Forfatter og journalist Ivar Hippe er intervjua av Dag og Tid nr 40 i år etter å ha gitt ut boka Sverige 2024: Beretninger om et land i krise. Hans poeng er at «Spørsmålet om integrering er viktigare enn om vi skal ta imot innvandrarar.» Etter flere tiår med lokk på både innvandrings- og særlig integreringsdebatten sier Hippe om den kommende debatten: «Det kjem til å bli stygt». Hippe hevder at «vi ikkje kan kalle folk som vil diskutere innvandring, rasistar. Eg fryktar at synda gjennom tjue år, då dei unnlét å snakke opent om problema knytte til vedvarande innvandring, no slår tilbake som ein bumerang.»

Av Ove Bengt Berg

Om boka Sverige 2024: Beretninger om et land i krise, sier Ivar Hippe sier han har skrivi ei reportasjebok. Der han sier at han er en nøktern, oppsøkende journalist. Samtidig som han er statsviter og derfor bringer inn samfunnsvitenskapelig analyse. Velferdsstaten i Sverige svekkes, forteller mange av Hippes intervjuete personer.

– Sverige er nabolandet vårt. Det er dramatisk, det som skjer der, og det får betydning for oss. Eg har intervjua folk som bur og jobbar i utsette område. Dei fortel om ein velferdsstat som blir svekt. Noreg kan lære mykje av det.
– Innvandringa er eit bakteppe. Den raude tråden i boka mi er integreringa. Dei siste tjue åra har vi sett ei dramatisk utvikling som er demografisk, der det er nødvendig å snakke om integrering. Spørsmålet om integrering er viktigare enn om vi skal ta imot innvandrarar.

Kultur mer enn om hudfarge og religion

– Det dreier seg om kulturar meir enn om hudfarge og religion. Vi må få ein open debatt om særtrekk og praksisar ved ulike kulturar, utan å stemple kritikk som kulturrasisme. Det er nødvendig når vi får klanar som praktiserer æresvald og blodhemn.

Mer enn i Rinkeby i Stockholm
Full kontroll i Kronogården, Trollhättan
Dag og Tids intervjuer, Marita Liabø, spør:

– Ein stor del av Sverige 2024 handlar om situasjonen i Trollhättan. Kvifor slit akkurat Trollhättan, med berre 60.000 innbyggarar, meir enn andre byar?
– Trollhättan har blitt kåra til Sveriges mest segregerte by. Det er ein gammal industriby der sosialdemokratane styrte i 100 år, og der dei no har tapt. I bydelen Kronogården, der 80 prosent av innbyggarane har utanlandsk opphav, styrer det såkalla Kronogårdsnätverket. Dei har stor makt og er sentrale i narkotikahandelen, også i Noreg. I førre veke hevda den islandske justisministeren at nettverket står bak eit angrep mot politiet på Island. Ein politisjef eg intervjuar i boka, seier det slik: Dei kriminelle går til angrep på sjølve staten. Når politiet legg press på dei, slår dei tilbake med organiserte eldpåsettingar.

Kultur mer enn hudfarge og religion
Kan det bli sånn i Norge?
Sylvi Listhaug har fått mer rett enn kritikken mot henne fra et samla politiker- og pressekorps da hun besøkte Rinkeby i Stockholm i 2017 som et valgkamp-jippo. Hipppe mener at utviklinga i Norge er den samme, men at vi er langt fra å få så store problemer som i Sverige:

– Noreg har ei utvikling som liknar, men vi er enno langt frå å få så store problem med kriminalitet. I Sverige gjennomsyrar kriminaliteten bank-, toll- og påtalevesenet, til og med barnevernet. Politiet har gått ut med at fleire HVB-heimar, altså barnevernsinstitusjonar, blir drivne av kriminelle. Den organiserte kriminaliteten er faktisk meir alarmerande enn valdsbølga vi ser. Han er ekstremt vanskeleg å rulle inn igjen, og han truar heile samfunnet, slik styresmaktene ser det.

Skifte ikke bare integreringspolitikk,
men også bytte ut integreringsarbeiderne
At det har vært for lite snakk om integreringspolitikken sammenlikna med diskusjonen om antall innvandrere, er tilfellet i Norge. De som har styrt integreringspolitikken er mennesker som både har vært ivrige på mest mulig innvandring og som er mest ukritisk og ettergivende for organiserte innvandrergruppers politiske, religiøse og kulturelle krav. Fra dem som krever det, først og fremst muslimske organisasjoner. Skal vi unngå at det blir verre enn det er i Norge nå, må hele integreringspolitikken endevendes med nye retningslinjer, og mesteparten av alle hjelperne byttes ut: Sosionomene, sosialantropologene og dem de har overbevist i politiledelsen til å skjule mest mulig av intergreringspolitkkens feil.

Kong Haralds politiske nederlag
Kong Harald blei hylla for at han i en tale 2. september 2016 i praksis oppheva den norske nasjonen og ulike kulturelle og religiøse tradisjoner. (Uten at han tok konsekvensen og gikk av). Med sine ords holdninger støtta han indirekte, men tydelig, opp om dem som arbeider for økt innvandring og ikke minst den norske tilpasningspolitikken til innvandrernes medbrakte skikker, kalt «integrering». Det er kong Haralds politiske linje som har tapt når feilene nå viser seg. Den danske dronninga Margrethe derimot sa noen dager før hun fylte 75 år 16.04.2015 at det må stilles krav til innvandrerne i Danmark:

« – vi skal også fortelle hva vi forventer. For det er vårt samfunn de kommer til. — … de skal .. forstå hvor de er kommet hen i verden  — … de er kommet til vores samfund, og de kan derfor ikke forvente, at deres gamle samfundsmodel bare kan videreføres her i landet.… når de begynder at gøre ting, som ikke stemmer overens med det store mønster i det danske samfund, må de indse, at den går ikke».

Kong Haralds tale i 2016 kan sees som som et svar til og en kritikk av dronning Margrethes ord året før. Den danske dronningas ord har blitt sett på som å være rasisme av dem som hittil har fått mulighet til å kneble debatten. Men om hennes opplegg ikke følges blir det fullt ut svenske tilstander også i Norge. Det er ingen av organisasjonene i det humanitærpolitiske komplekset som er enig i den danske dronningas uttalelse, eller politikere i partier som i Rødt, SV, MDG og Venstre.

De mislykte resultatene integreringspolitikken vil tvinge fram en ny politikk sjøl om de som har styrt den til nå, fastholder den.

Framheva bilde:
PicturePartners, iStock

 

Meld deg som gratis abonnent
på nye innlegg fra Politikus
Fyll ut epostadressen din i ruta under: