Den som skal kritisere Trump, har et svært så fyldig kildetilfang til disposisjon. Kritikerne hans er langt mer skriveføre og velutdanna enn tilhengerne. Det kunne vært fristende å bruke kunstig intelligens å lage et sammendrag av kritikken mot han. Men også kunstig intelligens krever ulike hint som grunnlag for intelligensen til å hente fram relevante synspunkter, så da velger jeg subjektivt en kritikk av Trump som i det minste mange kan stille seg bak. Fra en statsviter, Iver B. Neumann, direktør i Fridtjof Nansens Institutt, også en engasjert debattant om kriger og geopolitikk.
I stedet for å spørre Neumann om å få legge ut hele kronikken hans, er det lagt ut et redigert sammendrag av en kronikk han skreiv i Aftenposten 30.03.2025.
Ove Bengt Berg

Iver Neumann om Trump:

Først fra et portrettintervju med Neumann i dn.no 03.01.2025:

La oss si at Trump prøver å få til noe i Ukraina, men møtes med vrangvilje av Putin. Så blir han forbannet, og hva finner han på da, dobler støtten til Ukraina? Hvordan skal man som analytiker forholde seg til en så erratisk person?
– Erratisk?
– Impulsiv er et bedre ord. Mannen er jo rett og slett nærtagende. Han blir kalt fascist, men virkelig fornærmet blir han først når noen sier at han har små hender. Det er jo barnehagestoff. 

Hva slags USA bygger Trump regimet?
I Aftenposten har Neumann en kronikk 30.03. 2025 med overskrift «Hva slags USA bygger Trump-regimet?». Undertittel er «Det er to grunnleggende forståelser av hva demokrati er. Begge er under angrep.».

Neumann tar for tre områder som han mener viser at Trump er en trussel mot demokratiet i USA:

Deltakerdemokratiet
mener Neumann er under angrep fordi grupper fratas rettigheter.

Kvinner, etniske minoriteter, seksuelle minoriteter og mennesker uten fulle borgerrettigheter har så langt vært de viktigste skyteskivene. Vi kan vente oss flere.
På samme vis angripes muligheten for deltagelse. Protestdemonstrasjoner blir forsøkt hindret. Det trues med mottiltak. Medier som ikke er lydige, blir forsøkt kneblet. Deltagerdemokratiet bygges ned.

 Angrep på elitedemokratiet

Den andre grunnleggende demokratiforståelsen er det såkalte elitedemokratiet. Tanken her er at det ikke blir noen ordentlig tellende deltagelse om det ikke finnes eliter som er organisert separat fra hverandre.

USA har vært et godt eksempel på et slikt demokrati.

 Igjen ser man at Trump-regimet angriper demokratiet. Trump anerkjenner simpelthen ikke USAs andre politiske parti som en like legitim politisk kraft som hans eget. Deres advokatselskaper angripes. Deres protester mot Trumps utspill blir stemplet som ulovlige. Man ser den samme logikken når det gjelder forholdet mellom de tre statsmaktene. Trump sitter på eksekutivmakten og kontrollerer den lovgivende makt, Kongressen.

Da er det bare én statsmakt igjen til å balansere presidenten, nemlig den dømmende makt: rettsvesenet. Trump-regimet forsøker systematisk å angripe denne tredje statsmakten.

Byråkrati mot vilkårlighet

Også kjennetegn på demokratier som de to hovedforståelsene deler, som betydningen av et nøytralt byråkrati og rettsregler mot vilkårlighet og trustdannelser, er under angrep i Trumps Amerika.

Er Trump en fascist, bygger han opp til fascisme?
Blant de hyppigste politiske stemplinga i vår dager, er anklagen om fascisme den tyngste, og mest populære. Neumann vurderer Trump opp mot den anklagen:

En rekke analytikere har fremhevet likhetene mellom fascisters overtagelse av makten i mellomkrigstidens Europa og det som nå skjer i USA. Enkelte likheter er slående. Ideologisk sett er den intense nasjonalismen, henvisningen av kvinner og etniske minoriteter til henholdsvis kjøkken og kjeller, den instrumentelle bruken av Gud, forakten for kunnskap, bruken av lover mot prinsippet om rettsstat og forherligelsen av direkte aksjon (stormingen av Kongressen i 2021) blant disse.
Ikke desto mindre er det grunnleggende forskjeller. En organisatorisk og en ideologisk forskjell synes spesielt viktige.
Organisatorisk mangler Trump et vesentlig trekk ved mellomkrigstidens fascistbevegelser, nemlig en militær falanks.
Ideologisk var fascismen kritisk til kapitalismen. Den hadde sitt utspring i sosialismen og kalte seg i enkelte varianter nasjonalsosialistisk. Trumps regime har imidlertid milliardærenes revolusjon som et av sine aspekter. Noe av det første Trump gjorde som president, var å avskaffe en rekke organer hvis oppgave var å unngå kapitalistiske eksesser.
Det synes ganske klart at Trump selv fokuserer på penger, og at han har skapt en oligarkisk krets omkring seg der milliardærer utgjør en dominerende del. Dermed er det vanskelig å diagnostisere Trump-regimet som fascistisk, men for meg ser det ut til at fascismen står i døren.

Derimot et mafia-regime,
mener Neumann

Derimot ser det for meg ganske klart ut at Trump-regimet er mafiøst. Statsvitere kaller den type overtagelse og bruk av statsapparater som Trump-regimet holder på med, for et eksempel på «state capture» – statskapring. Fenomenet er så gammelt som staten selv. Den amerikanske statsviteren Charles Tilly er blant dem som har pekt på likhetene mellom hvordan stater vokste frem, og hvordan kriminelle gjenger etablerer seg.

Iver Neumanns konklusjon:
Trump = et sivilisasjonsbrudd
Hans konklusjon på kjennetegnene på Trumps regime, hvis en kan bruket et ord som regime i denne sammenhengen.

Alle disse ordningene har som en av sine effekter at Trump selv kan styrke sin stilling politisk og potensielt økonomisk. Vi snakker om korrupsjon, endog vinningskriminalitet. Eksemplene jeg har valgt, angår Trump selv, men om vi ser på hvordan en mann som Elon Musk har slått til seg nye kontrakter mens han har vært i Trumps tjeneste, ser vi at dette også gjelder Trumps nærmeste menn – akkurat slik vi ser det i en mafiaorganisasjon.
Demokrati er det historiske unntaket. Statskapring er historisk sett regelen og er også i dag ganske vanlig. Spesielt i Afrika og Latin-Amerika, men også i Europa (Ungarn) har vi en rekke eksempler.
Det som er forholdsvis nytt, er at det skjer i et godt innarbeidet demokrati. Trump-regimet stopper og reverserer en lang utvikling med å gi stadig flere mennesker stadig flere muligheter til å leve sitt liv som de vil, det som den amerikanske grunnloven kaller «the pursuit of happiness».
Det vi ser utspille seg i Trumps Amerika, er intet mindre enn et sivilisasjonsbrudd.

 

Framheva illustrasjon:
TheDigitalArtist

 

Etterord:
Det legges ikke opp til at dette innlegget skal kommenteres. Fra Politikus sin side er de konkrete handlingene og de mulige strategiske endringene som Trump står for eller svarer på, som det legges vekt på blir debattert.