Vurderinga av Trump må ta utgangspunkt i hvorfor han er valgt. Han ble valgt i USA fordi han ble den sterkeste representanten for ønsket om å gjennomføre en reaksjon, en motkraft,  en protest mot en politikk som hadde blitt gjennomført i tiår uten folkelig krav. I verdens mektigste stat.
En protest som oppstod tidligere i Europa mot en antifolkelig autoritær, ekstrem, elitistisk, nedlatende og undertrykkende politikk i mer enn de to siste tiåra. Noe som blei pressa på folk, som til slutt fikk nok.
I Europa og USA har vanlige folk og arbeiderklassen blitt tvunget til dårligere sosiale vilkår og er blitt pådytta masse politisk galskap de aldri har bedt om. Og utsatt for hån og forakt fra dem som ikke produserer noe.
Motstanden  har oppstått i Europa før Trump på eget grunnlag. President Trump er symbolet på den fremste forsvareren av de degraderte, de utstøtte og de fornedra når de nå melder seg tilbake på den politiske kamparena med motstand mot de rikes politikk de siste tiåra. Og gitt ekstra drakraft i Europa.
Derimot er det liten grunn til å tro at Trump har noe nyttig kompass og kart til å gjøre sine nåværende tilhengere tilfredse. Dessuten, en leder for verdens mektigste stat, i tilbakegang, har grunnleggende andre oppgaver enn interessene til vanlige folk verden over å ivareta. Men han har tatt plass på laget for en helt nødvendig motstand  mot det undertrykkende ledersjiktet i USA og blir en viktig støttespiller i Europa mot ledere som overhodet ikke har noe ønske om å endre «den eneste mulige politikken».
Borgerkrig er mer sannsynlig enn samarbeid og forsoning i Europa. I USA også?

Av Ove Bengt Berg
Redaktør Politikus

Vesten i dag
Både i USA og i Europa avindustrialiseres samfunnene. Industrien flyttes til Kina og andre asiatiske land. Reallønna synker, all velferd reduseres. Så har arbeidssky drømmere fått gjennomslag for å angripe hjertet i det som har skapt det store menneskelige løftet de siste 200 åra, tilgang på effektiv og billig energi. Energitilgangen strupes og enda mer industri må legges ned — i Vesten. I stedet for industri eser byråkrati ut og med unyttige varmestuer på universitetene.

I Norge betaler staten politiske påvirkningsgrupper for å pønske ut all verdens rariteter som følte biologiske kjønn. I andre land bruker bedriftene slike avvik til å tjene penger på. På de intellektuelle varmestuene for meningsfagene er det «tenk på noe å finne på», og politikerne legger seg straks flate for mindretallene. Som statlig dyneløfting for å se om de under dyna har undertegna samleieerklæringa. Over hele Vesten er det minoriteter som i toleransens navn får gjennomslag for sine tilfeldige innfall som den meningsløse og overdrevne feiringa av seksuelle avvik i ukesvis der nasjonalflagget degraderes. Autoritær ensretting skjules under merkelappen «mangfold» og «fargerikt».

I humanismens navn importeres til Europa millioner med arbeidsudyktige fattige analfabeter som avviser tradisjonelle vestlige samfunnsformer.

Politikken pakkes inn i juridiske «nøytrale» former for å skape illusjon om at jussen er en uavhengig statsmakt og ikke bare en underordna del av den økonomiske og politiske makta.

Folk slår tilbake mot de arrogante
Den tyske samfunnsforskeren Wolfgang Streeck, kalte i 2017 resultatene av denne elitistiske politikken som ga oss Brexit og Trump, for De fortrengtes, de utstøttes, tilbakekomst. Tilbakekomst? Heller protest, opprør. I en artikkel i Vardøger nr 38. Aslak Sira Myhre skreiv om dette i Dagsavisen 14.02.2020.

Vanlige folk blir i økende grad håna og latterliggjort for sin motstand mot denne politikken av politikere ved makta, redaktørstyrte journalister og de ansatte politikerne på universitetene. Det er som tidligere statsråd og sosialdemokrat Svend Auken i Danmark sa: Først pisser de på oss, så klager de på at vi lukter. 

Det er vel sannsynlig at de fleste forelesninger eller redaktørstyrte redaksjonsmøter «med respekt for seg sjøl» begynner med en nedlatende omtale av Trump for å skape latter og god stemning?

Er virkelig Trump verre
enn Biden, Obama, Clinton osv?
To av USAs presidenter/presidentkandidater i dette årtusen har Stortinget via sin komite gitt Nobels fredspris til. Alle disse presidentene og presidentkandidatene har gått til folkerettsstridige angrep på mange land verden over med veldig mange drepte med både våpen og økonomiske midler. Reelt sett er de krigsforbrytere. Men de er ikke utsatt for den samme intense og omfattende kritikken hele døgnet som Trump som knapt har drept flere enn 200 i Jemen i år. Er det noen annen grunn til dette skeive forholdet enn at Trump med suksess har gått til angrep på den politikken dagens styrende ivrer for, og at de ikke tåler motstand?

Frykten for folk
De første folkelige protestene i Europa etter siste verdenskrig begynte i Frankrike, nå er de fulgt opp både i Tyskland, Italia og Østerrike og øker over hele Europa, både i vest og i øst. Som Streeck pekte på i artikkelen fra 2017, folk vender tilbake til stemmeurnene igjen. Bare valgtekniske og udemokratiske knep holder opposisjonen ute fra innflytelse i Europa.

Det er som Trumps visepresident J. D. Vance sa i talen sin i München i år: Europas ledere frykter sine egne folk. Derfor må de hånes, overvåkes, knebles og fengsles for sine ytringer. Den offensive statlige  sensuren, kalt «faktasjekking», begynte som et svar på Brexit og Trump i 2016. Nå skjerper EU sensuren med begrunnelsen ytringsfrihet.

Lederne har god grunn til frykt. Partier med «feil politikk» blir snart forbudt, det pønskes på det i Tyskland. De har erfaring med forbud i Tyskland.

Uforsonligheten mot opposisjon
Et varsel om borgerkriger i USA og Europa?
Dagens elite holder seg ved makta ved politisk/juridiske knep i Frankrike, Tyskland, Nederland, Østerrike, Sverige. Enhver motstand må få minst 51 prosent oppslutning i et parlament før det kan bli en endring. Også vil det bli vanskelig nok. De nedstemte sitter på mange verktøy til å hindre flertallets vilje som vi ser i USA nå.

De styrendes forakt for å tilpasse seg motforestillinger kombinert med økonomisk tilbakegang og kulturell trakassering skaper forutsetning for borgerkriger både i USA og Europa. Blir det borgerkriger i Vesten som utsetter en verdenskrig?

Framheva bilde:
Trump blant tilskuere
Foto: The White House

Oppdatert 29.04.2025 kl 17.59