Dette dreier seg om en sak der først Skatteetaten gjorde en feil som NAV la til grunn og NAV ikke seinere ville rette opp. Sjøl ikke når Skatteetaten innrømte feil.
For å få det han hadde krav på, måtte uførepensjonisten bruke 235 000 kroner av egen lomme for å få retta opp den feilen to offentlige etater gjorde. De penga må staten betale han.
Dette er bare ett tilfelle. Men når staten motarbeider enkeltinnbyggere på denne måten, og nekter plent å betale utgiften staten er skyld i, kan det bare skje fordi det er sånn staten mener det er riktig å behandle oss på. Kravet må være at staten betaler saksomkostningene. Alt annet vil være et overgrep. Interessant er det at NAV-direktøren forsvarer denne saksbehandinga. I 2015 var NAV-direktøren, Hans Christian Holte — skattedirektør!
Steinar Folgerø forteller her nærmere om hvordan staten utøver smålig makt over de svakeste.
Nå ber regjeringa om SV og Rødt sin støtte til sitt forslag til statsbudsjett. Bør de ikke kreve den omtalte Terje Wagenius sine saksutgifter dekket før de stemmer for statsbudsjettet?
Politikus
Saken Terje Wagenius – en kort gjennomgang
Av Steinar Folgerø, pensjonist
NAV nekter å betale saksomkostninger når de taper saker
Om NAVs skiftende argumenter
Dette er en trist og en håpløs sak. At et offentlig organ i Norge kan oppføre seg slik overfor en som er syk. At det sløses med offentlige og private ressurser på en sak som aldri skulle vært noen sak. At NAV viser sin udugelighet ved å polemisere mot et framforhandlet vedtak i Nord-Østerdal tingrett. At NAV fortsetter å påstå noe som rent faktisk er motbevist. Og at to forskjellige avdelinger i NAV kommer med ulik informasjon – den ene ved sakens begynnelse, den andre 5 ½ år senere i saksbehandlingsløpet. Det siste betyr jo at vanlige folk ikke kan stole på den informasjonen som kommer fra offentlig forvaltning.
Saken Terje Wagenius dreier seg om hans skatteoppgjør for 2015 og et feilaktig etteroppgjør av skatteoppgjøret laget av NAV. Etteroppgjøret bygger på feil faktum. Det er viktig å holde fast ved at Wagenius skatteoppgjør var riktig utfylt, at Skatteetaten og NAV rotet det til og at NAV gjorde feil i sin saksbehandling. Etter en to-års kamp med advokathjelp måtte NAV gi seg. Men NAV nekter fortsatt å dekke Wagenius saksomkostninger.
Dette notatet dreier seg om de skiftende argumentene NAV har brukt for å nekte å utbetale saksomkostninger. Oversikt:
Argument 1: Forhold utenfor NAVs kontroll.
Argument 2: Wagenius korrigerte ikke det opprinnelige skatteoppgjøret for 2015.
Argument 3: Ikke dokumentert at Wagenius hadde kontakt med Skatteetaten i 2016.
Argument 4: Ikke dokumentert at Wagenius hadde fått møte med Skatteetaten i 2016.
Argument 5: Ikke dokumentert hva Wagenius hadde tatt opp med Skatteetaten 1. desember 2016
Pr 3. oktober 2024 hadde saken vart i 8 år. En helt unødvendig sak som skyldes udugelighet og arroganse hos NAV. Senere også rein prestisje. NAV drives fra skanse til skanse, men nekter hardnakket å oppfylle Wagenius rettmessige krav på dekning av saksomkostninger.
Nedenfor følger den rekken av skiftende argumenter NAV bruker for ikke å utbetale saksomkostninger.
Argument 1: Forhold utenfor NAVs kontroll
Det første argumentet NAV brukte var at etteroppgjøret skyldtes opplysninger fra Skatteetaten, og at dette var et forhold utenfor NAVs kontroll. Imidlertid ble det klargjort at vedtak som bygger på uriktige opplysninger fra et annet forvaltningsorgan, i utgangspunktet gir rett til dekning av saksomkostninger. (Skriftlig spørsmål fra Mímir Kristjánsson (R) til arbeids- og inkluderingsministeren, Dokument nr. 15:1801 (2021-2022).)
Så argumentet om «utenfor NAVs kontroll» kunne ikke lenger brukes.
Argument 2: Wagenius korrigerte ikke det opprinnelige skatteoppgjøret for 2015
Siden NAV ikke lenger kunne bruke argumentet «utenfor NAVs kontroll», måtte NAV finne på et nytt argument. Det de kom opp med var at Wagenius ikke hadde korrigert det opprinnelige skatteoppgjøret for 2015. Imidlertid var skatteoppgjøret for 2015 riktig utfylt. Så det var ingen grunn for Wagenius å korrigere et riktig skatteoppgjør. Han kunne dessuten ikke vite at det offentlige hadde rotet til det hele.
Wagenius måtte på nytt skaffe seg advokat. 14. oktober 2022 sendte Wagenius et krav om gjenopptagelse av saken. Det ble vist til at inntektsopplysningen i den forhåndsutfylte likningen var basert på opplysninger fra arbeidsgiver – ikke fra Wagenius. Det ble også vist til at Wagenius hadde tatt kontakt med skattekontoret på Tynset som opplyste at de ikke kunne endre på noe.
Argument 3: Ikke dokumentert at Wagenius hadde tatt kontakt med Skatteetaten i 2016
Da heller ikke argument 2 kunne brukes, måtte NAV finne på enda et nytt argument. NAV hevdet nå at Wagenius ikke kunne dokumentere at Wagenius hadde tatt kontakt med Skatteetaten i 2016.
Her kreves en forklaring. Saken startet med et brev fra NAV, datert 3. oktober 2016. I brevet heter det at NAV hadde gjort et etteroppgjør av Wagenius uføretrygd for 2015. Det heter videre i brevet at Wagenius skulle betale tilbake 181.898 kroner.
Brevet inneholdt også informasjon om hvordan Wagenius skulle kunne få endret etteroppgjøret. Nemlig å komme med dokumentasjon som hadde betydning for etteroppgjøret. Saken var at Wagenius hadde mottatt et sluttvederlag (et engangsbeløp) fra tidligere arbeidsgiver. Så Wagenius leverte sluttavtalen med tidligere arbeidsgiver hvor sluttvederlaget var beskrevet, som jo var den dokumentasjonen NAV etterspurte. Imidlertid skjønte ikke NAV sluttavtalen og mente at sluttvederlaget var lønn. Så på grunn av NAVs udugelighet og arroganse har det blitt en helt unødvendig sak som nå har vart i over 8 år.
Nå hadde NAV også informert om at etteroppgjøret kunne endres hvis likningen fra Skatteetaten endres. Dette kunne Wagenius også gjøre dvs istedenfor eller i tillegg til dokumentasjon, men det var aldri opplyst om at han måtte gjøre begge deler. Dokumentasjonen skulle være nok. Imidlertid tok Wagenius kontakt med skattekontoret på Tynset. Han fikk snakke med 4 saksbehandlere, og fikk beskjed om at de ikke kunne hjelpe. Så det at NAV trekker inn eventuell manglende kontakt med Skatteetaten er dette derfor bare et eksempel på at NAV gjør hva som helst for å unngå å gjøre opp for seg.
Imidlertid kunne Wagenius ved en utskrift av logg av 1. desember 2016 fra Skattekontoret på Tynset, bevise at han hadde tatt kontakt med kontoret.
Argument 4: Ikke dokumentert at Wagenius hadde fått møte med Skatteetaten i 2016
En skulle tro at NAV ville gi seg nå, men det er tydelig at det har gått prestisje i saken fra NAVs side.
Wagenius kunne legge fram en e-post fra Tynset skattekontor som beviste at Wagenius hadde fått møte personer på skattekontoret og blitt informert om at kontoret ikke kunne gjøre noe med saken.
Argument 5: Ikke dokumentert hva Wagenius hadde tatt opp med Skatteetaten 1. desember 2016
(Arbeids- og velferdsdirektoratet brev av 21. juli 2023.) I brevet heter det:
«Vi er derfor uenig med deg i at notatene fra skattekontoret er tilstrekkelig til at man fullt ut forstår hva din henvendelse gjaldt, og at endringen derfor skyldes forhold innenfor forvaltningens kontroll.»
Dette er det verste lavmålet i norsk statsforvaltning jeg noensinne har vært borte i. Er det så vanskelig å forstå hva Wagenius ville ta opp med Skatteetaten? Hva er sannsynlighetsovervekten for at Wagenius faktisk tok opp saken sin som var å få stoppet et etteroppgjør som bygget på feil faktum? Og det etter at Wagenius mottok et brev fra NAV Forvaltning med varsel om et mulig etteroppgjør som ville medføre at han måtte tilbakebetale 181.898 kroner på bakgrunn av et mulig vedtak som bygger på et feilaktig faktum? For meg er dette en oppførsel overfor Wagenius som ikke hører hjemme i et demokrati. For meg er dette et gufs fra et samfunn som vi ikke ønsker å være en del av eller å sammenlignes med.
Det skal i sakens anledning nevnes at NAV påstår at de ikke har gjort noen feil i saksbehandlingen. Dette er ikke sant. Det er jo bevist at NAV har gjort feil i saksbehandlingen. Brevet fra tidligere arbeidsgiver beviser dette. Der heter det at det ikke stemmer at beløpet ble innberettet som 12 måneders lønn. Den vedlagte dokumentasjonen bekreftet brevets innhold, så det er helt klart at NAVs vedtak om etteroppgjøret var fattet på feil faktum. Påstanden om 12 måneders lønn er funnet på av NAV.
Ingressen er også en oppsummering:
Dette er en trist og en håpløs sak. At et offentlig organ i Norge kan oppføre seg slik overfor en som er syk. At det sløses med offentlige og private ressurser på en sak som aldri skulle vært noen sak. At NAV viser sin udugelighet ved å polemisere mot et framforhandlet vedtak i Nord-Østerdal tingrett. At NAV fortsetter å påstå noe som rent faktisk er motbevist. Og at to forskjellige avdelinger i NAV kommer med ulik informasjon – den ene ved sakens begynnelse, den andre 5 ½ år senere i saksbehandlingsløpet. Det siste betyr jo at vanlige folk ikke kan stole på den informasjonen som kommer fra offentlig forvaltning.
Info om forfatteren:
Folgerø er pensjonist
etter ha jobba hos Fylkeslegen i Oslo/Akershus.
Steinar Folgerø gikk i tre år på gymnaset
i samme klasse som redaktøren i Politikus.
Framheva bilde:
Bygget til NAV-kontoret
i Tromsø
Foto: Wikimedia
