Det er i går og i dag kommet klare signaler fra USAs president, hans visepresident, utenriksminister, forsvarsminister og hans diplomat for Ukraina-krigen. USA ser seg ikke lenger tjent med krigen, og da er krigen over. Åpenbart ikke en krig mellom Russland og Ukraina, men mellom USA og Russland. USAs støttespillere, EU-landa, står forvirra igjen på perrongen.
Å bli sendt i krigen for å hjelpe andre, enten som soldat eller støøtespiller, og så bli falt i ryggen av dem du skulle hjelpe, er en tragisk skjebne. Nå har Ukraina-krigen kommet til det stadiet at den staten som førte en politikk som det blei advart mot kunne føre til krig, ikke lenger ser seg tjent med krigen. Stedfortrederne står tilbake aleine politisk, militært og økonomisk. Uten støtte. Det er ofte stedfortredernes, de som lar seg villig bruke av andre, sin skjebne.
Det er i grunnen ufattelig at hele ledersjiktet i det vestlige Europa har kjøpt påstanden om at Russlands angrep på Ukraina ikke har noe med at USAs konkrete offensiv i Ukraina har noe å gjøre med USAs strategiske politikk. Det kan bare forståes med at sneversynte og ansvarsløse minoriteter i Europa har tatt over styringa i statene med sin moralske gjennom-marinerte antidemokratiske politikk som har knebla enhver realisme og ethvert forsøk på å tillate motforestillinger.
Av Ove Bengt Berg
USAs forsvarsministeren var klar
For Ukraina er Krim tapt, erobra arealer er tapt, det blir aldri NATO-medlemskap og det blir ikke amerikanske soldater i Ukraina etter krigens slutt. Ikke rart at Bill Clintons parti ville nekte forsvarsministeren jobben.
Forhandlingene om fred og dermed fredsvilkåra vil skje helt uavhengig av Ukraina, det vil si uten at Bidens offer får være med. En bekreftelse på at krigen er en stedfortrederkrig mellom USA og Russland der målet egentlig er USAs konflikt med Kina.
Det er det samme budskapet fra Trump, og alle hans underordna. Spillet er over for offeret Ukraina. Det virker sannsynlig. For det blir aldri en fredsavtale etter en krig som er i strid med de militære realitetene på bakken. Minoritetenes urealistiske makt er over. Det hjelper ikke hvor mye Rødt, Boye Ullmann og Peter Frølich på vegne av hele Stortinget og regjeringa skriker for Ukraina og samler inn penger til. Ukraina er et offer uten ledelse med beina på jorda og dermed ute stand til å ivareta sine interesser. Sjøl om lederen er en filmstjerne i europeiske parlamenter.
Ukrainakrigen begynte da fredsavtalen etter andre verdenskrig brøyt sammen med Sovjetunionens fall. Nye situasjoner skaper nye muligheter. Tomrom skaper også usikkerhet som nærmest tvinger fram nye muligheter. Alt før Sovjetunionens fall utarbeida president Carters sikkerhetsrådgiver Zbigniew Brzeziński planen for USAs ekspensjon med boka Det store sjakkbrettet (ikke oversatt til norsk). Kontrollen over Ukraina var her sentral for USAs veg mot Kina der svekking av Russland var viktig. Det USA-initierte og reelt USA-leda kuppet i Ukraina 2014 var et ledd i denne offensiven.
President Biden nesten jubla over Russlands invasjon i Ukraina 24. februar 2022. Invasjonen med bare under 200 000 mann tyder både på at invasjonen var ment som et politisk press, samtidig som den militært viste seg å være en fiasko fordi Putin må ha undervurdert ukrainsk kampvilje og overvurdert kampkrafta til egne styrker. Men uansett var Russlands invasjon et svar på USAs offensiv i samsvar med klare advarsler gitt av Putin alt i 2007.
For USA var offensiven i Europa vel så viktig for å få kontroll over Europa. Nå er USAs kontroll over Europa mer eller mindre total. Europa skal betale store beløp for militær opprusting, innkjøpt fra amerikansk våpenindustri. Samarbeidsorganet EU er i ferd med å gå i oppløsning sammen med svekkinga av de ledende EU-statene, svekka både av kapitalens minskende evne til å akkumulere kapital, politisk oppløsning etter minoritetenes makt som truer sjølve eksistensen av det politiske systemet med sin splittende og ekskluderende woke-kultur.
USA: Ny taktikk mot Kina,
ikke å svekke Russland?
Trump er ikke for Ukrainakrigen. Den har kosta for mye penger og fører ikke framover. Mange mennesker er drept forgjeves, sier han. Helt rett. Det er likevel vanskelig å forstå at en statsleder, en statsleder for verdens mektigste stat, teller og føler med hvert menneske som dør i mer eller mindre konflikt med USA. Men det er rett og slett en konflikt han ikke lenger ønsker. Det koster USA for mye. Han ser det kanskje som et minus at Russland har knytta seg nærmere til Kina og dermed gjort Kina sterkere? Og så er han lei av å betale for europeerne som bare surrer rundt som de har gjort i de siste to-tre hundre åra.
Fortsatt åpent?
Det er lite trolig at resultatet av Trumps inngripen på vegne av USA blir til stor fordel for Ukraina og sånn at alle russlandsmotstanderne i Europa vil juble for egen seier. Lite trolig er lite trolig, sjøl om det usannsynlige alltid kan skje.
Det går mot europeisk sammenbrudd
Mest tyder på at konflikten om ikke så lang tid er rydda av bordet for USA, men at problemene vil tårne seg opp for europeerne.
Kunnskapsløsheten og moralismen står i førersetet. Enda mer penger må suges ut av europeerne til militæret i en stagnerende økonomi, infrastruktur som statene ikke klarer å drifte i tillegg til at det grønne skiftet også krever titusenvis av milliarder av euro. Så kommer kampen om den ukontrollerte innvandringa og den mislykka integreringa, samt at minoritetenes identitære kamp splitter opp samfunnene.
Denne kampen blir nedbrytende fordi de europeiske lederne er fullstendig avvisende til dialog med opposisjon i egne stater og kjemper uendra helt til de faller under femti prosent tilslutning i valg. Sånn er det i Sverige, Tyskland, Frankrike, Nederland, Sveits, Italia, Spania. Ytre årsaker virker gjennom indre.
Framheva bilde:
istock-1189066677.jpg
Illustrasjon: Talaj
Du kan få nye innlegg
fra Politikus
gratis
ved å fylle epostadressen din
i feltet under.
