Av Ove Bengt Berg
Redaktør Politikus
Heller vøyre-henstre enn høyre-venstre
Det er Gabriele Matzner, tidligere østerrisk diplomat, som redaksjonsmedlem i International, som har intervjua Wolfgang Streeck. Matzner avslutter intervjuet med å ta opp spørsmålet om demokratiet i Europa er trua, fordi stadig færre gir sin tydelige tilslutning til det. Ved valget i Østerrike i september 2024 fikk partiet som er imot innvandring, islam, EU, krigen i Ukraina og klimatiltak, Frihetspartiet, flest stemmer med 29,1 prosents oppslutning, en framgang på 13 prosentenheter. Det vanlige høyre-sentrumpartiet gikk tilbake fra 37,5 prosent til 26,5. Sosialdemokratene endte på 21,1 prosent. Ved valget i Tyskland i slutten av februar ligger sosialdemokratene an til en stor tilbakegang, mens AfD, Alternative für Deutschland, karakterisert til et ytre-høyre-parti, legger an til en dobling av oppslutninga fra 10 til 20 prosents oppslutning.
Streeck mener at folk finner seg en livsstil de føler de passer inn i, blir godtatt i fordi deres behov blir anerkjent og åpner for måter å tilfredsstille behovene på. Han utdyper:
Et demokrati som ikke ønsker å være noe annet enn en butikk der innbyggerne kan bestille noe med en stemmeseddel — et Amazon-demokrati, så å si — blir bare bekrefta så lenge det leverer. Hvis det ikke lenger klarer det, går vi over til en Trump eller noe sånt. Og et demokrati som ser det som sin oppgave å overtale innbyggerne til å slutte å leve slik de gjør, eller til og med gjøre det umulig for dem å leve slik de vil; et sånt styre blir uansett avvist som elitistisk, altså som det motsatte av demokrati. Hvis demokratiet skal overleve, må det gi opplevelsen av at det er mulig å oppnå noe sammen for alle, ikke bare ved å ha rettigheter, men også ved å ha plikter; at vi kan og må ta ansvar sammen for et felles liv.
Matzner tar opp den store tilbakegangen for «venstrepartier», og nevner at sosialdemokratene i Østerrike hadde absolutt flertall på 1970-tallet, mens det det nå har tapt halvparten av sine velgere samtidig som sosialdemokratene har mista 80 prosent av medlemmene. Streeck:
Det stemmer at «venstreorienterte» partier har mista oppslutning over hele verden, og at høyreorienterte partier vinner terreng nesten overalt. Det trenger ikke å forbli sånn, men det er ingen tegn til at dette vil endre seg i overskuelig framtid. Høyresidas framgang og venstresidas tilbakegang har sannsynligvis noe med hverandre å gjøre.
Partiene på venstresida oppfattes som maktesløse i møte med en ny bølge av rask samfunnsmessig modernisering, eller til og med som deltakere i denne bølgen, som tilhengere eller styrt av De grønne. De grønnes krav om moralsk lederskap på veien mot en ny verden oppfattes av svært mange som arrogant, og deres identitetspolitikk oppfattes som nedvurdering og forsøk på å ødelegge en livsstil menneskene føler seg hjemme i. Den nye politikken griper inn i det kulturelle kjernegrunnlaget til innbyggerne, inn i selvfølelsen deres på en måte som de opplever at deres respekt og anerkjennelse blir avvist, og som fratar dem deres livsoppfatning og deres evne til å være en verdig medborger. Sosialdemokratene og de få gjenværende partiene til venstre for dem ser ut til å være for mye på lag med de grønne identitetspolitiske kulturkrigerne til at man kan stole på at de holder kulturkrigerne i sjakk. De som er til å stole på, er «høyreorienterte» i ulike varianter, og det er disse partienes eksistensgrunnlag.
Sjølsagt vil de konkrete sakene variere fra land til land, fortsetter Streeck:
Det som alltid er det samme, er at en stor del av kjerneklientellet til venstresidas partier ikke lenger har tillit til dem, blant annet fordi de i økende grad oppfattes som sekterister som ikke lenger har noen tilknytning til virkelige menneskers liv. Det er derfor logisk at Wagenknechts partiprosjekt eksplisitt ikke vil beskrive seg selv som «venstreorientert» — spesielt fordi det som står på dagsordenen i dag ikke er sosialisering av produksjonsmidlene, men å åpne den politiske debatten for den virkeligheten som eksisterer i dag … ….
Tilbakegangen for Die Linke og framgangen for AfD, Alternative für Deutschland, har åpenbart med økonomiske og politiske forhold å gjøre:
Fattigdommen nederst i samfunnet, som gjenkjennes i det faktum at den desidert raskest voksende sektoren i tysk økonomi er «matbankene», der mat deles ut gratis til trengende. Sammen med forfallet i infrastrukturen — jernbanene og motorveibroene — skolene og barnehagene og manglende evne til å utvikle en innvandringspolitikk som kan aksepteres av befolkninga. Deretter det dydige samarbeidet med USA i kampen mot den tyske eksportøkonomien, den betingelsesløse støtten til den høyrenasjonalistiske ukrainske regjeringa i dens ønske om å bli medlem av NATO og bli base for amerikanske mellomdistanseraketter, et «vendepunkt» som består i en permanent dobling av de tyske utgiftene under «gjeldsbremsen» [nekte å ta opp lån], osv osv osv osv.
Slike spørsmål har Die Linke vært lavmælte om, mens AfD har fått stå aleine om kritikken av slike samfunnsforhold. Fra valget i 2021 til februar 2025 har AfDs oppslutning vokst fra 10,5 prosent til rundt 21 prosent.
De politiske forholda er ganske like i de europeiske landa, og tildels også i USA. En elite fjernt fra folks livsforhold «har sett lyset» og vil på religiøst og autoritært vis tvinge sin moral og sin politikk nedover hodene på innbyggerne. På stadig flere områder. Tyskland er Europas økonomiske sentrum og derfor også politisk sentral.
Regjeringene faller i Europa som i USA. Økonomisk tilbakegang er viktig, men den styrende elitens forakt for vanlige folk gjør at folk i økende grad mister tilliten til eliten, bidrar vel så mye til de sittende regjeringenes fall som økonomien. Den gamle høyre-venstre-konfliktlinja passer ikke inn i de konfliktene som dominerer nå. Det er ikke på noen måte gitt at de som har utgangspunkt i tradisjonelle venstrestandpunkter kan kalles venstre. Den folkelige forakten er ikke på noen måte noe som kvalifiserer til hedersbetegnelsen «venstre». Heller ikke krigsiveren. Det er derfor arbeiderklassens velgere går bort fra disse politikerne.
Politikus er ansvarlig for oversettinga.
Mesteparten av artikkelen har vært gjengitt på Politikus tidligere.
Framheva bilde:
Venstre smaker nå bittert
Foto: Olya Adamovich, Pixabay
Du kan få nye innlegg
gratis fra Politikus
Det er bare å fylle ut
epostadressen din i
feltet under