Dette hevder, Øystein Sjølie, forfatter av boka Oljeboka, Slik gjør norsk olje og gass verden til et bedre sted. Sjølie legger FNs klimapanels forklaringer om årsaken til klimaendringene til grunn, men da klimaendringene ikke kan bli verre enn at vi kan beskytte oss mot dem, har vi ikke annet valg enn å fortsette å bruke olje for å utvikle velstanden. Det er lettere å hjelpe de fattigste hvis vi blir  rikere.
Boka hans blei presentert på Litteraturhuset i Oslo i går. Der siterte han også en tilbakemelding fra en lærer om boka: «Alle vet at dette er riktig, men ingen tør si det». Sjølie hevda at mediene og politikerne har berøringsangst for motforestillinger til det hegemoniske klimasynet, noe som bare bidrar til økt polarisering utenom å påføre oss en stor byrde.

Av Ove Bengt Berg
Redaktør Politikus

Utgangspunktet
til Sjølie er at han legger til grunn at FNs klimapanels rapport stemmer, men at ekstremvær og andre klimaendringer ikke er noe problem i dag for vi har for nesten hele verden eliminert ulempene ved ekstremværet og andre uønska klimaendringer. I stedet vil vi skaffe oss enorme problemer uten olje og gass, aller verst blir det for de fattigste. At de fattigste rammes av klimaendringer, har ikke noe med klimaendringer å gjøre, men med at de er fattige.

Den største trusselen?
I forordet siterer Sjølie det stortingsoppnevnte Norges institusjon for menneskerettigheter som i 2020 hevda at klimaendringene er den største trusselen mot menneskerettighetene noensinne. Og at Dag O. Hessen mener at en temperaturøkning på 0,00018 grader fører til «vesentlig skade» for norsk natur, infrastruktur og samfunn. (Sitert i en tingrettsdom fra Oslo 2024). Altså at dette ville føre til enorme lidelser for veldig mange mennesker. Det som fikk Sjølie til å tvile på dette var følgende:

Det var likevel litt rart at det skulle være så alvorlig at verdens gjennomsnittstemperatur stiger med 3 grader i løpet av 100 år. Tross alt er det ingen som lever i verdens gjennomsnittstemperatur. Vi lever i været slik det er her vi bor hver dag, og de aller fleste av oss lever med mye større temperaturendringer enn 3 gradere, hver eneste dag.

FNs klimapanel:
Klimaendringer er ikke noe problem!
En temperaturøkning på 3,7 grader innen år 2100 vil føre til at menneskehetens samlede verdiskapning blir 2,6 prosent lavere (IPCC 2018, side 256).

Jeg følte at øynene skulle trille ut av hodet på meg. 2,6 prosent lavere?! Ikke 2,6 prosent lavere enn i dag, men 2,6 prosent lavere enn hva det ellers ville bli, med ytterligere 80 års økonomisk vekst. 
I følge klimapanelet var ikke klimaendringene en alvorlig trussel mot menneskelig velferd, stikk i strid med inntrykket jeg hadde fått fra mediene. 

Olje som energi gir velstand
Tilgang til energi er helt avgjørende for menneskenes liv. Fram til et liv der vi begynte å få tid til fritid, gikk all vår virksomhet med til å skaffe oss energi. Som å hogge ved for å få varme til matlaging og husvarme. Menneskenes sprang framover begynte først når vi på 1700-tallet begynte å bruke mer effektiv energi som kull. Industrialiseringa kunne begynne når vi fant mer effektiv energi. Fossil energi er basis for liv og utvikling. Forskeren Vaclav Smil skreiv i 2022 at den moderne sivilisasjonen er bygd på fire pilarer: Sement, stål, plast og ammoniakk. Produsert med fossil energi.

Ingen energitype er mer energieffektiv enn olje. Tett med energi og lett å frakte. Den enorme samfunnsmessige betydninga av olja viser Sjølie ved å gå gjennom økonomisk historie sia 1700-tallet i USA og Europa, og finner stor sammenheng mellom økonomisk vekst og oljeforbruk. Sjølie oppsummerer:

«Ingen land på et lavt utviklingsnivå […] bruker mye energi,
og ingen land på høyt utviklingsnivå bruker lite.»

I dag er fortsatt 80 prosent av verdens energiforbruk fossil, olje, kull og gass. Fortsatt øker etterspørselen etter olje i hele verden trass i at det er en ubetydelig økning av sol- og vindenergi. Tysk industri flytter til andre land fordi det blir mindre tilgang på energi og energi bare når det er sol og det blåser. Industri kan ikke baseres på å tilkalle arbeidere døgnet rundt for når det måtte blåse.

