I Norge har de politisk interesserte klare meninger om hva Trump står for. Plutselige brå innfall som å atombombe Iran for å hjelpe Israel til å utvide arealet, redusere muligheten til abort og stanse innvandringa fra Mexico med en mur.
Det er gjort et intervju med han for noen uker sia der han snakker om politikken sin hvis han blir president. Der forteller han om politikken sin, faktisk litt overraskende.
Er det på grunn av politikken sin at Trump har oppslutning? Sikkert litt. Men det er nok mer fordi han er en inntrenger i det kjøpte og dermed korrupte politiske sjiktet som styrer i USA, og som mange velgere er misfornøyde med. Ikke bare har mange blitt arbeidsledige og tapt velstanden sin med globaliseringa som flytter all produksjon til Kina, men tilliten mellom en betydelig gruppe mennesker til de politiske lederne sine har også økt sterkt.
Det er som i Europa, kapitaleierne bruker de intellektuelle statsansattes forakt for vanlige folk til å splitte befolkninga. Vi får, med valget av Trump i 2016, Brexit, motstanden i Europa mot EU, innvandringa, «integrerings»politikken og den mot krigen i Ukraina det som Wolfgang Streeck omtalte som de utstøttes tilbakekomst. De utstøtte og forakta blir stadig flere, men har ikke flertall og får ikke en millimeter i imøtekommenhet tross 30-40 prosent oppslutning i valg. Full seier uten det minste kompromiss, velger de styrende i dag som den eneste løsninga. Det vil si full konfrontasjon; enten — eller.
Av Ove Bengt Berg
Redaktør Politikus
Det på Bloomberg Trump har blitt intervjua. Som så er gjengitt i ZeroHedge, publisert 17 juli 2024 og lagt ut på norsk på Derimot.no og gjengitt her i Politikus sitt utvalg.
Innvandringa: den største faktoren av alle
Afroamerikanerne taper på innvandrerne
Trump hevder at harde innvandringsrestriksjoner er nøkkelen til å øke innenlandske lønninger og sysselsetting. Han vil omforme økonomien, med spesielle fordeler for USAs minoriteter han er ivrig etter å få som velgere.
«Afroamerikanere kommer til å bli desimert av millioner av mennesker som kommer inn i landet».… «De kjenner det allerede, deres lønn har gått ned. Jobbene deres blir tatt av migranter som kommer ulovlig inn i landet». …«Den afroamerikanske befolkningen i dette landet kommer til å dø på grunn av det som har skjedd, hva som kommer til å skje med jobbene deres – boligen deres, alt».
«Jeg skal stoppe det!».
Krig mot Kina for Taiwan?
USA måtte krype på sine knær i 1972 for å anerkjenne Kina, også at Taiwan som alltid hadde vært kinesisk, blei anerkjent som å være en del av Kina. Ettersom Kina har blitt mektigere ikke minst økonomisk, men som også bygger seg opp som en regional og internasjonal stormakt, har spørsmålet om å ta Taiwan fra Kina, kommet opp som et tiltak som kan svekke Kina.
Det er ingen som Trump som så klart har pekt på Kina som den store trusselen for USA og Vesten ved å ha tatt over mye av produksjonen i verden. Trump pekte ut retninga, og det har hele vesten inkludert alle i Norge fulgt opp Trumps befalinger når det gjelder Kina.
På spørsmål om USAs forpliktelse til å forsvare Taiwan fra Kina, som ser på det asiatiske demokratiet som en utbryterprovins, gjør Trump det klart at til tross for nylig støtte fra begge partiene om Taiwan, er han i beste fall lunken til å stå opp mot kinesisk aggresjon. En del av skepsisen hans er basert på at
«Taiwan tok fra oss databrikkeproduksjonen vår», sier han. «Jeg mener, hvor dumme er vi? De er enormt velstående».
Det han vil er at Taiwan skal betale USA for beskyttelse.
«Jeg tror ikke vi er annerledes enn en forsikring. Hvorfor gjør vi dette?» spør han.
En annen faktor som gjør ham skeptisk, er det han ser på som den praktiske vanskeligheten med å forsvare en liten øy på den andre siden av kloden.
«Taiwan er 15 300 km unna USA, og er 110 km unna Kina.»
Å droppe forpliktelsene til Taiwan vil representere et dramatisk skifte i USAs utenrikspolitikk, like viktig som å stoppe støtten til Ukraina. Konkluderer ZeroHedge.
