Klimaindustrien og dets journalister og tilsatte vitenskapsfolk har kommet så langt i sin suksess at det bare er å si ordet «klima», så skjønner alle at det er nok et argument for at årsaken er menneskeskapt klimaendring. Nærmest som en egen grunnlovsbestemmelse.
I The Wall Street Journal 04.12.2025 har Bjørn Lomborg et innlegg om de ensidige klimamediene som skjuler informasjon hva hva som skjer med vær og klima — når det ikke passer inn i medienes ensidige propaganda om menneskeskapte og CO2-skapte klima og vær. Lomborgs utgangspunkt er at de ensidige alarmistiske mediene ikke skriver om det reduserte antallet orkaner trass i at temperaturen stiger.
Av Ove Bengt Berg
Red. Politikus
Lomborg skriver i artikkelen:
En artikkel i New York Times i oktober framhevet orkaner som «svinger bort fra østkysten», og påpekte 12 navngitte stormer så langt, men bare én mindre tropisk storm som så vidt streifet USA. Dette ble framstilt som en velkommen lettelse, og de uteblitte treffene ble tilskrevet atmosfæriske styringsmønstre som Bermuda-høytrykket.
Ikke én gang nevnte artikkelen klimaendringer. Journalistene ser ut til å tro at klimaendringer bare kan forårsake negative utfall. Hvis varmere hav gir stormene mer energi, kunne de ikke også påvirke andre meteorologiske fenomener som førte årets orkaner uskadelig ut på havet?
Ingen kjørte modellene for å sjekke. Ingen professorer stilte opp til sitater.
Dette er ikke et unntak; det er et mønster.
Her er et KI-generert sammendrag av Wall Street Journal-artikkelen 04.12.2025:
Lomborg påpeker at orkanesesongen i Atlanterhavet 2025 avsluttet uten at en eneste orkan traff fastlands-USA – det første slike året siden 2015, til tross for at det i gjennomsnitt kommer rundt to orkan over land årlig. Dette burde vært grunn til feiring eller nysgjerrighet om global oppvarmings rolle, men mediene har møtt det med stillhet.
I motsetning til orkanen Melissa, som rammet Jamaica og Karibia hardt i oktober, ble den raskt knyttet til klimaendringer. Overskrifter og klimaindustriens tradisjonelle studier for alltid å få fram at klimaet endres kun av menneskeskapt oppvarming, gjorde stormen mer sannsynlig og verre, basert på sammenlikninger mellom dagens varmere hav og en hypotetisk førindustriell verden.
Lomborg kritiserer denne ensidige dekningen:
Når stormer treffer hardt, skylder mediene på klimaendringer og siterer eksperter og modeller. Men når stormer uteblir eller svinger uskadelig ut på havet (som i år, takket være atmosfæriske mønstre som Bermuda-høytrykket), nevnes aldri klimaendringer som mulig positiv faktor – til tross for at varmere hav teoretisk kunne påvirke slike mønstre. Ingen modeller kjøres for å undersøke dette, og ingen eksperter siteres.
Dette er et mønster, ikke et unntak: Klimajournalistikk fokuserer selektivt på negative utfall (hetebølger, tørke, intense stormer) og ignorerer eller skjuler positive eller mildnende effekter (f.eks. mildere kuldebølger eller redusert tørke i andre områder).
Lomborg trekker parallellen til Syria, der profilerte politikere som Pete Buttigieg og Bernie Sanders delvis skyldte på klimaendringer for borgerkrigen via tørke – uten å nevne andre årsaker eller at klimaendringer kan redusere tørke i sårbare land som Guinea, Sierra Leone, Mali og Burkina Faso.
For å få et mer nyansert bilde anbefaler Lomborg å bruke bredere mål som Accumulated Cyclone Energy (ACE), som integrerer antall, styrke og varighet på alle tropiske stormer. I 2025 var ACE i Nord-Atlanteren 9 % over normalen, men globalt på den nordlige halvkule var den 19 % under normalen, og andre havbassenger hadde under-normal aktivitet.
Konklusjonen er at selektiv utplukking av de eksemplene som passer med den på forhånd vedtatte konklusjonen av dårlige nyheter, skaper frykt fremfor innsikt, undergraver tilliten til klimavitenskapen og hindrer smarte tiltak – som bedre byggeforskrifter – som faktisk redder liv og eiendom uavhengig av klimaendringer. En mer balansert og nøktern tilnærming er nødvendig.
Framheva bilde:
Orkanen Catarina
26.03.2004
Foto: NASA
