Finnes det eliter? De som påstås å være i eliter, benekter både at eliter finnes og at de sjøl er noen elite. Historieprofessor Christopher Lasch mente i ei bok fra 1995 at demokratiet er trua av elitene. «De kontrollerer de internasjonale pengestrømmene, de håndterer kulturindustrien og avgjør i større og større grad den offentlige debatten.»* Den norskætta amerikanske statsviteren Robert A. Dahl kan forståes som at ingen har mer makt enn andre. Statsviteren Øyvind Østerud oppsummerte at «Forestillingen om folket mot de mektige, massen mot eliten, hører hjemme i en radikal-liberal tradisjon. Den bygger på andre forutsetninger enn f. eks. marxistisk klasseanalyse, hvor grunnlaget for politisk kontroll er stilling i arbeidslivet.»** Robert Michels konstaterte i 1911 at ethvert organisert samfunn nødvendigvis ville bli styrt av en elite. C. Wright Mills fant eliten der samfunnets kommandoposter finnes, i institusjonell posisjon. De som bemannet topp-posisjoner i næringslivet, byråkratiet og i forsvaret, der potensiell makt er like viktig som faktisk maktbruk.
Henrik Dahl i Danmark er utdanna sosiolog og har representert Liberal Alliance på Folketinget fra 2015 til 2024, og sitter nå i Europaparlamentet for perioden 2024-2029. Liberal Alliance er et parti for fri markedsøkonomi, lavere skatter og med vekt på personlig frihet. Henrik Dahl tenderer internasjonalt i realistisk retning, og er opptatt av at Europa sjøl har spilt seg irrelevant i global sammenheng.
Dette innlegget ble lagt ut på hans Facebook-side 16.11.2025 og er gjengitt her med hans tillatelse.
Red., Politikus
Henrik Dahl:
«Den politiske eliten»
Jeg er veldig opptatt av konseptet «den politiske eliten».
Dette henger sammen med min oppfatning av at den massive legitimitetskrisen som har rammet den politiske sfæren i en lang rekke land i Vesten er provosert av den politiske eliten.
Dette er de som har trumfet gjennom et bredt spekter av politikk som knapt er flertall noe sted:
- Åpne grenser.
- Masseinnvandring fra Storm Midtøsten.
- Massiv sosial transformasjon basert på behovet for «grønn omstilling».
- Opphør av tradisjonelle yrker.
- Og selvfølgelig: Massive mengder wokeess og annen «venstreliberalisme» som ikke hører hjemme i et klassisk liberalt univers.
Og ved å traske dette gjennom har du skapt en «høyrepopulisme», du åpenbart ikke kan se ditt eget ansvar for. Men postulatorer har dukket opp ut av det blå.
Men selv om konseptet elite er lett å forstå intuitivt, er det vanskelig å definere.
Jeg tror det er musikk i å si at «eliten» er et løst nettverk holdt sammen av det Bourdieu kalte et habitat.
Nettverket består av beslutningstakere og medlemmer av sentraladministrasjonen, store organisasjoner, media, frivillige organisasjoner og forskningsinstitusjoner.
Vanen medlemmene har er en moralsk og moraliserende vane hvor poenget er at det rett og slett er umoralsk å tro på noe annet enn det eliten tror.
Det er et smart trekk. Fordi det betyr at data og logiske argumenter som motsier eliten alltid kan avvises med begrunnelsen at slike data er umoralsk.
Hvordan systemet fungerer, ser du for eksempel i Europaparlamentet. Her vil for eksempel venstrepartiene diskutere økningen i vold mot kvinner. På den annen side vil de dekke over dataene med tabu, som viser hvor økningen kommer fra: Innvandrere fra stridighetene i Midtøsten.
Dette er et perfekt eksempel på moralisme som et instrument for undertrykkelse og kontroll.
Et annet eksempel: Den tyske kansleren (Merz) sier at innvandring fra stridighetene i Midtøsten har endret gatescenen i Tyskland. Man må være blind for å ikke kunne se – men utsagnet (og en masse relevante eksempler) druknes av moraliserende tirader i media. Med en stor del av eliten som avsender.
Den stadig moraliserende eliten er for tida den største trusselen mot Europa og det største hinderet for samling og framgang over hele kontinentet.
Selvfølgelig spør du deg selv: Er jeg en del av den moraliserende eliten?
Ja, det gjør du. Hvis du kan svare ja til minst åtte av følgende ti utsagn:
1. En gang har man trodd at Giddens var verdens beste sosiolog. Et faktum vi bare kan overse pga dårlige karakterer på videregående.
2. Vi burde på et tidspunkt trodd at Barack Obama uten tvil var USAs største president.
3. På et tidspunkt har du trodd at Angela Merkel var den største tyske kansleren siden Bismarck.
4. På et tidspunkt mente du at land med McDonalds aldri ville gå til krig med hverandre.
5. Du mener fortsatt at FN — til tross for sine feil — er uunnværlig for å sikre verdensfreden og menneskehetens utvikling.
6. Vi har på et tidspunkt trodd at migrasjon ikke bare handler om å vise hvem vi er — men også er det eneste som gir økonomisk mening.
7. Vi mener at den grønne omstillingen av EU ikke bare redder klimaet, men også gir oss et økonomisk eventyr som venter på å bli en realitet.
8. Du tror at høyrepopulisme har sin opprinnelse i mangel på utdanning og utdanning.
9. Du tror mer utdanning vil løse de politiske spenningene og den politiske splittelsen i Europa.
10. Innerst inne mener vi at nasjonalstaten er en nostalgisk nysgjerrighet, ikke et skikkelig rammeverk for en kompleks verden.
Oversetting og uthevinger av Politikus.
* Fra teksten på omslaget av boka.
** Ø. Østerud: Innføring i politisk analyse, 2017.
Framheva bilde:
KI-generert av SuperGrok


