Det mangler ikke på mer eller mindre kvalifiserte meninger før samtalen der Trump og Putin møtes. Men en skal leite godt for å finne realistiske meninger i Europa. De er stort sett basert på drømmer. Og for det som ikke er drømmer; moralisme. 
Det er lang vei fram til en avtale. Det kommer til å bli mye skrik fra de våpenløse europeiske statslederne som heller ikke har nok soldater. Og sterke hyl fra dem som er mest krigerske og fri for enhver form for realisme og kompromiss, Europas CO₂-fangere, klimaskremmerne.

Av Ove Bengt Berg

Artikkelen til konfliktforsker Ola Tunander fra desember i fjor  om hvordan krigen kan ende, er svært nyttig.

Grunnlaget for at denne krigen har utvikla seg så langt, særlig ved at en nesten ferdig fredsavtale blei stansa i mars 2022, en måned etter invasjonen, karakteriserer Tunander på denne måten:

Vi har nå en generasjon av politikere og journalister som kun har erfaring fra tiden etter den kalde krigen. De har erfart krigene på Balkan, i Afghanistan, i Irak og i Libya, som alle førte til kaos og ødeleggelse. Men de vestlige statene lyktes likevel i å beseire motparten: å tvinge denne til å tilpasse seg.
Den samme generasjonen tror
at man med vold kan tvinge Russland som atomvåpenmakt til å tilpasse seg. Det er en generasjon som lider av hybris, [av overmot], samtidig som man savner empati og realpolitisk sans.

Det siste initiativet fra Trump kommer uventa, etter at lederne i Europa var jublende glade for at Trump nå ville straffe Russland og Putin med sanksjoner, samtidig som Trump åpna opp for fortsatt levering av amerikanske våpen betalt av europeerne. Da så Trump nå uventa åpna for et direkte møte med Putin, og samtidig begynte å snakke om «utveksling av territorier» i samsvar med realiteten på slagmarka, gikk alarmen blant statslederne i Europa.

At Russland får det de har vinni på slagmarka, er vel og bra, men er egentlig ikke mer enn en selvfølge. Det er ikke mer realistisk at Russland skulle gi fra seg det de har vinni på slagmarka, enn at Hitler som vilkår for en kapitulasjon krevde at  både Sovjet og de øvrige allierte skulle trekke seg ut av Tyskland.

Ikke territorier,
men sikkerhetsgarantier
Så er det ingenting som tyder på at erobring av nye territorier har vært det viktigste for Russlands opptrapping av konflikten med innmarsjen i Ukraina. Innmarsjen skjedde ikke i Øst-Ukraina der mange russere bodde og som er blitt utsatt for krig fra Ukrainas ledelse i flere år der rundt 14 000 ble drep. Russland har hatt politiske krav om Ukrainas militære ressurser. Først og fremst om Ukraina som vestmaktenes spydspiss til å ha våpen og utskytingsramper nær Moskva. Og stanse USAs framrykking mot Russland.

Følgelig er det ikke tenkelig at Russland vil skrive under på noen avtale som ikke inneholder punkter om kraftig svekking av Ukrainas militære ressurser — uten NATO-medlemskap. Men gjerne med EU-medlemskap. Så blir det sikrere hvem som skal betale for oppbygginga av de gjenværende ukrainske territoriene. For det blir verken Russland eller USA, men EU. (Et EU og Europa som er i økonomisk tilbakegang, som frivillig nekter seg tilgang på energi og dermed industrien med sin klimapolitikk og opplever økende splittelse i EU.)

Det er grunn til å tro det er nødvendig at det blir en avtale om noe, men ikke nødvendigvis en fullstendig og avslutta avtale i Alaska. At det ikke blir enighet om noe som helst til uka i Alaska,  vil bety en midlertidig eskalering av krigen. At møtet ender med noe uavklart,  som trenger mjukgjøring for gjenstående kompromisser, kan virke gunstig for en varig langsiktig avtale.

Vi får alle håpe på at krigen slutter. Både USA og Russland har mange gode grunner til å ville slutte fordi krigen koster for mye i penger og politisk kapital. Ingenting er bedre enn at USA og Russland finner en løsning begge kan være langvarig fornøyd med. Ikke minst: Også neste amerikanske president.

Ukraina har uansett tapt dramatisk ved å la seg lokke inn i en krig de ikke kunne vinne. Europas løfter om militær støtte var bare en bevisst løgn som Zelenskyjs regime burde forstått ikke var reell. Foruten ukrainske lidelser, må innbyggerne i Europa betale for gjenoppbygginga.

Framheva bilde:
Kunstig intelligens-utvikla
av Grok Super.
Det er ikke tilfeldig
at Zelenskyj ikke er med på bildet.
Han er representert med Trump.