Redaktør for Derimot.no
Knut Lindtner:

Det er ikke tilfeldig at vi får fullstendig motstridende meldinger om Israel-Iran-krigen i mediene våre. Hvordan vi forstår hva som faktisk har skjedd, vil i stor grad påvirke forståelsen av hele denne konflikten.

Jeg har ingen profesjonell bakgrunn eller formell observatørrolle, men jeg har holdt meg løpende oppdatert de siste årene på andre måter. Denne oppdateringen skjer «gratis» gjennom NRK og andre store vestlige medier, mens informasjon fra «den andre siden» må jeg oppsøke selv. I den forbindelse følger jeg ulike nettsteder og har lest bøker som få andre bryr seg om — akkurat nå America’s Final War av Andrei Martyanov.

Virkelighetsbeskrivelsene fra disse ulike kildene står fullstendig i motsetning til hverandre. Det er som om det beskrives to helt forskjellige verdener, og avstanden mellom dem ser bare ut til å øke. Min oppfatning er at det som serveres til Norges befolkning mer og mer fremstår som eventyrfortellinger, selv om enkelte elementer naturligvis må være riktige. NRK har for eksempel ikke lenger noen nyheter om skadene Israel er påført, til tross for at disse er betydelige. Samtidig trykker Bergens Tidende artikler som «Økt frykt og forvirring innad i Iran», mens flere kilder tvert imot rapporterer økende oppslutning om prestestyret som følge av angrepene fra Israel og USA.

Erfaringer fra tidligere kriger tilsier at det siste er det mest sannsynlige.

Dersom man kun holder seg til én type kilde, risikerer man å bli blind. Og det er akkurat dette jeg nå opplever skjer både i de store mediene og i befolkningen som kun henter informasjon derfra. Innlegget under beskriver en helt motsatt virkelighet, og de siste dagene har vi også presentert stoff som viser det samme. For mange kan dette være smertefull informasjon som man helst ikke vil vite om, men jeg tror den ligger nærmere sannheten enn den versjonen vi nå får tredd nedover hodene våre: at Trump forhandlet frem en våpenhvile, og at USAs bombing av Irans atomanlegg var vellykket.

Det Larry Johnson (tidligere CIA-offiser og analytiker), John Helmer (uavhengig australsk journalist), Andrei Martyanov (militæranalytiker) og flere andre rapporterer, er noe helt annet. Kort fortalt hevder de at Israel var i ferd med å gå tom for sitt ineffektive luftforsvar (Iron Dome), samtidig som iranske missilangrep slo ut stadig større deler av Israels forsvarsindustri, havner og flyplasser. Israel hang i tauene — for å bruke en boksemetafor — og ba USA om hjelp til en pause i krigen.

Denne versjonen kan i korte trekk oppsummeres slik: Iran vant krigen, og Israel ville blitt svært hardt rammet dersom den hadde fortsatt. Jeg tror denne siste versjonen ligger nærmere virkeligheten enn det de store mediene formidler, men naturligvis kan jeg ikke vite dette sikkert. Kildene avgjør i stor grad forståelsen. Men det faktum at NRK nå er helt stille om utfallet av krigen, og ikke rapporterer noe om skadene Israel er påført, fungerer som en indirekte bekreftelse på nettopp dette. Jeg har lært meg å lese mellom linjene, og ofte er det som ikke står der, viktigere enn det som faktisk blir publisert.

Men publikum må selv gjøre seg opp egne meninger om hendelsene. Derfor vender jeg tilbake til det sentrale spørsmålet: Hva ville skjedd i den norske opinionen dersom det ble formidlet at Israel tapte mot Iran? Det er nettopp derfor jeg tror virkeligheten må omskrives så fullstendig. En slik forståelse ville vært politisk uutholdelig og ville rystet mange helt inn til margen.

Oppdatering om Irans angrep på Israels forsvarsindustri»
Av Larry Johnson

[Utdrag] Det Israel gjør

nå etter tolv dager med iranske missilangrep over hele landet. Ifølge IDF klarte Iran bare å treffe 36 mål av mer enn 500 missiler og 1000 droner som ble avfyrt. Javel. Israels Channel 13 sier noe annet:

Iran hevder å ha angrepet nær sagt alle vitenskapelige, forsknings- og akademiske sentre, fabrikker og industrier tilknyttet Rafael og Elbit Systems, samt andre våpenprodusenter og kunstig intelligens-fabrikker. Iran hevder for eksempel å ha ødelagt Intels brikkefabrikk i den okkuperte bosetningen Kiryat Gat sør for Tel Aviv. Hvis det stemmer, skal dette ha påført det sionistiske regimet tap på opptil 5 milliarder dollar. Anlegg og fabrikker til andre amerikanske selskaper i Israel — inkludert Intel, Microsoft, Tesla, Google og Apple — skal også ha blitt angrepet av Iran.

Jeg vet ikke om vi noen gang får en genuin, ærlig vurdering av kampskadene fra Israel, men jeg mener at Israels raske aksept av våpenhvilen tyder på at mange av installasjonene nevnt over faktisk ble truffet av iranske missiler. Iran knuste myten om Israels uovervinnelighet.

30.06.2025 skriver Mike Whitney gjengitt på Derimot.no om det han kaller Bevisene på at Israel tapte krigen:

Det amerikanske folket blir ikke fortalt hvorfor Israel gikk med på våpenhvile med Iran. Ja, Israel begynte raskt å gå tom for luftvernmissiler (noe som gjorde dem mer sårbare for iranske angrep). Men det er egentlig bare av sekundær betydning. Den virkelige årsaken til at de ønsket våpenhvile var at de ble systematisk knust og trengte å stanse blødningen raskt. Derfor «kastet Israel inn håndkleet» mindre enn to uker etter åpningssalven, fordi Iran ødela mål etter mål uten ende i sikte. Så Israel kapitulerte.

Selvsagt er det ikke dette historien i vestlige medier forteller. Der nevnes det ikke noe om den omfattende ødeleggelsen av israelske strategiske mål (forårsaket av iranske ballistiske missiler); denne nyheten er fullstendig utelatt fra dekningen i hovedstrømsmedia. Men det er derfor Israel overtalte Trump til å finne en diplomatisk utvei; tapene begynte å hope seg opp, og Iran viste ingen tegn til å «roe seg».

Derimots redaktør Knut Lindtner skriver i innledninga til Whitneys innlegg:

Det er mer enn påfallende hvor tausheten rundt 12-dagers-krigen nå preger nyhetsbildet i Vesten. Krigen omtales ikke i det hele tatt — (hvor er NRKs reporter i Israel, Yama Wolasmal?) — den skal forbigås i stillhet. Årsaken er selvsagt at den endte med et dundrende israelsk nederlag.

Vi her på Derimot har publisert flere artikler om saken og undrer oss over at Iran godtok våpenhvilen, til tross for at det var klart at Israel hadde utløst et inferno som i realiteten ville ødelegge dem selv.

Vi ser ingen annen forklaring enn at det var en overhengende fare for at USA på nytt ville bli trukket inn i krigen, eller at Israel ville ta i bruk sine atomvåpen. Mot slutten av denne artikkelen reiser også Whitney denne problemstillingen. For verken Israel eller USA vil gi seg overfor Iran etter dette nederlaget. Men på konvensjonelt vis kan de gjøre lite — det har de nå fått demonstrert i praksis. Iran har vist at de kan ødelegge Israel på svært kort tid.