Stolte representanter for Freia sjokoladefabrikk gikk i toget i Oslo 1. mai. De som SAS, Norwegian, Petter Stordalen og hans hotellkjede sammen med Den Norske Turistforening skulle boykottes* til å ikke selge en eneste sjokolade. Altså at fabrikken måtte legges ned og de ansattes settes på gata for å søke arbeidsledighetstrygd. For å vise solidaritet med Ukraina.
Men Mondelēz, som eier Freia, brøyt ikke noen norske eller europeiske sanksjoner ved å opprettholde begrensa virksomhet i Russland, i følge statsminister Støre. Men noen trodde likevel de kunne endre krigens utfall.
Av Ove Bengt Berg
Redaktør Politikus
Noen har nemlig bedre forbindelser og bedre meninger enn andre, etter det de sjøl mener, og dermed ville de lage sin egen aksjon for å tilfredsstille sin moralske misjonsiver overfor sin herre. Akkurat som om arbeiderne på Freia var i stand til å påvirke konsernledelsen i Freias konsern, Mondelez eller tvinge Russland i kne på grunn av norske sjokolader som ikke blei produsert eller solgt i Russland. Men musketerene og deres medsammensvorne tapte. Arbeiderne på Freia har ikke mista jobben og markerte seg stolt i 1. mai-toget i Oslo i går. Fullt fortjent!
En ukrainsk aktivst, Kateryna Novikova, som bodde i Norge, starta kampanjen i Norge på Twitter. Initiert fra Ukrainas antikorrupsjonsmyndigheter (National Agency on Corruption Prevention, NACP) som hadde plassert Mondelēz International på en «International War Sponsors»-svarteliste. Som verken var relevant for EU eller Norge.
Kunstig intelligens-programmet Grok 3 beta skriver 02.05.2025:
Denne meldingen ble plukket opp av flere aktører, og kort tid etter annonserte flyselskapet SAS at de ville fjerne Freia-produkter fra sitt sortiment, noe som ga betydelig momentum til boikotten. SAS’ offentlige uttalelse og handling ble en katalysator, og flere norske selskaper som Norwegian, Strawberry, SJ Norge, og Den Norske Turistforening fulgte etter i rask rekkefølge.
Hva slags naturlig og unaturlig nettverk var det mellom disse bedriftene?
Dette er vel ikke bedrifter med et etablert samarbeid? Da må det ha vært noen i bedriftene som kjente hverandre, i et annet nettverk, for andre formål. Hva slags nettverk?
Det er synd at den kritiske redaktørstyrte pressen ikke er interessert i å bruke sine statssubsidierte ressurser til å kartlegge hvordan denne aksjonen som spredde seg som ild i tørt gras 10. juni 2023 var mulig. Om hvem som var i nettverket og meldte fra til hverandre. DNTs landsstyre og landsmøte knelte øyeblikkelig for budskapet brakt videre av sin generalsekretær Dag Terje Klarp Solvang, nylig skilt fra sin ektefelle Bent Høie.
Illusjonsmakeri
Alle boykotterne håpte på en aksjon som kunne endre den militære situasjonen på bakken i Ukraina og drive Russland tilbake til grensene før 2014. Boykotten av Freia, å sette norske arbeidstakere på gata for produksjon av sjokolade som selges bare i Norge, kan stå som en illustrasjon på en av de mest meningsløse og illusoriske krigstiltaka som er iverksatt fra norsk side. Nærmest som ei smørje av en marmelade. Det er noe annet enn jordbær, Strawberry.
Åssen kan noen drive en bedrift, et konsern, på sånne illusjoner? Uten at aksjeverdien synker?
Arbeiderpartiets helt Petter Stordalen,
konsernsjef i Strawberry
En riking som vil være raddis, er en av taperne som bittert må konstaterte at arbeiderne på Freia fortsatt har jobb, blei tidligere i år invitert til Aps landsmøte. Jeg forutsetter at han begynte foredraget sitt om mangfold og inkludering med å beklage at han hadde vært med på aksjonen, og at partileder Støre bekrefta at Stordalen ikke hadde blitt invitert som foredragsholder på landsmøtet hvis han ikke hadde beklaga forsøket på å sette de LO-organiserte i Freia på gata. — Eller?
Eller skrøyt Stordalen, Aps helt, over at alle ansatte i Strawberry tjener høyt over tariffen og vel så det?
Framheva bilde:
Oslo 1. mai 2025.
Foto: OBB/Politikus.
* Om skrivemåten av ordet boykott.
Offisiell norsk skrivemåte er boikott.
Forklaringa til begrepet er irske bønders organiserte motstand i 1880
mot en engelsk godsforvalter, Charles Cunningham Boycott.
Det er god grunn til å legge vekt på den utenlandske skrivemåten når navn
skal brukes i Norge.
Det avgjørende er imidlertid sammensetningen av diftongene som -oi.
Det er en gammel dansk skrivemåte som blei fjerna fra norsk rettsskriving i 1938.
Da forsvant høiere og det blei i stedet høyere med flere ord som før brukte -oi.
Som Løiten som blei til Løyten. Altså at i med o/ø blei til y. (Det har alltid hett Løten på Løten).
Det bryter med både med norsk og utenlandsk opprinnelig skrivemåte
å skrive boikott i stedet for boykott, som interessant nok også brukes på dansk (med en t til slutt).
Derfor følger jeg ikke den offisielle norske skrivemåten.
Den er feil på alle måter.
(Jeg foreslo for noen tiår sia i forbindelse med en språkrevisjon
å endre skrivemåten boikott til boykott, men det svarte Språkrådets sekretariat
tvert nei til. På grunn av at det var innarbeida, såvidt jeg forstod).