Stopp av norsk olje og gass:
Nordmenn blir fattigere, Saudi-Arabia og Russland blir rikere
Mer bruk av langreist energi
200 norske akademikere sendte i november et brev til statsminister Støre «der de innstendig ba ham sette en sluttdato for norsk olje- og gassutvinning». Kravet fra de norske klimaaktivistene er at Norge skal stanse sin olje- og gassproduksjon. Argumentet om at norsk olje og gass er mer miljøvennlig enn annen fossil energi, er et dårlig og irrelevant argument for norsk oljeproduksjon, mener Sjølie. Viktig er at norsk stans av vår fossile industri vil bare føre til at det åpnes for at særlig de to største landa med ledig produksjonskapasitet, Saudi-Arabia og Russland, vil øke sin. For om Norge stanser sin produksjon, vil det sjølsagt ikke endre noe som helst på etterspørselen i verden etter olje.

I tillegg produserer USA mye olje for eksport, utvinna fra steinfylt olje med bruk av mye energi, også det fossilt. Olje fra USA betyr langreist energi og sløsing av energi brukt til frakt til Europa, som også olje fra Saudi-Arabia.

Hvorfor tillate sykkel
når olje skal stanses?
Et annet artig poeng er at samtidig med kravet om forbud av norsk olje, er det ingen av de norske klimaaktivistene som krever forbud av produkter som er produsert av olje og gass. De tror at de er klimavennlige om de sykler, men hvordan har det vært mulig å produsere en sykkel uten olje og gass? Sykler som er «kortreist» fra Taiwan og noen fra USA.

Hvem skal bestemme hvem som skal dø?
Potetene som produseres i verden i dag er avhengig av olje i produksjonen. Uten olje ingen kunstgjødsel. Kunstgjødsel holder liv i 8 milliarder mennesker i dag. 1,5 milliard kan klare å produsere mat uten olje, men hva med de øvrige 6,5 milliardene? Hvem er det som har rett til å bestemme at de 6,5 milliardene skal dø, spurte en fra salen under boklanseringa. Vi trenger vel ikke tvile på at de 200 norske akademikerne inkludert Dag O. Hessen og Thomas Hylland Eriksen som krever stans av norsk oljeproduksjon og medlemmene fra Extinction Rebellion vil nøle med svaret?

Frykten for motforestillinger
skaper ensretting
Ikke ett eneste etablert forlag ville gi ut boka til Øystein Sjølie. Det ville heller ingen andre forlag om Jon Naustdalslis bok Klimatrusselen, krise for demokratiet?. Begge måtte utgi på eget forlag. Sjølie fortalte på boklanseringa om den store berøringsangsten det var for motforestillinger til den oppleste og den uvitenskapelige vedtatte sannhet. En frykt. Mange innrømmer det også, og venter til de blir pensjonister med å være ærlige. (Kanskje det bør åpnes for å ta fra folk pensjonen på samme måten som folk kan sies opp og miste sin inntekt så de mister ytringsretten?).

Vi som har opplevd oljas velferd
Et annet interessert fellestrekk Sjølie og Naustdalslid har, er at de begge er oppvokst på gårdsbruk og har sett hvilke fordeler det har blitt med diesel på en traktor framfor hesten. Det er forståelig at alle som har vokst opp i byer i villaer eller blokker med vannklosett uten noe strev etter energi, ikke forstår oljas nødvendigheter for et bedre liv. De har ikke sittet på utedo i 32 kuldegrader og tenkt at innedo ville vært bedre. Akkurat som den store drømmen på 1970-tallet for de unge akademikerne og kunstnere var fattigdommen ved et småbruk, er den drømmen under påskudd av klimatrusselen gjenoppstått enda sterkere. Bare på et enda mer kunnskapsløst grunnlag, og nå med med krav om at vi andre skal dras ned i fattigdommen med dem.

Det vil ingen i verden bortsett promilleminoriteter gå med på, og de vil ikke kunne få det til uten et militært diktatur.

Framheva bilde:
Fra boklanseringa.
Øystein Sjølie til høyre,
intervjuer Lars Kolbeinstveit til venstre.
Foto: OBB/Politikus

Meld deg som gratis abonnent
på nye innlegg fra Politikus.
Fyll ut epostadressen din i ruta under: