Le Pen fastholder sitt kandidatur
I en tv-sendt tale 31. mars fastholdt Le Pen sitt kandidatur, og gikk til angrep på både dommen og dommeren som hun navnga. Dette var en politisk avgjørelse, sa hun. Den tyske avisa FAZ rapporterte: «Drøyt åtte timer etter at dommen falt, henvendte den 56 år gamle politikeren seg til sine velgere på TV med ord som minnet om Donald Trumps rop om «fight, fight, fight» etter attentatforsøket mot ham. Selv uten et blodig øre ga Le Pen, i sin ulastelige blå blazer, inntrykk av at hennes (politiske) liv har vært forfulgt. Dommerne hadde innført «praksis som man trodde var forbeholdt autoritære regimer», sa hun.
Le Pen påstod at dommeren, Bénédicte de Perthuis, hadde uttalt at hun ikke ønska at Le Pen skulle kunne stille til valg. Fordi hun verken ville tilstå eller angre.
Partileder i partiet hennes, Nasjonal samling, Bardella, har oppfordra til fredelig motstand mot utelukkelsen.
Fra USA får Le Pen støtte fra Trump jr. som uttalte: «Frankrike sender Le Pen i fengsel og hindrer henne å stille som presidentkandidat. Skjønner dere nå at JD hadde rett?» (Om talen Vance holdt i München om at lederne i Europa var mer redd sine egne innbyggere enn andre stater).
Det er helt uaktuelt å ydmye seg med å søke president Macron å bli benåda.
Trump tar opp et problem alle presidenter måtte ha tatt opp
I en kronikk i Aftenposten 30.03.2025 hevder sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank1 Gruppen at Trump ikke tar opp et særegent USA-problem som bare president Trump er opptatt, men et problem som alle må forholde seg til. Holvik peker på en rekke av USAs problemer, først og fremst at USA har for stort underskudd på statsbudsjettet og må redusere utgiftene. Holvik påstår: Om ikke USA tar grep for å få kontroll med sine økonomiske utfordringer, vil USAs sikkerhetsgaranti forvitre. USA må endre kurs, enten vi liker det eller ikke. Og: Utviklingen som har ledet opp til endringene man nå ser i USA, har vært varslet av mange siden Trumps første presidentperiode og Kinas og Russlands økende vekstambisjon.
