000, mens hele 82 700 emigrerte i 2024, en økning på 60% fra 2022. (Rapporter til Knesset). Det er flere årsaker til dette, krig på alle kanter og intern uro som man ikke ser ende på er selvsagt viktige drivere.
I mange tiår har Israel vært vestens kjæledegge i Midt Østen og nytt stor støtte. Som følge av alle krigsforbrytelsene i Gaza, og som nå også utfolder seg på Vestbredden, har støtten til Israel rundt om i verden falt dramatisk. Mens forståelse for palestinernes situasjon har økt tilsvarende. Ikke minst har millioner av mennesker verden over, ikke minst unge, tydd til gatene for å kreve det moralske motet som deres ledere mangler i denne tragiske konflikten. Eller som Pankaj Mishra skriver i «Verden etter Gaza»: «For de (demonstrantene) later til å se klarere enn sine høyt plasserte eldre, hvor feighet, konformitet og villet dumhet florerer…». Israel er helt avhengig av denne støtten fra vesten for å overleve, både politisk, med våpenstøtte og økonomisk. Nå ser vi at denne støtten eroderer. Israels venner, som ikke har maktet å advare Israel mot landets ferd mot den moralske avgrunn er i ferd med å bli farligere for landet enn dets kritikere.
Noe av det mest urovekkende er at etter at Israel er blitt dømt i ICJ [Den internasjonale domstolen, mrkn red] og ICC [Den internasjonale straffedomstolen, mrkn red] har utstedt arrestordre på Netanyahu og tidligere forsvarsminister Gallant er plutselig ikke lenger mange av Europas land opptatt av å forsvare en «regelstyrt verden» og i stedet kritisert og sabotert disse avgjørelsene. For vesten er humanitærretten og folkeretten tydeligvis et politisk virkemiddel som skal brukes mot land og regimer de ikke liker. Det vi ser nå er at det internasjonale rettssystemet på disse områdene er i ferd med å miste all legitimitet, noe som er dypt tragisk.
Innlegget er hentet fra Helis Facebook-side
og gjengitt her med hans tillatelse.
Framheva bilde:
Israels flagg.
Foto: jolorna, Pixabay.
