«1984» nærmer seg

Statens nei til hun, han,
mannlig og kvinnelig kjønnsorgan:
Et autoritært tiltak

Del:

Kulturdepartementet har bedt Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet utarbeide regler for hvordan offentlig tilsatte skal omtale andre mennesker. Nå er det ikke bare hva vi kan ha som pålegg på brødet staten skal gripe inn i, men at det også er ord som er skadelige ved at de muligens kan krenke noen og som staten derfor vil motrarbeide bruken av. Foreløpig bare som råd til noen offentlige tilsatte, men åpenbart som en normgivende kommende regel for alle i neste skritt.
Viktigere enn de konkrete alminnelige norske orda som nå skal fases ut, er at dette bekrefter at det pågår en autoritær statlig utvikling, et varsel om at det flere fascistisk prega tiltak på tur. Det ligger i tidsånden, som riktignok møter motbør, men som ikke har nådd styringseliten ennå.
Det er sjølve eksistensen av kjønn som regjeringa bruker statsmakta på å gå til kamp mot nå. Åpenbart på vegne av en aggressiv og mektig organisasjon, FRI. Den moralske drømmen om å finne fram til alle stakkarer for å hjelpe dem og for å føle godhet, er også viktig. Særlig for staten?
Fra hvilke land henter regjeringa inspirasjon for sånne tiltak som å forby ord? Særlig så grunnleggende viktige ord?

Av Ove Bengt Berg

I den utsendte høringa presiseres det at forslaget, om det gjennomføres er råd, og at det ikke skal være et generelt landsomfattende forbud for alle innbyggere i enhver privat samtale mot å bruke ord som hun, han, kvinnelig og mannlig kjønnsorgan. Vel og bra. Men konsekvensene og ønskene fra dem som har foreslått dette, er sjølsagt at disse uønska ordene for offentlig ansatte skal bidra til at ordene skal vekk fra all samtale i enhver sammenheng. Det er det jo spor av allerede, de mektige minoritetene er på hugget. Og alle partiene utenom Frp jubler vel og det politiske Norge samles?

I beste fall er dette statlig detaljert barnehagementalitet. Som om utdanna sosionomer og liknende og seniorkonsulenter ingenting kan og må ha daglige detaljanvisninger fra kulturministeren på vegne av statsministeren.

Det er jo også en nedvurdering av offentlig ansatte at de ikke følger forutsetningen om å være folkets tjenere og ikke er folkets herrer. Det forutsettes at de stats- og kommuneansatte ingenting kan og ingenting har lært, og derfor forstår så lite at de trenger detaljrettleiing. Hva har vi utdanningsinstitusjoner for? Skal teskjeen holdes i venstre eller høyre hånd? Har regjeringa svaret? Har vi glemt de skeivhendte? Hvorfor skal de diskrimineres?

Er lærerne, vegarbeiderne og foreleserne på universitetene oppmerksom på alle minoriteter som kan sitte der og bli lei seg for at majoriteten finnes? På 1960-tallet var det en foreleser i psykologi på Universitetet i Oslo som brukte et forferdelig støtende ord som «hestkuk» som noen hadde sagt om andre. Uten å bli avsatt og fengsla. Daværende regjeringer godtok det uten at Norge gikk under.

Kulturministeren sendte oppdraget til familiedirektoratet som sendte det videre til Bufetat, antatt med Departementenes servicetjeneste uten betydelige transportutgifter. KI-enheten SuperGrok forsvarer Bufdir på denne måten:

Bufdir anbefaler å starte med kjønnsnøytrale ord i samtaler eller når man henvender seg til grupper (f.eks. i undervisning eller veiledning). Eksempler inkluderer:
Bruke «barn», «ungdom» eller «tenåring» i stedet for «gutt» eller «jente».
Bruke «forelder» eller «foresatt» i stedet for «mor» og «far».
Unngå uttrykk som «mannlig kjønnsorgan» eller «kvinnelig kjønnsorgan», da de ikke regnes som fullt inkluderende.

Dette er egentlig et forsøk på å oppheve virkeligheten med beskyttende begrunnelse. De antatte «ofrene» og de «diskriminerte» skal innbilles at alle andre er som dem, at de er normalen. Det er som å gå ut på tur i regnvær og tro at du går i sol. At virkeligheten er sånn som vi ønsker at den skal være. Er du annerledes enn flertallet, normalen, mye eller lite, så kommer du best ut av at du veit at du er annerledes.

Hele dette «Å, stakkars liten», «vi må beskytte deg»-kulturen med statlig detaljinngripen i alle personers bruk av ord nårsomhelst hvorsomhelst, er mye mer diskriminerende og nedlatende enn å få vite at det både finnes mannlige og kvinnelige kjønnsorganer, og bare de to. Er dette egentlig bare et tiltak for å skape arbeid for dem som lever av inntekter av at det finnes stakkarar som jeg må hjelpe? Og for FRI å få sjanse til å bruke enda mer makt? Eller er det på oppdrag fra NRK-tv-sporten?

Dette brukes det altså innkrevde skattepenger, bompenger og merverdiavgift til å gjennomføre, mens skoler nedlegges i nærmiljøer. Det er nesten som en tenker at det er gunstig med støtten der staten gir avkall på 49 milliarder kroner i året for å få folk til å kjøpe elbil, for da får vi kanskje ikke råd til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet? Og kanskje ikke en gang Kulturdepartementet?

Det er kanskje dette forbudet av de snart unevnelige orda at Ap med støtte fra MDG-Høyre skal vinne neste valg med?

Det viktigst med dette tiltaket, er likevel: «1984» blinker stadig kraftigere.

Framheva bilde:
Foto:iStock.

Du kan få nye innlegg
fra Politikus gratis tilsendt 
hvis du fyller ut epostadr under: