Formuesskatten gjelder ikke gud og hvermann. Riktignok er det rundt 635 000 som betaler minst en krone i formuesskatt, men halvparten betaler maks 10 000 i året og bare 40 000 nordmenn betaler over 100 000 kroner i formuesskatt.
Folk flest betaler for mye i moms, det er en sosialt urettferdig skatt som rammer mest dem dårligst inntekt og er ubetydelig for de rikeste. Som også avgiftene til bompenger, bilavgifter og allverdens avgifter, sosialt urettferdog. De rikeste nærmest betalt av staten for å kjøpe bil og biler og kjøre gratis der andre må betale både avgifter og bompenger. Men vanlige folk støttes ikke av milliardærer som styrer mediene, derfor kunne formuesskatten bli årets politiske hovedsak. 
Dette blei tatt opp her 30.08. Nå reagerer både medlem i Høyres arbeidsutvalg, Petter Frølich, og politisk redaktør i Dagens Næringsliv, Fridthjof Jacobsen på at formuesskatten ble særlig Høyres og også Frps viktigste sak. Kampen om formuesskatten er blitt en eksistensiell kamp for Høyre om å bli i landet eller å emigrere.  En folkeavstemning om formuesskatten Høyre ikke kan tape.
Jacobsen beskriver Høyres og Frps valg av formuesskatten som hovedkampsak som noe som bare kan forståes «en politisk hjerneblødning, et drypp.» Innertier!

Av Ove Bengt Berg,
red. Politikus

Utgangspunktet for Jacobsens kommentarartikkel er at Peter Frølich i Høyres sentrale arbeidsutvalg 01.09.2025 i TV2 slapp ut av seg at han er «drittlei bråket om formuesskatten, og at hele skattedebatten skal handle om den ene skatten». Jacobsen opplyser også om at Frølich ønsker et skatteforlik med Ap etter valget fordi han prioriterer «stabile rammevilkår for næringslivet» framfor å fjerne skatten på aksjeformuer.

Jacobsen skriver:

At den saken Høyre har kjørt hardest på er å fjerne den delen av formuesskatten som stort sett betales av de aller rikeste i Norge, har tydeligvis begrenset appell hos velgerne. I tillegg er den selvfølgelig en drømmesak for partiene på venstresiden, som med liv og lyst kan karikere Høyre som milliardærenes lakeier.

Hva Høyre har tenkt når de gjorde et valgløfte som det sannsynligvis er umulig å innfri, samtidig som det skyver fra seg mange middelklassevelgere som tenker mer på boliglånsavdrag enn en mulig fremtidig aksjeformue, er ikke godt å si. Hele saken ser ut som en politisk hjerneblødning, et drypp. Store deler av det næringslivet Høyre forsøker å fri til med dette skatteløftet, har dessuten hoppet over til Sylvi Listhaug og Frp, som nå er betydelig større enn Erna Solbergs parti. Ikke rart Frølich er «drittlei». 

Kombinasjonen av utspill fra ledende, borgerlige politikere, og store reklamekampanje fra aksjonsgrupper mot formuesskatt, har gjort at dette valget kan fremstå som en folkeavstemning om akkurat denne skatten. Det er alt eller intet, fremtid eller masseflytting til Sveits. Men har noen i Høyre, eller næringslivet for den saks skyld, tenkt på hva som skjer hvis de taper dette valget? Hvilket mandat har folket da gitt det Stortinget som er valgt? 

For å legge meg på en korrekt begrunnelse, må vi vel si at det er «urettferdig» å få Erna Solberg som statsminister? Vi kan da vel ikke bli boende i et land med en sånn leder?

Framheva bilde:
Høyres logo henta fra 
wikipedia, tilrettelagt av Politikus