Det nærmer seg enda en ny klimakonferanse. En konferanse som ikke domineres av stater som har beslutningsrett, men av verdensomreisende ofte statsbetalte mer eller mindre ekstreme aktivister. Nå sprer desperasjonen seg for resulatet av dette årets konferanse. Som et eksempel på denne desperasjonen gir jeg ordet til filosof Arne Johan Vetlesen:
De som varsler om stadig økende klimakatastrofer møter økende motstand verden over. Deres pengeinnkreving møter også stor motstand. Da må de rope enda høyere med enda verre dommedag. Et eksempel på denne desperasjonen er den aktivistiske statslønna filosofen Arne Johan Vetlesen. I et innlegg på Harvest Magazin 21.11.2024 skriver Vetlesen at alle som ikke tror på påstandene om CO2 sin dødelige virkning for klimakatastrofer, er like ignorante som dem som godtok at jødene blei brent i konsentrasjonsleirene. Vetlesen skremmer og truer oss med en sammenlikning han finner treffende:
I over to år ankom de endeløse togene med kuvogner fulle av mennesker som skulle gasses i hjel. Røyken fra krematoriet var godt synlig mot himmelen, og stanken var forferdelig, især på varme sommerdager.
At disse realitetene – endringene i naturen vi er del av og avhengig av – rykker stadig nærmere, er en vekker, og som sådan ubehagelig – ikke helt ulikt hvordan røyken fra krematoriene vekket ubehag.
Er dette en akseptabel sammenlikning å komme med i den offentlige samtalen? Finnes det ingen i «de redaktørstyrte» mediene som kan si at dette er laangt over grensa?
Av Ove Bengt Berg
Red. Politikus
Det er i tidsskriftet Harvest Magazin at den den statsbetalte filosofen og ikke-valgte politikeren Arne Johan Vetlesen 21.11.2024 trekker inn de som ignorerte stanken fra krematoriene der jødene blei brent og sammenlikner dem med de som ikke reagerer som Vetlesen ønsker mot hans klimaspådommer. Det er et helt utrolig og ufattelig utsagn og sammenlikning som en statsansatt i Norge kan komme med, og slippe unna med.
Vetlesen er av dem som gjør krav på å ha sett lyset. Han er en av Klassekampens utvalgte helter som skribent for å varsle om dommedag og verdens undergang «om ikke …». Vetlesen har forstått så mye at han ikke kan vente på folkelig og demokratisk oppslutning om sitt syn. Det må handles nå, med en gang, som om han sier «vi som har skjønt det».
Hele premisset for Vetlesens sammenlikning av nazistene og dem som er uenig med han om de påståtte kommende klimakatastrofene, er helt feil. Rapportene fra FNs klimapanel, IPCC, støtter ikke hans påstand. Vetlesen påstår at vi har mer ekstremvær som beviser en eksistensiell krise, mens det i IPCC rapportene står at vi ikke har mer ekstremvær enn tidligere.
Vetlesen støtter Extinction Rebellion om at alt samfunnsliv som saboteres kan, må saboteres. Uansett relevans med klima. Vetlesen er tilhenger av en internasjonal regjering som overstyrer den politikken Stortinget og internasjonale organer måtte velge. En regjering utnevnt «av oss som har skjønt det.» For alternativet er som han hevder: «røyken fra krematoriene.»
Jon Naustdalslid la ut en kommentar om Vetlesens artikkel på et kjent sosialt nettsted, og ble imøtegått av en som er enig med Vetlesen med at Naustdalslid hadde vranglest den omtalte artikkelen. Til det svarte Naustdalslid:
Det trur eg nok ikkje. Er har lese Vetlesens tekst ekstra grundig, og teksten blir verre og verre for kvar gong eg les han:
«At disse realitetene – endringene i naturen vi er del av og avhengig av – rykker stadig nærmere, er en vekker, og som sådan ubehagelig – ikke helt ulikt hvordan røyken fra krematoriene vekket ubehag.»
Ei slik jamføring ville vore meinigslaus dersom ikkje «disse realitetene», dvs den klima- og miljøtrusselen han referer til, var like alvorleg som Holocaust. Dei klimavarsla vi ser, som flaumar og hauststormar, er påstått å kunne samanliknast med «røyken fra krematotoria» i Treblinka. Dette meiner eg er ei grov bagatellisering av jødeutryddingane under Andre verdskrigen.
I den samme tråden kommenterer Hans Ebbing:
Forstår ikkje samanlikninga mellom «endringene i naturen» og «røyken fra krematoriene».
«Det «opplyste» despoti»
Jon Naustdalslid har skrivi boka Klimatrusselen, Krise for demokratiet. Ei bok ingen norske forlag ville utgi. På Politikus er det lagt ut en generell anmeldelse med tittel Klimakamp — bare gjennom diktatur, om natur bare er vakker og en tredje artikkel om hans siste kapittel om drømmen om paradiset der den eneste løsninga er en verdensdespot.
Bernt Hagtvet minner oss om at «økologisk bevissthet og naturkjærlighet inngikk som definerende elementer i den tyske nasjonalsosialismen. Dette skyldes bl.a. en naturfilosofi som anså naturen som beåndet».
Drømmen om og tanken om behovet for en despot, har solide røtter i miljøbevegelsen, delvis forløperen til dagens klimaalarmister, skriver Naustdalslid om. I et innlegg på Samtiden skriver Naustdalslid:
Det er grunn til å vere bekymra når ei lita ekstremistgruppe som Extinction Rebellion får aksept fra store delar av den demokratisk orienterte klima- og miljørørsla, delar av den intellektuelle eliten og langt inn i klimavitskapens rekker.
For å redde verda fra økologisk samanbrot, var det behov for eit «tidsavgrensa opplyst økologisk einevelde», skreiv populisten og økofilosofen Hartvig Sætra. (Sætra 1990) Steinar Lem, leiar for organisasjonen Framtiden i våre hender, hevda i 1994 at «demokratiet er terror mot det ufødte» (Lem 1994, 148). Min tidlegare lærar i statsvitskap, professor Thomas Chr Wyller, hevda alt i 1988 at jorda berre kan reddast gjennom eit opplyst einevelde (Wyller 2007, 123).
Naustdalslid avslutter i nevnte innlegg på Samtiden:
Når namngjetne professorar ved norske universitet gir aktivt uttrykk for mistru til det norske demokratiet, går god for at samfunnskontrakten [er] broten, og mest ekstremt sidestiller XRs aksjonar mot norske demokratisk valde styresmakter med kampen mot Hitler, gir det meir grunn til bekymring på vegne av demokratiet enn at XRs borgarråd skal ta over styringa av landet.
Slutter alle klimaaktivister virkelig opp om Vetlesens kritikk av dem som ikke er enig med han at de er ignoranter som støttespillerne til brenning av jødene, de som godtar «Røyken fra krematoriene»?
Finnes det ingen blant klimaalarmistene som vil kritisere og ta avstand fra den hårreisende sammenlikninga til Vetlesen? Ingen partileder, ingen redaktør, ingen leder av Cicero og dets like? Er Vetlesens anklage i samsvar med verdiene til hans arbeidsgiver Universitetet i Oslo?
For oss som er uenig i klimaalarmismen og vil bruke penger på andre og mer effektive tiltak, jf Bjørn Lomborg, er det jo svært takknemlig å ha en som Arne Johan Vetlesen som hærfører for dem vi er uenige med. Så slipper vi å finne han opp.
Bare stå på, Vetlesen, ta enda mer i!
Takk.
Innlegget stod første gang på Politikus 24.11.2024.
Framheva bilde:
Bildet er tatt av Alexa fra Pixabay
