Det er heldigvis motbakke for gjennomføring av de mange kostbare klimaskadene som påføres oss av de virkelighetsfjerne ranerne av våre felles skattepenger. Det spørres nå i økende grad om nytten av tiltakene passer med det de koster.
Per nå har kun 13 av 195 land levert nye planer for å bekjempe klimaendringer.
Næringslivet i Vesten snakker nå mindre om klimatiltak og målsettinger for utslipp. Gløden forsvinner og erstattes med realisme. Bare i Norge er den fortsatt stor. I motsatt fall er det betydelig mange statsfinansierte som må finne seg et produktivt arbeid i stedet.
Av Ove Bengt Berg
Tilsynelatende er en avgjørende faktor at president Trump har sagt at USA skal trekke seg fra Parisavtalen. Det kan imidlertid formelt ikke skje før til neste år, men reelt har det likevel en betydning nå. Det avgjørende er likevel at få land leverer inn nye mål. Og det er bare forhøya målsettinger som kan meldes inn.
Kina har unntak som utviklingsland fortsatt, merkelig nok. Og vi nordmenn betaler penger av innkrevd skatt til Kina fordi Kina har status som utviklingsland etter Parisavtalen. Hvor mye Norge betaler til Kina er vanskelig å få vite, fordi de som veit hvor mye det er, ikke er interessert verken i å vite det eller å gjøre det kjent i Norge. Å bringe opplysningen hvor mye Norge betaler til Kina for det er vedtatt at verdens nest størst økonomi er et fattig utviklingsland, er ikke akkurat en «høydare» som svenskene sier. Ingen i regjeringa eller på Stortinget vil være ved det beløpet, og derfor heller ingen journalist.
Ikke samsvar utslipp og redusering
Det er som Senterpartiets Ola Borten Moe har sagt, at det er bare i Europa vi driver med disse reduserende tiltakene. Og EU/Europas utslipp utgjør under 15 prosent av alt utslipp i verden. Utslippet til vår felles atmosfære har følgelig svært liten betydning hvilke byrder den europeiske befolkninga pålegges.
Ny klimakonferanse i høst,
og ny forberedelse-konferanse
Det er ikke mangel konferanser verden rundt for klimaaktivistene til å treffe andre å vedta sine drømmende nedskjæringsmål. I Berlin, i bygget som Hitler bygde til den tyske riksbanken, arrangeres det forberedende klimakonferanse. Den kalles Peterberger Klimadialog med rundt 40 land representert. Stemninga var laber derfra meldte avisa Frankfurter Allgemeine, men avtroppende utenriksminister Anna Baerberock fra Miljøpartiet de grønne var likevel optismistisk til å få snudd Trumps politikk. De grønne har fortsatt over 10 prosents oppslutning i Tyskland, tross tilbakegangen i valget i februar. Og problemene i Tyskland med tilgang på billig energi.
Årets klimakonferanse i Brasil
I år får alle klimaaktivistene verden rundt Brasil som sitt reisemål. FNs klimakonferanser er ikke en konferanse mellom stater, men er dominert av det omreisende demonstrantsjiktet som i Norge er statsfinansiert, som organisasjoner som alt fra Naturvernforbundet og videre alle som har lyst til å reise gratis rundt i verden og leike verdensstyrere. Også økonomiavisa i USA, Bloomberg omtaler den kommende klimakonferansen i høst.
Her er sammendraget fra Bloombergs artikkel «På veg til COP30» i november i år, oppsumert av OpenAI oversatt til norsk:
André Corrêa do Lago, nylig utnevnt president for FNs klimakonferanse COP30, står overfor utfordringen med å få landene til å forplikte seg til nye klimatiltak. Per nå har kun 13 av 195 land levert nye planer for å bekjempe klimaendringer. Corrêa do Lago understreker behovet for multilateralt samarbeid og mener at frivillige forpliktelser i Parisavtalen kan motvirke tilbaketrekninger, til tross for USAs nylige utmelding.
Handel er et sentralt tema, spesielt med EUs karbonavgifter på import og pågående amerikanske tollsatser. Corrêa do Lago ønsker å bygge konsensus rundt handelsrelaterte klimaspørsmål og fremhever viktigheten av å demonstrere fordelene ved klimatiltak for å motvirke populistisk motstand. Han planlegger også å engasjere privat sektor aktivt i COP30, til tross for logistiske utfordringer i vertsbyen Belém i Amazonas. Målet er å opprettholde momentumet for klimatiltak i møte med økende globale temperaturer.
Framheva bilde:
Flyeksosen er menneskeskapt,
men er skyene det også?
Foto: OBB/Politikus
