Ukene har gått, men etter meningsmålingene å dømme, har tida ikke lega alle sår. Ap synker stadig på meningsmålingene etter valget. For løftebrudd? For løgn?
Eller for surr og rot som vi ikke forventer av dem med spiss lederkompetanse i Norge? Blant velgere flest sikkert en blanding.
Det som er et faktum er at situasjonen Ap har kommet i er skapt av dem sjøl, uten noen form for «press mot ballfører». De har løst situasjonen de har skapt dårligere enn de fleste unger i en barnehage ville klart.
Hvordan er det mulig med landets fremste organisasjonsekspertise til disposisjon, deres nære samarbeid med lobbyorganisasjonen Kruse Larsen? Kunne ikke Støre spurt statsviterprofessorene — er det tusener av dem? —om hjelp?
Hovedstrømsmediene forsvarte først Aps løftebrudd, før de skjønte betydninga av protestene landet rundt, særlig fra lokale Ap-ledere.
Av Ove Bengt Berg
Redaktør Politikus
Den lokale motstanden
vekte hovedstrømsmediene
Den rundtomvirrende og surrende Ap-eliten hadde igjen støtte av hovedstrømsmediene. NRK, VG, Aftenposten og Dagbladet var på Støres og Stoltenbergs side: Distrikter har vi ikke råd til! Det var den lokale motstanden fra ledende Ap-politikere landet landet rundt, i Finnmark og på Vestlandet som brøyta seg fram gjennom de sosiale mediene som Faktisk.no foreløpig ikke har fått forbudt, som gjorde at NRK, VG og Aftenposten — Aps viktigste medier — begynte å informere om de brutte valgløftene. Og så begynte det klassiske forsvaret: Det var ikke lovet, det var feil politikk å love dette, vi har ikke råd, og hele den tradisjonelle «fra skanse til skanse-forklaringa» som Kruse Larsen er så god på å forklare at ikke skal brukes. Støre/Stoltenberg (Store Stoltenberg?) virra som en elefant…
Tidslinja,
basert på SuperGrok (KI).
Budsjettet lagt fram offentlig 15.10 kl 10. Landets mest lojale medier får tilgang til budsjettet vanligvis mellom 24-48 timer før budsjettet legges fram.
15.-16. oktober
SuperGrok: AP-ordførere i Finnmark og distrikter protesterer i innlegg på Facebook. «NRK og Aftenposten rapporterer faktabasert om kuttene 16.–17. oktober, men uten sterk kritikk. Fokus på «prioriteringer» i stramt budsjett.»
17.-19. oktober
«Christian Vestre beklager i VG-intervju: «Det ble feil – burde snakket om «rimelige priser» i stedet.»» Altså at det ikke var gjort noen politisk feil fra Aps side. Flere dager etter at løftebruddet blei avslørt. «I disse dagene var det tusenvis av delinger på sosiale medier». Samtidig begynner hovedstrømsmediene (HSM) å forstå at dette er en sak som de politiske journalistene i byboblene bør snakke om. «HSM våkner: VG avslører Ap-slettet side og Vestre-video (17. okt). Dagbladet, Aftenposten og NRK følger opp med artikler om «bråk» og «beklagelser»(18.–19. okt). Khrono og Dagsavisen dekker studielånseffekten.»
Under disse dagene har Senterpartiets leder T. S. Vedum krevd at Ap skriftlig trekker tilbake kanselleringa av valgløftene, og at løftene om ferge og studiestøtte skulle tilbake i statsbudsjettet før forhandlingene, det vil si ikke noe forhandlingstema i budsjettet. Trond Giske kom fra mørket og krevde at Ap snudde i valhløftesaka.
20.-21.oktober: Hastemøte i Ap og reverserer kutta. Etter en arbeidsuke. «(VG, Aftenposten, Dagbladet, NRK, TV 2, E24) rapporterer om snuoperasjonen som skjedde «etter sterk kritikk». Lederkommentarer i Dagbladet («for mye lurifakseri») og Finansavisen («løy så det lynte»).
Dette er gjengitt etter spørsmål til SuperGrok. Det er krevde å få bekrefta hver detalj i SuperGrok sitt svar. Men SuperGrok har hatt tilgang til kilder som de færreste andre, så jeg mener det er trygt å legge påstandene til grunn. De virker svært så sannsynlige. Følgende oppsummerende analyse av Super Grok er heller ikke så dum:
Sosiale medier er «først ute» med å ramme det som løftebrudd, mens hovedstrømsmediene fulgte etter for å dekke opptrapping.
Hvem tok det opp på sosiale medier? Primært distrikts-Ap-ordførere (f.eks. i Finnmark, Trøndelag, Vestland) og Sp-politikere som Vedum. Lokale Facebook-sider og X-brukere spredte videoer og intervjuer, med fokus på hvordan velgere følte seg lurt. Ikke én stor «influenser»-kampanje, men grunnplansopprør fra berørte.
Hvorfor snudde hovedstrømsmediene seg? Presset fra Sp (boykott-trussel) og internt Ap-opprør gjorde saken uunngåelig. Medier som VG og Dagbladet, som ofte er kritiske til Ap, grep sjansen for scoops (f.eks. en brått sletta Ap-side). Til slutt førte det til at Ap måtte beklage og snu for å redde budsjettforhandlinger.
Saken illustrerer en klassisk dynamikk i norsk politikk: Sosiale medier forsterker lokale gnisninger til nasjonal krise, og HSM dekker det når det blir «nyttbart».
Så kvalifiserte,
og så hjelpesløse,
hvorfor?
Det kan være så enkelt som at de ikke hadde våkna etter valget. Ap-lederne hadde kanskje sett for seg et nederlag som kunne gitt dem helt andre lukurative utenlandsjobber enn en kjedelig traktorjobb i Norges regjering? Eller igjen å måtte forholde seg til «den tradisjonelle sutringa fra distriktene» som ikke skjønner nødvendigheten av EU? Hovedstrømsmediene synes jo det er helt på sin plass at utkanten ikke skulle sluke statsbudsjettet med veger og tunneller når de bilkjørende på Fornebu trenger 30 milliarder til en t-banetunnell.
Er ett tilfelle representativt
for alle saker?
Ett eneste tilfelle, eksempel, kan ikke brukes som forklaring på at sånn behandles alle andre saker også. Men alle enkeltsaker, enkelthendinger og politiske prosesser har noe generelt i seg, i hver eneste sak. Tilsvarende en blodråpe som har helt lik sammensetning som helheten, 5 liter blod.
Det er de som behandler politiske spørsmål smart, taktisk og strategisk lurt, som også har surra og rota i denne saka. Det viser derfor et svakhetstegn at den amatørmessige sløve behandlinga av de brutte valgløftene også må ha et grunnlag, i en eller annen grad, i den generelle saksbehandlinga i partiet. Som i forsvarsspørsmål, bruk om penger i utlandet, mer plaging av folk på grunn av klima? Vi veit ikke hvilke. Er det sannsynlig at de samme lederne som behandler alle de viktige politiske sakene i partiet skal ha behandla denne saka på en fullstendig annerledes måte enn alle de andre sakene de behandler? Det har, som juristene sier, «formodningen mot seg».
Sånn vil et forfall vise seg
Kanskje blåser stormen over. Mektige mediekrfter støtter Ap-ledelsen. Arbeiderpartiet i Norge er nærmest som en statsinstitusjon å regne, ikke bare økonomisk. Ap faller ikke brått. Ellers i Europa er sosialdemokratene usnubart på pinefull veg nedover — enda de gjorde det de kunne for å legge seg under de økonomiske høyrekreftene.
Håndteringa av valgløftesaka passer inn i den dystre historiske utviklinga av et parti som tilfreds har tatt plass i en lukka politisk eliteboble der distriktene i Norge ikke finnes. Og vel heller ikke den norske nasjonen?
Framheva bilde:
Foto: Albina Gavrilovic,
iStock
