Ikke alt må være lengre meningsinnlegg. Her et forsøk på sammendrag av synspunktene til noen antatt kunnskapsrike analytikere om forslaget om våpenhvile i Ukraina.
Sverre Diesen:
Svik forkledd som våpenhvile
I Dagens Næringsliv 26.03.2025 hevder tidligere forsvarssjef Sverre Diesen at USAs begrunnelse for å gå inn for våpenhvile er et opplegg for å trekke seg ut av Ukraina-krigen. Og at det er liten grunn til den optimismen som spres om at vi kan vente en snarlig slutt på krigen. Om USA skriver Diesen at president Trumps primære interesse er å kunne stanse støtten til ukrainerne og trekke USA ut av krigen. Om Putin mener Diesen at hans mål er å bli kvitt amerikanerne, for da kan han vinne kvinne. Putin må derfor gi innrømmelser til Trump som hindrer han å trekke USA ut av krigen. Om Zelenskyj skriver Diesen:
Zelenskyj er trianglets underdog og må bare gjøre det Trump forlanger, så langt som overhodet mulig uten å kapitulere helt for russerne. Det er hans eneste sjanse til å unngå at Trump bruker manglende ukrainsk samarbeidsvilje som påskudd for å trekke seg ut og skylde på ham.
Diesens konklusjon er:
Det er liten grunn til å se Trumps initiativ om en våpenhvile som noe annet enn et klossete forsøk på å kamuflere et amerikansk svik mot Ukraina – et svik som i tillegg til å befri Trump for en plagsom og dyr forpliktelse skal styrke båndene mellom ham og hans politiske forbilde Vladimir Putin. Hva det forteller om verdien av amerikanske sikkerhetsgarantier til Europa i øyeblikket er kanskje best usagt.
Diesen er ellers i sin analyse svært opptatt av Trumps og Putins psyke. Psykologiske analyser som den tidligere forsvarssjefen tydeligvis mener er grunnleggende for å forstå krigen; dens årsaker og mulige løsninger.
«Hvilken våpenhvile»
I går la statsviterprofessor John J. Mearsheimer på sin Substack-konto en henvisning til en You Tube-snutt fra «The Duran» som han deltok i sammen med Alexander Mercouris og Glenn Diesen. Mearsheimers følgetekst er denne (oversatt):
Den 28. mars 2025 deltok jeg på «The Duran» sammen med Glenn Diesen og Alexander Mercouris. Vi hadde en utmerka diskusjon om de pågående forhandlingene mellom Russland og USA for å få slutt på krigen i Ukraina, og om både europeernes og ukrainernes forsøk på å undergrave disse forhandlingene. Vi konkluderte med at med mindre det foregår hemmelige forhandlinger som vi ikke kjenner til, er det lite håp om å få slutt på krigen i Ukraina med det første. Det er selvsagt gode nyheter for europeerne, ukrainerne og de neokonservative i Trump-administrasjonen.
Janne Haaland Matlary:
Ingen utsikt til gjenerobring med kun europeisk hjelp
I Dagens Næringsliv for i dag, 31.03.2025, skriver Matlary som sitt hovedpoeng at tilliten i det transatlantiske forholdet er borte. USA kan trekke tilbake sine 100 000 amerikanske soldater utplassert i Europa. Hun viser til et splittet Europa og NATO i opprustingsspørsmålet. «De som mener at Russland må avskrekkes, vil danne Europa-søylen i Nato og støtte opp under fremveksten av en europeisk forsvarsindustri, fasilitert av EU», skriver hun. Og fortsetter:
Dette er et tiårsprosjekt, og i denne tiden er Europa sårbar. Det er ikke snakk om å stille en styrke i Ukraina som alene kan avskrekke Russland. Ukraina kan kun hjelpes med mer våpen fremover slik at landet selv kan avskrekke Russland, om det er mulig. Det er heller ingen utsikt til gjenerobring av okkuperte områder kun med europeisk hjelp. Europa må også prioritere egen forsvarsoppbygging før man kan avgi mye mer til Ukraina. Dessuten vil ikke vi ta mye risiko for Ukraina – det har våpenleveransene vist. Man kom sent med det meste fordi man var redd for eskalering, og det gjaldt også Biden.
Matlarys konklusjon er «at Europa må opptre listig overfor Trump for å holde ham inne i Nato-folden og samtidig bygge seg opp militært raskest mulig og med minst mulig avhengighet av USA.»
