Uten plast ingen velferd:

Klimaaktivister misbruker
plastproblemer
til kamp mot olja

Del:

Plast er ett av de fire grunnleggende søylene som vår sivilisasjon bygger på. Det er vanskelig å tenke seg moderne husholdning uten plast. Moderne sjukehusdrift er fullstendig avhengig av plast fra fødsel til siste drag.
Samtidig kastes rundt 75 prosent av all plast i naturen, og noe plast produseres også med flere skadelige stoffer enn tillatt i Norge og i Europa.

Det har lenge vært vedtatt internasjonalt om at plasten ikke lenger kan kastes i naturen. I forrige uke skulle det vedtas helt nøyaktig hvordan. Det er enighet om innsamlings- og resirkuleringstiltak, men klimaaktivistene vil ha et øvre tak på produksjonen før de vil diskutere innsamling og resirkulering.
Klimaaktivstene vil ikke ha en avtale der en begynner med de første skritt for resirkulering, men jobber etter prinsippet «Alt eller ingenting». Klimaaktivistene misbruker kampen mot plastforurensing for å skjule at det egentlig er oljeproduksjonen de er imot. 

Av Ove Bengt Berg

Plast er grunnleggende for vår sivilisasjon. Vaclav Smil har tatt for seg de materialene som rangerer høyest for eksistensen av vår siviliasjon, de fire søylene som han mener bærer vår sivilisasjon og trengs i større mengder enn andre viktige innsatsfaktorer. Verden produserer nå årlig rundt 4,5 milliarder tonn sement, 1,8 milliarder tonn stål, nesten 400 millioner tonn plast og 180 millioner tonn ammoniakk

.Om plast skriver Smil:

Plast er en stor gruppe syntetiske organiske materialer som har det til felles at de kan støpes i ønsket form — og nå finnes de overalt. Mens jeg skriver dette, er tastene på min bærbare Dell-maskin og den trådløse musen under høyre håndflate laget av akrylnitrilbutadienstyren, jeg sitter på en svingbar stol trukket i polyesterstoff, og nylonhjulene hviler på en teppebeskyttelsesmatte av polykarbonat som dekker et teppe av polyester. Men plast er nå helt uunnværlig i helsevesenet generelt og på sykehusene spesielt. Livet begynner (på fødeavdelinger) og slutter (på intensivavdelinger) omgitt av plastgjenstander som først og fremst er laget av ulike typer PVC: fleksible slanger (for mating av pasienter, oksygentilførsel og blodtrykksmåling), katetre, intravenøse beholdere, blodposer, steril emballasje, skuffer og kummer, sengebunner og sengegrinder, varmetepper.

Her har Smil ikke nevnt plastens nødvendighet for oppbevaring og forsending av mat og den store fordelen det gir.

I en reportasje i Politiken 01.12.2024 skrives det i en reportasje:

Det er ikke så mærkeligt, at plastik er blevet et af den moderne verdens vidundere: Det er holdbart, svært at nedbryde, billigt at producere, let, og så kan det strækkes og bøjes i alskens former. 

Plastens ulemper:
I reportasjen i Politiken skrives det videre:

Men menneskets hidtil umættelige sult efter plastik belaster vores planet: Affaldet flyder, nogle steder i naturen og stort set overalt i verdenshavene, mange plasttyper indeholder skadelig kemi …

Det er ingen som internasjonalt har ansvar for den plasten som blir produsert, verken med et øvre tak eller med innsamling. Bare ni prosent av plasten blir resirkulert på verdensbasis. Opp mot 15 prosent blir brent. Resten, 75 prosent skjer det ikke noe med.

Plast er gift
Panamas representant på konferansen i Sør-Korea kom fra klimakonferansen i Baku der han av nrk.no ble framstilt som en forgrunnsfigur for høyest mulig finansiering og uttalte følgende på plastkonferansen:

Plast er gift. Kvar einaste plastbit vi får lov til å produsere utan avgrensingar, er eit direkte angrep på helsa vår, naturen vår og borna våre. Dei som blokkerer framsteg, lar denne krisa ulme. Og den vil ta livet av oss, seier Panama sin utsending Juan Carlos Monterrey.

Det internasjonale møtet ble holdt i Busan i Sør-Kora med representanter for 175 land som det femte og siste forhandlingsmøtet. Målet var å få til verdens første bindende traktat for å få slutt på plastforurensing. Møtet endte søndag 01.12.2024 uten noe vedtak. Av de 175 landa er det 68 land som er med i en såkalt «høyambisjonsnivå-koalisjon», under halvparten av verdens land.

Norge støtter:
«Uten produksjonstak, ingen avtale»
Til nrk.no sier Norges utviklingsminister:

Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim seier til NRK at den norske delegasjonen hadde håpa å nå lenger.
– Vi er skuffa over å ikkje ha kome lenger fordi nokre få land blokkerer, men er likevel motiverte for å halde fram forhandlingane over nyttår, seier ho.

I NRK-lenka står det at «Utviklingsministeren fortel at Noreg hadde klare krav om at ein god avtale måtte adressere sjølve plastproduksjonen». Det betyr at Norge opptrer sammen med de landa som krever at det ikke blir noen plastavtale før det er satt et øvre internasjonalt tak på hvor mye plast som kan produseres. Et øvre tak vil helt sikkert føre til et enormt internasjonalt byråkrati om hvilke land som skal få produsere så og så mye og føre det et internasjonalt handelsmarked som en slags børs.

Krav om tak på produksjonen splitter
Det er kravet om at det skal innføres et øvre tak på hvor mye som skal tillates å bli produsert i verden, som splitter. Uenighet om det kravet hindrer enighet om tiltak. Som om strid om et øvre tak endrer noe som helst om plasthåndteringa. Også oljeproduserende land, utenom Norge, støtter avfallshåndtering. Men avfallshåndtering er ikke så viktig for klimaaktivistene. Lederen i den Danske Plastic Change sier at fattige land ikke har råd til avfallshåndtering. Hva er meninga bak det argumentet?

Dansk plastprodusent
Den danske avisa Politiken intervjuet miljøpolitisk sjef i den danske organisasjonen Plastindustrien, Christina Busk, som sa at «Det vil være fantastisk med en aftale, der etablerer affaldsindsamling og systemer til genanvendelse og reparation». Busk sier også:

Hun påpeger, at mange af de tiltag, som deltagerne diskuterer, allerede findes herhjemme og i EU. Det gælder forbud mod bestemte produkter som plastsugerør, forbud mod sundhedsskadelig kemi i plastik og ordninger, der giver producenter ansvar for at håndtere affaldet.
»Mange af de produkter, vi køber på Temu eller andre steder i Fjernøsten, indeholder kemi, som er forbudt i EU. Hvis vi globalt afskaffer de stoffer, vil det være en stor fordel, både for os forbrugere, og når plastikken skal genanvendes«, argumenterer Christina Busk.
Industrien er imod at begrænse produktionen af plast. Christina Busk påpeger, at plast indgår i alt fra solceller og vindmøller over flasker og kopper til fly og biler.

Bare fem prosent av verdens utslipp av drivhusgasser  kommer fra plastproduksjon.

«Alt eller ingenting»
Kampen mot olje skjules som plastmotstand 

Plast er både et helt grunnleggende nødvendig for vår velstand, og for store deler av verden for deres utvikling mot velstand. Samtidig har plast åpenbare ulemper, særlig det at det ikke finnes nødvendig innsamligs- og resirkuleringstiltak. Men avtaler om å gjøre noe med plastforurensninga er altså rett og slett uinteressant for klimaaktivistene.

Plastforurensing er et konkret problem som vi kan løse. Som vi har gjort med annen avfallshåndtering, redusere luftforensing, bygge demninger. Det er ikke klimaaktivistene interessert i. De skal ha «den totale løsninga».

Det er helt åpenbart at de bruker den nødvendige kampen mot plastforurensinga for å slå et slag mot oljeproduksjonen. De er rett og slett ikke interessert i en praktisk avtale om å begynne nødvendige mottiltak mot plastens ulemper. De sier de krever: Vi skal ha alt eller ingenting. Og mener: Stans all oljeproduksjon — Nå!

Alt eller ingenting er helt i samsvar med de vestlige statsfinansierte klimaaktivistene: Med den moralistiske verdensfrelseideologien ligger «Alt eller ingenting» til grunn for deres politikk. Minoritetene i den vestlige overklassen har også lært at «Alt eller ingenting» er noe de får de gjennomslag for av ettergivende majoriteter.

Det er helt tydelig at klimaaktivistene er ikke interessert i plastens ulemper. De vil ikke ha en avtale om innsamling og resirkulering av plast. Det er helt åpenbart at de bruker kampen mot plast som et middel i deres hovedkamp: Stans all oljeproduksjon.

 

FAKTA om plast fra Politiken:

Hvor meget plastik producerer vi?

I 1950 var produktionen af plastik på 2,3 millioner tons om året, i 2000 var den på over 200 millioner tons, i 2020 på over 400 millioner tons, mens mængden af plastik i 2030 forventes at overstige de tidligere rekorder med en samlet produktion på mere end 600 millioner tons.

En tredjedel af den samlede mængde plastikprodukter er engangsemballage, skriver Science.

En europæer bruger i gennemsnit 187 kilo plastik om året. Det svarer til mere end seks gange så meget som den gennemsnitlige verdensborger.

5 procent af verdens udslip af drivhusgas stammer fra produktionen af plast,
viser et estimat fra britiske Carbonbrief.

Framheva bilde:
Foto: JPetrlík.Wikimedia.
Fra plastberg i Bangun Indonesia, 2019.
Sannsynligvis importert fra United Kingdom.

Oppdatert 02.12.2024 kl 10.55.
Avsnittet Krav om tak
på produksjonen splitter,
lagt til.

01.12.2024 kl 16.12
ble det lagt til et tillegg om 
at Norge støtter kravet om 
ingen avtale om plasthåndtering
før produksjonstak vedtas. 

Du kan få nye innlegg
fra Politikus gratis tilsendt 
hvis du fyller ut epostadr under:

Du kan få nye innlegg
fra Politikus gratis tilsendt 
hvis du fyller ut epostadr under: