Idrettsforbundet vil ha
flere menn i kvinneklassene

Del:

Debatten om transer i idretten og menn i kvinneklassen, har fått større oppmerksomhet etter en boksekamp der en diskvalifisert mann fra det internasjonale bokseforbundet blei avvist som kvinne.  Mannen er kanskje ikke en typisk trans, men tilfellet er tilstrekkelig å ta opp det som er et økende problem i idretten, at menn fortrenger kvinner på grunn av sin fysiske medfødte styrke. Det som er grunnen til at vi har kvinneklasser og klasser for menn.
Flere og flere menn, de som ikke når opp blant menn, vil sjølsagt satse på å gjøre karriere i kvinneklassen. OL-gull og andre idrettsmesterskap sikrer framtida til dem som vinner — ikke minst daglig ekstra god levestandard.

At noen kan føle seg fram til et kjønn som hele samfunnet skal danse etter, er et av de mange meningsløse og ikke vurderte autoritære vedtaka som på udemokratisk vis er pressa på oss. I Norge fra 2016 uten offentlig diskusjon.
Transideologien er først og fremst et angrep opparbeida og utvida kvinnerettigheter. Norges idrettsforbund vil ha flere menn i kvinneklassene. Noe som vil jager bort kvinnene fra idretten.

Av Ove Bengt Berg
Redaktør Politikus

Den mannlige bokseren Imane Khelif har av det internasjonale bokseforbunder (IBA) blitt nekta å delta i kvinneklassen. Terje Lepperød i Nettavisen skriver: «Talspersonen for den internasjonale olympiske komite, IOC, Mark Adams, har sagt at Khelif ikke er transkjønnet. Men likevel fikk han av den internasjonale olympiske komite IOC tillatelse til til å delta i kvinneklassen i OL.»

Senterpartiets stortingsrepresentant Jenny Klinge sier til Nettavisen til Lepperød som lenka over:

Sorry, men fysisk styrke er faktisk knyttet til nettopp kjønn og biologi, sier Klinge til Nettavisen.
– Den eneste løsningen er å forholde seg til biologiske fakta om kjønn. Det gjelder i idretten, det gjelder i fengselsavdelinger og ellers i samfunnet. Det er grunnleggende urettferdig at en kar kan stille opp i kvinneklassen i boksing i OL.

Klinge ber om at idretten skal rydde opp. Det vil den ikke. Snarere tvert imot. Idrettsforbundet vil ha flere menn i kvinneklassen.

Anne Kalvig har utgitt ei svært grundig og omfattende bok om denne galskapen, Kjønnstru fra 2023 på eget forlag, Medvit forlag. Transideologien er først og fremst kvinnefiendtlig. Kalvig skriver:

Menn tar kvinners plass i idrett: Symjaren Lia Thomas i USA er eitt av stadig fleire døme på middels talentfulle idrettsmenn som begynner å «identifisera» seg som kvinner,  for så å gå heilt til topps og knusa sine kvinnelege konkurrentar i ulike idrettsgreiner. Dei unge kvinnene på Thomas sitt universitetssymjelag, fortel at dei oppfatter at han blottar seg i garderoben – han har kjønnsorgana intakte. Dei fekk beskjed om å teia om korleis dei opplevde å få ein mann på symjelaget og i kvinnegarderoben. National Collegiate Athletic Assosiation (NCAA) nominerte også Thomas til «Woman of the Year» i 2022. Pallplasseringar, prisar, pengar og karrieremogelegheiter blir stolne frå kvinner verda over. Dei blir også skada av menn i kontaktsport. Ein kvinneleg utøvar av MMA (kampsport), Tamikka Brents, blei allereie i 2014 påført kraniebrot av den transidentifiserande mannlege utøvaren Fallon Fox. Han har skrytt på sosiale media over å ha skada henne og ei anna kvinne, idet han framheld at han elskar å banke opp «terfs». Då WDI Norge i 2020 kontakta Norges idrettsforbund med spørsmål om korleis forbundet ville sikra kvinneidretten, når kjønn etter 2016 er sjølvidentifisert, var svaret frå forbundet (som kom etter eit halvt år med purringar) at problemet ikkje er menn i kvinneidretten, men at det er for få menn /transkvinner) i kvinneidretten. 

Etter et halvt år klarte idrettsforbundets seniorkonsulent for «verdiarbeid», Håvard Øvregård, å svare på WDIs spørsmål. Det var på én A4-side. Politikus har fått kopi av svaret, og her siteres tre setninger i brevet:

Eit av råda vi gir for å bidra til dette er at transpersonar/personar med kjønnsinkongruens i breiddeidretten kan delta i den kjønnskategorien dei identifiserer seg som.
…
Men når det gjeld vurdering av kva regelverk som skal ivareta rettferdig konkurranse på toppidrettsnivå i kvinneklassen har altså ikkje NIF gjort eller planlagt å gjere eigne vurderingar, då vi støttar oss til dei vurderingane IOC gjer.
…
Vi har ikkje erfaringsgrunnlag for at dei utfordringane de tek opp i dykkar brev har påverknad på kvinners deltaking i idrett i Noreg, ut over dei påverknadene dei har for transkvinners deltaking i idrett.

Øvregård henviser i svaret til WDI et innlegg som han hadde i Aftenposten 08.12.2020 på vegne av idrettsforbundet:

Kjønnsdeling i idretten har, lik kjønnsdeling på andre samfunnsområde, tatt utgangspunkt i at kjønn er ein dikotomi, at «kvinne» og «mann» er klart avgrensa og gjensidig ekskluderande grupper. Men slik er det ikkje i røynda. Personar som er trans, ikkje-binær, genderqueer eller interkjønn passar ikkje alltid inn i idrettens tokjønnsdeling.
Korleis skal vi då ivareta idrettsglede for alle?

I norsk idrett er problemet at det er for få transkvinner og transmenn som kjenner seg velkomne. Det ønskjer vi å endre. Vi vil ha idrettsglede for alle.

Klasser etter hvor sterkt menn
føler seg som kvinne?
Idrettsforbundets konklusjon er at menn i kvinneklasser verken er skadelig for kvinner eller konkurranse på ulike vilkår. Problemet er for få menn i kvinneklassene.

Øvregård viser til at det i funksjonshemmedes idrett er vist til at det er mange klasser der delt etter typen funksjonshemming. Hvorfor kan ikke biologiske kvinner få enerett til å delta i kvinneklasser, og så kan mannfolka som føler seg som kvinner ha klasser etter hvor sterk følelsen av å være kvinne er?

Menn i kvinneklassene,
et spørsmål om idrettens være eller ikke være?
Det er svært få fra midten av tenåra og eldre som driver konkurranseidrett. Det betyr at folk flest greier livet veldig godt uten idrettskonkurranser. Så så viktig kan det ikke være at de dårligste mannlige idrettsutøverne skal belønnes med å vinne kvinneklassen i stedet for å komme sist blant mannfolka. Særlig ikke når vilkåret blir at kvinnene taper. Men det er nok kampen om å være politisk mest korrekt som er viktigst. En rekke krav kan ikke diskuteres. Noe bare skal gjennomføres. Særlig når det ikke er noen voksne til stede.

Framheva bilde:
Foto: Harut Movsisyan fra Pixabay

Oppdatert 03.08.2024 kl 16.40
Den omtalte bokseren er ikke en typisk trans,
og da dette er et innlegg om transer,
er teksten endra litt i samsvar med det.
Ordet galskap i overskriften er tatt bort.

Meld deg på som gratis abonnent
på nye innlegg fra Politikus.
Fyll ut epostadressen din i ruta under:

Du kan få nye innlegg
fra Politikus gratis tilsendt 
hvis du fyller ut epostadr under: