Ingen forhandlinger, ingen realisme.
Betingelsesløs kapitulasjon?
EU-motangrep mot Russland?

Del:

19.12.2025 la Glenn Diesen ut en samtale mellom John J. Mearsheimer, Alexander Mercouris og seg sjøl om situasjonen i Ukrainakrigen. Glenn Diesen legger ut en ny samtale nesten hver dag med kjente internasjonale analytikere, mens han i Norge, Peer Gynts hjemland, regnes som en nullitet som «egentlig» burde mista jobben. Emnet for dagens innslag var om fraværet av diplomati og følgen av det, en permanent krig.
Samtalen var ikke mulig å transkribere  så det som skrives her er en subjektiv oppfatning av den nåværende situasjonen i Ukrainakrigen med utgangspunkt i You Tube-innslaget. For dere som har tid, lytt gjerne på hele innslaget.

Av Ove Bengt Berg

De tre mente at det ikke skjedde noen forhandlinger i det hele tatt. Og Trumps megler Steve Witkoff med Trumps svigersønn reiser bare fram og tilbake med forslaget til den de snakka sist med, uten at de kommer ett skritt videre. Europa nekter å møte Putin eller russiske representanter. Europa enser ikke den russiske standpunktene. Europa har bare en oppgave og de enser ingen annet enn en total militær seier for Vesten. Det som var USAs krig, er nå blitt Europas krig, men uten soldater foreløpig.

Mearsheimer og Mercouris mente det var ganske uvanlig å drive forhandlinger uten å ha et eneste krav å fire på, og uten å ta hensyn til hva Russland krever. Det er også interessant at det i april 2022 var forhandla fram en avtale som Russland aksepterte, men ikke Bidens USA. Hadde den avtalen vært undertegna hadde en spart alle ofrene så langt. Men da ville USA fullføre planen sin på vei mot Kina, ved å ødelegge Russland.

Forhandlingene består i at Witkoff reiser og fram og tilbake med papirer, og at det finnes ikke punkter der det er mulig å nærme seg. En forhandler ikke ut fra motpartens posisjon, en tar bare hensyn til egne krav. Det vil si at det ikke er reelle forhandlinger. Heller ikke Trump griper inn.

Russlands krav har vært klart helt fra 2008: Ikke NATO-medlemskap. Mearsheimer mente at når en en gang ser tilbake på krigen, ville vedtaket i München i april 2008 om å tilby Ukraina NATO-medlemskap, være det som blir sett på som utløste hele krigen. Å nekte å akseptere at Russland mente og mener alvor med å si at NATO-medlemskap og opprustinga av Ukraina sees på som en trussel mot sjølve Russlands eksistens, er en viktig årsak til dagens konflikt. Ettersom EU-Europa nå har tatt ledelsen i krigen og gjort den til EU-Europas krig er det samtidig uten det som Merkel pekte på: Det finnes ikke et ryggegir i EU-Europas opptrapping.

Trumps posisjon blei også diskutert. Han er mye fram og tilbake uten en klar linje. Det har nok også med at han i virkeligheten er omgitt av neo-konservative som har stor innflytelse blant republikanerne. Rubio hører nok til dem, og flere i Senatet, og Trump og Vance står kanskje aleine blant republikanerne, i den grad Trump har et klart syn, om at dette er en krig USA vil ut av og ikke vil ha noe å gjøre med. Han kan heller tenke seg et økonomisk samarbeid med Russland.

Det blei også hevda at krigens utvikling også var et produkt av ei djupere europeisk krise. EU-Europas framtid er meget dyster, med økonomisk og politisk tilbakegang. EU er i en djup krise, blei det hevda. Krigen skjerper alle interne EU-konflikter. Alle kan jo se at de interne konfliktene blir bare mer og mer uforsonlig. Kan det ikke bygges samarbeid nå, kan det heller ikke når konfliktene blir enda mer skjerpa. USA har økonomisk oppsving, ikke EU. Nå forgjelder EU seg voldsomt i tillegg med pengene som de låner til Ukrainas fortsatt tapte krig. Dette er penger som de ikke får igjen, ikke ett øre. Alt vil forsvinne i gjørma på slagmarken og legge enda større byrder på folk når disse pengene uansett må betales tilbake til utlånerne. Ikke bare folk blir belasta, men fordi alt næringsliv rammes vil det bli en dobbelt belastning for folk av denne krigen. Foruten at det kan bli en krig i Europa, særlig hvis atomvåpen blir tatt i bruk.

Mearsheimer nevnte også ett fortrinn som USA har som ikke Europa har. USA har erfaring bygge landet med å skaffe seg nye innbyggere som både har kvalifikasjoner ved ankomst og blir integrert inn i samfunnet, i den felles smeltedigelsen. Det gjør ikke Europa. Europa henter uegna innvandrere og tar dem ikke inn i samfunnet, men lar dem være upåvirka av de europeiske samfunnene i parallellsamfunn for at universitets- og journalistsjiktet skal  ha noe mangfoldig å se på. Det artige mangfoldet blir i stedet en belastning for de europeiske landa.

Det er ingen realisme verken i at Russland vil godta 800 000 soldater i Ukraina, eller at EU-Europa vil klare å mobilisere så mange. Det hjelper ikke bare med penger, det mangler våpen og det tar tid å produsere dem og trene opp soldater.

Det er ingenting som tyder på at ikke krigen fortsetter som nå. EU-Europa vil ikke godta ett eneste av Russlands krav. Bare total seier, er den eneste mulige tenkte politikken. EU-Europa skal vel ha fortsatt erobre Krim?

Og disse helt urealistiske maksimale kravene til Merz og co, er Russland klar over. På møtet i den russiske forsvarskomiteen nå nettopp, var det et krav om at en militær seier ikke må forhandles bort. Den har kosta for mye blod til nå. Og jo mer frontene skjerpes og jo lenger Russland maler seg framover, så blei det i samtalen hevda at Russland da ikke kom til å gi seg før Odessa var tatt og Ukraina for all framtid var avskjært fra Svartehavet.

Det kan bli en veldig eskalering av krigen. Mearsheimer har gjort et poeng av at det aldri skjedde under den kalde krigen at en representant for en stormakt angrep og gikk inn i en annens stormakts territorium. Men det skjedde i 2024, da Ukraina gikk inn i Russland og holdt Kursk noen måneder. Den politiske virkninga av det angrepet og den okkupasjonen har større betydning enn noen «eksperter» på Forsvarets forskningsinstitutt skjønner den politiske rekkevidden av. I tillegg kommer alle angrepene på flyene langt inne i Russland, helt øst, som skulle bære atomvåpen. Det er ikke mye nåde Ukraina og EU-Europa kan vente seg fra den såra bjørnen.

For å unngå et nederlag i Ukraina, er det ikke helt utenkelig at EU-Europa kan bruke Frankrikes og Storbritannias atomvåpen mot Russland. Dette er den moralske 68-generasjonen som er som bortskjemte skrikerunger som er vant til å få det som de vil, «rettferdighet», uten å yte noe som helst. Disse leiker med ilden som unger. Og Europas folk blir ikke spurt om å gå til krig, for vi har jo demokrati? Norge er jo proppfull av allverdens eksperter som hentes inn fra fortau og intellektuelle varmestuer for å si det krigshisserne i redaksjonene vil høre og skrive om.

Tyskland har starta to verdenskriger, og tapt dem begge. Er alle gode ting tre? Tyskland ligger godt an til å starte en ny verdensomfattende krig, og det er vel lite som tyder på at Tyskland kan vinne den tredje verdenskrigen heller. Det er en gjeng svært lite stridsdyktige soldater dynka i multikulturalisme og wokekultur som Tyskland kan mobilisere. De tapte i Stalingrad med bedre utrusta og trente soldater enn dagens anarkistdemonstranter.

De tre var også inne på det om hva som ville skje etter et totalt militært nederlag og en ensidig russisk diktert fredsavtale. Vil EU-Europa og mulige neokonservative ved makta etter Trump sørge for at det nye territoriet Ukraina må gi fra seg, vil bli intiert av pågående lavnivå sabotasje, motstand og ustabilitet? Det blir å spå i en situasjon det er vanskelig å se for seg, men mulig er det å tenke seg. De økonomiske konfliktene i kapitalismen med fall i produksjonen og kapitalakkumulasjonen øke muligheter for hestene bil bite når krybba blir tom.

Hovedaktørene vil sannsynligvis ha nok med å slikke sine sår og løse alle de enorme etterkrigsoppgavene med manglende penger til gjenoppbygging. Kanskje det blir kinesisk «Mao-hjelp» som den nye Marshallhjelpen for å bygge opp igjen Ukraina og deler av Russland?

Framheva bilde:
Skjermdump fra
Diesens You Tube-sending.

 

Du kan få nye innlegg
fra Politikus gratis tilsendt 
hvis du fyller ut epostadr under: