Vi dynges ned av til dels motstridende meningsmålinger. Alle medier skal markere seg med meningsmålinger. De spriker, og vi veit av erfaring at meningsmålinger i Vesten ikke stemmer så godt lenger. Trump kom til å tape, var meningsmålingenes budskap ved siste presidentvalg i USA. Som de også var i 2016. Han vant i stedet en sjeldent stor valgseier som den var overraskende i 2016.
Treffer de norske bedre? Neppe, når de spriker sånn. Det er utvalget, hvem som blir spurt, som i stor grad avgjør. Er det for mange høytlønna og universitetsansatte med i utvalget? Da får Høyre, SV, Rødt og MDG stor oppslutning.
Hvorfor oppgis ikke de som svarer vet ikke, som ikke stemmer? Det er jo 20-30 prosent. Hvor mange som deltar i valget har mye å si for resultatet av valget – og i meningsmålingene. Høyrevelgerne møter opp i alle valg uansett vær, men dess mer inntekten til velgerne synker jo færre av dem stemmer.
At antallet ikke-velgere i meningsmålingene ikke er med, svekker påliteligheten til meningsmålingene. Å ikke ha med ikke-velgerne i resultatet, viser også at utvalget i meningsmålingene har flere velgere med høyere utdanning og lønn enn de utgjør blant velgerne.

Av Ove Bengt Berg
Red. Politikus

Har meningsmålingene betydning?
Gode resultater i meningsmålinger er viktigere enn gode løfter og argumenter. For vi vil helst gjøre som alle andre og ikke skille oss ut. Liten oppslutning for et parti i meningsmålingene virker som et dårlig argument for å stemme på det. Men blir det for mange meningsmålinger, flere nye hver dag, svekkes sjølsagt den politiske virkninga av resultatet av meningsmålingene.

Skrekk og gru
At MDG skulle få hele 7 prosents oppslutning, virker demoraliserende på mange av oss. MDG uttrykker best den autoritære retninga i USA og Europa som jobber for å detaljstyre bvanlige folks liv fra alt med pålegg på mat til om kondomet er på under hele samleiet. MDGs partifeller i Østerrike og Italia vil forby og straffe dem som kritiserer den rådende klimareligionen. MDG ivrer for å kaste bort hundrevis av milliarder de årlig skal bruke på meningsløse tiltak å fange CO₂– molekyler og til tiltak til seg sjøl og sine egne meningsfeller. Tiltak  det er umulig å registrere nytten av. Da må vi kanskje stemme på den kraftigste motstanden mot MDG?

I går kom en ny måling:
«Nettavisens rykende ferske partibarometer viser rødgrønt flertall, og stagnasjon for Høyre og Erna Solberg. Bare 13,6 prosent av de spurte sier de vil gi Høyre sin stemme.» (Merk det litt forslitte skrytende slagordet «rykende ferske» som om det dreier seg om bakervarer). Det mest interessante er likevel å se på feilmarginene i den partimålinga Nettavisen presenterer, utført av InFact.

• SV får i den målinga en oppslutning på bare 5,4 prosent. Feilmarginen er 1,4 prosent. Altså at meningsmålinga tar høyde for at målinga viser at SV kan ha 6,8 prosents oppslutning. Men målinga kan også kan vise at oppslutninga blir 5,4 – 1,4 = 4,0. Eksakt 4,0? Kanskje 4,0 blir 3, 97?
• MDG får en oppslutning på 4,6, med feilmarginen 1,3. Altså i spennet 5,9 eller 3,3 prosent.
• Venstre får en oppslutning på 5,0 og for dem er feilmarginen 1,3 prosent. I spennet 6,3 eller 3,7 prosent.
• KrF får en oppslutning på 5,2 med en feilmargin 1,4. I spennet 6,6 til 3,8 prosent.

Altså er det innafor feilmarginen for undersøkelsen at verken SV, MDG, Venstre eller KrF får et eneste utjamningsmandat. Men den statistiske sannsynligheten for at undersøkelsen har bomma så mye på alle disse partiene i samme retning at de alle fire skulle oppnå den dårligste muligheten innafor feilmarginene, er nok lik nær null. Men både en og to partier av disse kan det skje med.

Får ingen av disse partiene utjamningsmandater, blir det flere mandater til de større partiene da de tar utjamningsmandatene sjøl. Kommer verken Venstre eller KrF inn med utjamningsmandater spørs det om Frp og Høyre kan kompensere egen framgang med tapet av de partienes «utjamningstap». Og tilsvarende for en Ap-regjering.

For øvrig: Direktemandater er det også en sperregrense på, jo flere stemmer et parti får, jo lettere får partiet et mandat. For å få bare ett mandat, må du oppnå 1,4 ganger flere stemmer enn et stort parti får for sine flere mandater. Utregningsmetoden der en stemme teller mer når du stemmer på et stort parti enn et lite parti, er også et viktig politisk tiltak for å hindre nye meninger å slippe til på Stortinget. Utregningsmetoden belønner de store partiene. Utregningsmetoden er udemokratisk og skulle vært fjerna forlengst. (Det er også en ulik fordeling etter hvor langt fra Oslo du bor, det er en ordning som lettere kan forsvares.)

Får verken SV, MDG, V eller KrF utjamningsmandater? Da kan de trøste seg med at det blir i hovedsak samme politikk som før. Det er ikke den politiske retninga som blir endra med valget, bare er bare tempoet og graden av nedskjæringer som kan endres med valget.

Det blir fortsatt underordning av EU og USA, oljefondet kastes bort på aksjer som kan bli null verdt i stedet for varig norsk infrastruktur, velferdsstaten skal skjæres ned uavhengig om det skjer fort eller sakte, Norge skal rustes opp til en nærmest ønsket krig og de lavest lønte skal sendes i krigens massegraver mens journalister og universitetsansatte slipper unna med å kommentere massegravenes størrelse.

Det mest spennende ved valget blir om og hvor mye Høyres stortingsrepresentant Nikolai Astrup får i skattelette om Høyres viktigste valgkampsak får flertall. Får han fem, seks eller sju millioner ekstra i året å rutte med om Erna Solberg blir statsminister?

Framhevet bilde:
Foto: bizoo_n, iStock