60-100 prosent toll!
Trump er imot frihandelsideologien. Han er opptatt av å beskytte amerikansk næringsliv. Tollsatsene han innførte blei videreført av Biden. Også her fulgte andre politikere etter. Trump sier han vil øke tollsatsene enda mer i en ny periode. Kina vil bli møtt med 60 til 100 prosent toll, sier han. Uansett skal alle importvarer ha en minstetoll på 10 prosent, sier han. Og la til:
Den «Europeiske Union» høres så flott ut. … … Vi elsker Skottland og Tyskland. Vi elsker alle disse stedene. Men når det kommer til handel, behandler de oss dårlig».
Han nevner motvilje i Europa til å importere amerikanske biler og landbruksprodukter, som årsaker til handelsunderskuddet på mer enn 200 milliarder dollar, en statistikk han anser som et kritisk mål på økonomisk rettferdighet.
Konflikt med Saudi-Arabia om olje?
På spørsmål om han er bekymra for at økende amerikansk olje- og gassproduksjon vil opprøre saudierne, som ønsker å opprettholde sin posisjon innen energi, svarer Trump at han ikke tror det, og peker nok en gang til et personlig forhold:
«Han liker meg, jeg liker ham», sier han om kronprinsen. «De kommer alltid til å trenge beskyttelse – og jeg vil alltid beskytte dem.» Trump beskylder Biden og tidligere president Barack Obama for å slite i stykker USAs forhold til Saudi-Arabia, og sa at de presset landet mot Kina.
«De er ikke med oss lenger, de er med Kina. Men de vil ikke være med Kina, de vil være med oss».
Ukraina
USA setter i gang mange kriger, trekker seg etter ikke så lenge ut av dem uten å ha vinni, men også uten å ha tapt noe særlig. Som i Afghanistan og nå kanskje i Syria. Det samme vil skje i Ukraina. Trump har vært klar på at det er et pengespørsmål, og om hvor viktig Ukraina egentlig er for USA. For USA er krigen i Ukraina en mulighet til å få fornya våpenlagrene sine og få penger for de utrangerte, veldig viktig. Viktigst er likevel å bruke krigen til å få full kontroll over Europa, og ikke minst: Få Europa til å betale forsøk på gjenoppbygging. Denne delen av Ukraina-politikken vil nok ikke Trump endre på. Men han vil nok sørge for våpnene stiler i Ukraina. Trumps erfaring er en annen enn den til de moralske frelserne, han er vant til forhandling med å gi og ta, og veit at en ikke kan få alt alltid. Og han vil garantert ikke bry seg om demonstrasjonstog i Norge arrangert av MDG, Venstre, SV og Rødt med krav om å fortsette krigen. Ei heller tyske demonstrasjoner for fortsatt krig.
Endring av politikken
Trump kommer utafra det politiske sjiktet, og blir sett på som en som står for en endring av politikken. Det er økonomiske og politiske grunner til at han får oppslutning. Oppslutning får han på tross av rettssakene og kanskje mer derfor.
Men de politiske og økonomiske endringene svært mange vil ha, i USA som i Europa, har vist seg likevel ikke å skje. Når de som får støtte til endringspolitikken kommer i posisjon til å gjøre noe, så gjør de ikke noe. Det er forskjell på ord og handling. Det har nok også noe å gjøre med det ideologiske grunnlaget deres. De er ikke forberedt på hva som møter dem.
Trump er også en av disse, sjøl om han knesatte den vestlige Kina-politikken og fikk Biden med på tollsatser. Hva gjør folk da? Enten gir de opp, nøyer seg med cannabis eller feier alt gammelt til side.
Framheva bilde:
Reklamebilder for MAGA-luer.
Stoffet til denne artikkelen er henta fra Derimot.no. Intervjuet ble gjort av Bloomberg. Tittelen på intervjuet er: Trump Reveals Key Pillars Of «Trumponomics»: Low Taxes, Sky High Tariffs, Powell Not Fired, Treasury Secretary Dimon And Much More.
ZeroHedge har gjengitt fra Bloomberg.
Northern Light har oversatt for Derimot.no fra engelsk.
Meld deg som gratis abonnent
på nye innlegg fra Politikus.
Fyll ut epostadressen din i ruta under:


