«Ved det tyske angreb på Sovjet i 1941 tilslutter Danmark sig til Antikomiternpagten og tillader hvervning af frivillige til Waffen SS». Dette skreiv professor Claus Bryld i en kronikk i den danske avisa Politiken 04.05.2025. Han skriver også om arrestasjonene av de tyske kommunistene i forbindelse med Hitlers angrep på Sovjet 21.06.1941 der 21 danske kommunister døde i tyske konsentrasjonsleire. Danskene gjennomførte arrestasjonene, etter press fra okkupantene, hevdes det.
De danske politikerne, regjeringa og opposisjonen, la til grunn at den nye situasjonen i Europa for uoverskuelig framtid ville bli tyskstyrt. Da krigsvinden snudde for Hitler, snodde danskene seg igjen etter vinden.
Danskene hadde en motstandsbevegelse under krigen, og den kalte den danske krigspolitikken for underkastelsespolitikk. Kronikøren, Bryld, mener at det i dag virker besynderlig hvor lite oversikt den danske regjeringa hadde under krigen, og hvor opportunistisk den oppførte seg.
Av Ove Bengt Berg
Samtidig sa den danske statsministeren Mette Frederiksen i en minnegudstjeneste 04.05.2025 at tida for danskene igjen er kommet til å velge mellom rett og galt. Hva tenkte hun var rett og galt før? Den raske kapitulasjonen i 1940 etter et par timer, arrestasjonen av kommunistene etter press fra tyskerne? Eller på Danmarks entusiastiske støtte til USAs folkerettsstridige angrep på Irak i 2003?
Nå har ikke Norge og Sverige så mye å skryte av heller. Norge slåss i tre måneder, og holdt nesten på å slå Hitler i Narvik. Under krigen sørga vi for at Hitler-Tyskland fikk helt avgjørende metaller til våpenproduksjonen og tungtvann til forsøk på atomvåpenproduksjon, og all krigsviktig norsk industri for Tyskland blei holdt i gang av industrilederne. Svenskene bidro med støtte til produksjon av jernmalm og lot tyske tropper kunne bruke jernbanen til å angripe Sovjet. Der Norge ikke klarte å forsvare jødene, klarte danskene imidlertid det godt. Regjeringa hjalp jødene med å flykte til Sverige. De få danske jødene som ikke klarte å flykte ble sendt sammen med de danske kommunistene til døden i samme konsentrasjonsleir.
Svenskene hadde et tettere samarbeid med Hitler og var «ikke krigførende», og Finland var reelt og formelt alliert med Hitler. Tyskland styrte Finland i krig med Sovjet fram til september 1944. I Skandinavia sørga vi for at de tyske okkupantene fikk ro. Da Sovjet knuste det tyske naziregimet i Berlin, hoppa nordmennene og danskene ned fra gjerdet og proklamerte «Vi vant krigen». Dagens etterfølgere, som statsminstrene Mette Frederiksen og Jonas G. Støre, planlegger nå omfattende og underforstått årelange kriger i sine land for å kaste ut en okkupant. Er det troverdig? For Norges del, var hele statsledelsen og særlig de høyreorienterte forberedt på at det var Sovjet som ville angripe, som tidligere Russland. Russland, utnevnt Europas store trussel i flere århundre, som igjen er den som hevdes skal angripe Norge. Hva om det igjen er en annen stat som angriper?
Er det å tro på at befolkninger, som knapt tåler skrå blikk, krasse uttalelser, som har oppheva kjønnsforskjeller og knapt får sove om natta på grunn av innbilte klimakatastrofer om 100 år, at disse skal kjempe meter for meter, trapp for trapp slik sovjetiske soldater kjempa i Stalingrad i 1942 fram til 02.02.1943 og i Riksdagsbygningen lengre enn den første uka i mai 1945? Hjelper det særlig at Norge nå har stridvogner som de tror de kan bruke i fjell- og åssidene mot en okkupant? Innkjøpt for å støtte våpenindustrien. Som de nye jagerflyene som neppe kommer på vingene.
Våpenindustrien ser en lysende framtid i møte og det blir lettere å skjære ned på de velferdsytelsene som sosialdemokratene i Europa i dag mener var et feilskjær, som i Norge Folketrygden med gode offentlige garanterte pensjoner og skoler i nærmiljøet. Innkrevde skatter med momsen og bompengene går mer og mer til våpen.
De politiske analysene i Danmark og Norge før forrige verdenskrig var ikke bare grunnløse og overflatiske. De var også ensidige med full støtte fra mediene. Den norske militærledelsen forberedte seg til invasjon fra Sovjet i Finnmark, og nærmest hilste Tyskland som befriere. I dag er det enda verre. Det var likevel en forskjell. I Norge var det på 1930-tallet flere i eliten som tenkte på Norges interesser. De som styrer Norge i dag, er fullstendig besatt av å tjene NATO og Brussel-EU. Alt for Norge er bytta ut med Alt for NATO og EU, ikke minst for våre to likestilte militære øverstkommanderende, kongen og kronprinsen.
Det går igjen mot meningsløs nedslakting av store folkemengder. Ikke minst bekreftes det av at diplomati og samtaler med dem som utpekes som motstandere, ikke skal snakkes med, men isoleres. Ideologien til det humanitærpolitiske kompleks med sin ensidige moralske fordømming og utstøting av alle annerledes tenkende enn dem sjøl, har også inntatt statsledelsene.
Framheva bilde:
Tyske tropper krysser grensa
til Sovjet 22. juni 1941.
Foto: Johannes Hähle.
