Dette er en artikkel som generalsekretæren i Arbeiderpartiet i Belgia (PTB-PVDA) skreiv i februar i år. Den er fortsatt like aktuell. Både i Alaska på fredag og i Det hvite hus mandagen etter diskuteres det om det er mulig å komme fram til en fredsavtale.
Arbeiderpartiet i Belgia er et tidligere maoistisk parti som har brutt med betegnelsen maoistisk parti. Det var søsterparti til AKP(m-l) i Norge. I motsetning til Rødt som i Norge har slutta seg til et forsvarsforlik i NATO-regi og har kjøpt alle vestlige argumenter om at Russland er den aggressive store trusselen for Europas folk, har PTB-PVDA en fullstendig annen analyse. For dette partiet dreier det seg om: «[På] den ene sida er det Russlands ulovlige invasjon av Ukraina som vi alltid har fordømt, men på den andre sida er det også proxykrigen mellom USA på den ene siden og Russland på den andre, hvor millioner av mennesker har blitt brukt som kanonføde i et geostrategisk spill.»
Det er viktig å vite at det i Europa finnes partier som forsvarer dem som drifter samfunnet, lønnsarbeiderne, og som ikke har som svar på de politiske valga som har gitt den økonomiske tilbakegangen i Europa — at krig er løsninga. 
Red. Politikus

Generalsekretær Peter Mertens:
Denne krigen kunne ikke vinnes

Vi har alltid sagt at målet om å vinne krigen i Ukraina med en total militær seier ikke kunne lykkes. «Krigen umulig å vinne», skrev jeg allerede i 2023 i Mutinerie.

«Denne krigen har et Janus-hode», skrev jeg. Dette betyr en krig med to forskjellige ansikter, for på den ene siden er det Russlands ulovlige invasjon av Ukraina som vi alltid har fordømt, men på den andre er det også proxykrigen mellom USA på den ene siden og Russland på den andre, hvor millioner av mennesker har blitt brukt som kanonkjøtt i et geostrategisk spill.

Etter hvert blir det nødvendig å sitte godt rundt bordet, skrev jeg videre. Og jo før det gjøres, jo bedre. Vi nektet å gjøre det i tre år, og forventet en krig umulig å vinne.

Europa er den store taperen
Ved å følge USA blindt har EU blitt den største taperen i denne konflikten. Dette var allerede en avhandling i boken min.

Den tyske industrien har blitt fratatt billig russisk gass og er nå i den dypeste nedgang siden andre verdenskrig.

Og i dag blir faktisk EU ydmyket av Trumps USA. Fordi Trump vil at Europa skal bære alle kostnadene med krigen, og han tar kontroll over Ukrainas gruvedrift og råvarer.

Trump vil behandle Ukraina som en slags koloni, som en utleier som kan hente husleie, akkurat som USA behandler mange land i det globale sør.

Denne skitne krigen har aldri vært motivert av store verdier. Krig har alltid handlet om geostrategiske interesser og kontroll over naturressurser og fruktbare landområder.

For USA er det ikke Russland som er fienden,
men Kina
Fra Trumps ståsted er ikke det han gjør så absurd. «Det finnes en metode i galskapen», som de sier. «Det er logikk i galskapen hans.» Fordi, ifølge Trump, krigen faktisk har dyttet Russland i armene på Kina. Trump vil nå prøve å svekke bånda mellom Russland og Kina, og for å gjøre det lener han seg på alle høyreekstreme krefter i Kreml, krefter som deler de samme konservative verdiene som Trumps lag.

USA har som mål å redusere sin militære tilstedeværelse i Europa og Afrika med 8 % de kommende årene, for å utvide sin tilstedeværelse i Indo-Stillehavsområdet. USAs forsvarsminister Pete Hegseth lyver ikke når han sier:

«Krigen med Russland er ikke den strategiske saken,
det strategiske målet er å omringe Kina.»

Det strategiske målet er å omringe Kina. Dette er hva det handler om. Og det betyr også at vi må være veldig klar over at en bølge av propaganda mot Kina snart kan utfolde seg for å fremskynde denne nye kalde krigen.

De trenger pengene dine for å fø militærkomplekset
Det finnes ingen rasjonell analyse i Europa. Det militær-industrielle komplekset gir næring til en fryktpsykose i befolkningen, for å omdirigere kolossale summer til militærapparatet. Vi sender blant annet brev til 18-åringer for frivillig militærtjeneste, vi gir råd om krigsoverlevelsesdrakter på radio, og viktigst av alt sprer vi tanken om at russerne kan invadere Europa så snart som i morgen.

Skal man forstå situasjonen, må man begynne med en rasjonell analyse. Russlands BNP er ikke større enn Benelux, økonomien sliter, og etter tre år med intens krig i Ukraina har den russiske hæren ikke klart å ta kontroll over mer enn 20 % av territoriet. Dette er fakta.

Noe av det mest slående i dag
er at alle politikere snakker om krig,
og nesten ingen snakker om fred.
Vi slutter å tenke, vi lukker dørene for diplomatiske løsninger, og vi leker med verdensfreden.
Det er denne logikken som er farlig.

Krigshysteri er bare å fylle kassene til de største våpenprodusentene, og det vil skje over hele Europa på bekostning av trygd, pensjon og helsevesen.

De vil ta pengene dine og er redde for deg.

Europa må vokse opp
EUs medlemsstater blir nå satt på sidelinjen og de oppfører seg også som barn. Vi ser at de klager: «Vi får ikke sitte ved forhandlingsbordet.» Men hva har hindret dem, de siste tre årene, fra å ta initiativ til fredsforhandlinger? Hvorfor sendte de ikke sine egne diplomater til Moskva og Washington?

Den erfarne amerikanske diplomaten Jeffrey Sachs har alltid sagt:

«Min erfaring lærer meg å snakke med den andre siden. «Du kan ikke si: «Vi snakker ikke med den andre siden, vi vet allerede hva de tenker. » Diplomati trengs, spesielt i anspente tider. »

Diplomati snakker. Diplomati holder broer åpne, spesielt når situasjonen blir anspent. Dette gjorde noen klassiske politikere også på 1970-tallet.

På høyden av den kalde krigen lærte noen politikere å holde hodet kaldt, som Willy Brandt, Olof Palme og belgieren Pierre Harmel. De tok til orde for en fredspakt basert på gjensidige sikkerhetsgarantier. Om utviklingen av de økonomiske relasjonene med datidens Sovjetunionen. Vi må gjenopplive denne logikken i dag.

Russland flytter seg ikke. Russland er en nabo, og vi må utvikle prinsippet om gode naboer, enten vi liker det eller ikke.

Europa må finne sin egen vei. Den vil bare kunne holde seg på verdensscenen basert på respekt for folkeretten og menneskerettigheter, og gode relasjoner til alle store økonomiske makter, enten det er USA, Kina, India, Brasil eller Russland.

Først da kan Europa ta sin plass i denne verden og være en garanti for diplomati og verdensfred.

Dette innlegget ble først utgitt på norsk på Trønderrød.no og er gjengitt her med deres tillatelse. Mellomtitler og uthevinger er ved Politikus.

Framheva bilde:
Fra en gravlund i Volgograd,
tidl. Stalingrad.
Døde sovjetiske soldater som var avgjørende for at Hitler tapte krigen
og at dermed den vestlige europeiske etterkrigsgenerasjonen 
kunne vokse opp fri for nazismen og krig.
Foto: Galka 102, iStock.