Det danske lokalvalget 18.11.2025 fikk liten oppmerksomhet i Norge. Det interessante var at det danske sosialdemokratiet ble som de fleste andre sosialdemokratiske partiene i Europa et parti med tapende oppslutning. Valget førte til at sosialdemokratene mista makta i 87 av 98 kommuner, betydelig verre enn meningsmålingene hadde forutsatt.
Sosialdemokratenes tilbakegang i Danmark er interessant fordi partileder Mette Fredriksen ved siste Folketingsvalg i 2022 valgte å danne en regjering sammen med to høyrepartier. At Mette Fredriksen har prøvd å ta en mindre lederrolle i EU-Europa som et ekstra krigshissig land mot Russland, har ikke fenga danskene.
Enhedsliten utropte seg før valget stolt som seierherren i København, men partiet gikk tilbake i valget sammenlikna med meningsmålingene, og det ble et såkalt borgerlig flertall i København.
Av Ove Bengt Berg, red.
Kunstig intelligens fra X, SuperGrok, svarer på spørsmål:
Det danske Socialdemokratiet (S) opplevde en markant tilbakegang i kommunalvalget 2025, til tross for at partiet beholdt posisjonen som det største på landsplan. Nasjonalt falt stemmeandelen fra 28,4 prosent i 2021 til 23,2 prosent – en nedgang på 5,2 prosentpoeng – og partiet mistet 156 mandater, ned til totalt 599. Dette representerer en brei tilbagegang over hele landet, særlig i tradisjonelle S-festninger i Jylland og provinsbyer, drevet av høyere valgdeltakelse (69,2 prosent) og framgang for partier som Venstre, De Konservative og SF.I hovedsak gikk S tilbake, med tap i de fleste kommuner og en samlet svekkelse som utfordrer partiets dominans. Tilbakegangen var ikke lik over hele landet, men konsentrert i områder med sterk S-tradisjon, noe som forsterker inntrykket av en trend mot en svekking av oppslutning fra kjernevelgere.
Valget førte til at sosialdemokratene mista makta i 87 av 98 kommuner, betydelig verre enn meningsmålingene hadde forutsatt. Sosialdemokratene tapte rundt 10 prosentpoeng i flere kommuner både på Jylland og på Sjælland, et par steder hele 30 prosenpoeng. Årsakene til tap av kjernevelgere i distriktene er at S har forlatt sine kjerneverdier og blitt for elitært og arrogant. Det er jo også et resultat av Mette Fredriksens bevisste valg med samarbeid med markante høyreorienterte politikere. Følgende regnes som den viktigste grunnen til tilbakegang: Partiet har i for stor grad prioritert «kuler og krutt» (forsvar, Ukraina-støtte og militære investeringer) på bekostning av velferd og hverdagsbekymringer som eldreomsorg og prisnivå.»
Den breie sentrumsregjeringa med Venstre (V) og Moderaterne (M) har tynna ut sosialdemokratenes sosiale profil. det er innført kontanthjelpsreform som senka sosialhjelp betydelig for å «gjøre det lønnsomt å jobbe», men det har bare ført til at mange ikke har kunent betale husleier og har endt på gata. det mangler betydelig med midler til å heve de sosiale ytelsene så de hindrer den sosiale nøden. Både offentlige instanser og organisasjoner som Røde Kors melder om en økning på litt over 10 prosent, og det gjøres ekstra innsats av komunene for å motvirke utkastelseser.
Lokale partitopper støtter opp om å beholde Danmarks ledende rolle som krigshisser i Europa, men legge tydeligere vekt på sosiale velferdsspørsmål og kanskjke revurdere regjeringssamarbeidet med med de to markante høyrepartiene. mette Fredriksen setter sin lit til at paritet tidligere har reist seg fra tilbakegang. Men nå er det andre tider, og sosialdemokratenes balanserolle mellom høyre- og venstre er ikke lenger troverdig i Europa.
Enhetslista — Rødts drømmeparti å kopiere
SuperGrok:
Enhetslista (EL) opplevde ei blanda utvikling i det danske kommunalvalget 18. november 2025. Nasjonalt sett gikk partiet framover og styrka sin posisjon som et relevant venstrefløyparti, med en stemmeandel på rundt 7,8 prosent – en økning på 1,3 prosentpoeng fra 6,5 prosent i 2021. Dette ga EL flere mandater totalt (ca. 250 nasjonalt, opp fra 200), og partiet vant fram i mange mindre bykommuner der de satte inn ressurser i lokal kampanje. Til tross for dette var framgangen begrenset i de største byene, inkludert København, der EL gikk tilbake og mistet terreng til konkurrenter som Socialistisk Folkeparti (SF).
SFs framgang på 6,9 prosentpoeng kom delvis på bekostning av EL, da begge partiene konkurrerte om de samme velgergruppene – progressive, urbane velgere misfornøyde med sosialdemokratenes regjeringskurs. SFhadde noen mer karismatiske kandidater, mens EL ble oppfattet som mer radikalt og mindre pragmatisk.
Enhetslista blei utsatt for ei svertekampanje fra sosialdemokratene i København, det kan ha hatt betydning. EL har hatt for få valgmedarbeidere til å snakke med folk på gatene, sier partilederne sjøl. De står sterkt på sosiale medier, men har ikke folk nok til å treffe velgerne på gata.
