Ved å legge vekt på at Russland var den som starta krigen 24.02.2022 med invasjonen i Ukraina, og Hamas med angrepet 07.10.2023, avslører de som sier det, at de har et veldig snevert og fullstendig feilaktig syn på krig. De ser bort fra Clausewitz lærdom om at «Krig er fortsettelse av politikken med andre midler».  Sjøl barn i barnehagen skjønner mer enn ledende politikere og kommentatorer i Vesten når de forsvarer et første voldelig angrep med «Han begynte, han erta.»
Et viktig trinn i Ukraina-krigen begynte med Sovjet-unionens oppløsning i 1990, og de åpenbart sannsynlige og nå dokumenterte påstander om løfter om buffersoner for Russland. Og alle de konfrontasjoner mellom USA og Russland seinere, ikke-militære, som begynte med en mer tydelig opptrapping i 2007.
Hamas-angrepet i oktober i 2023 er et ledd i en jamn opptrapping fra 1948 etter et klart mål fra Israel, i tillegg til historias tusenårige religionskonflikter.

Av Ove Bengt Berg
Redaktør Politikus

Det er egentlig ganske utrolig at så mange ikke bryr seg om Clausewitz treffende karakteristikk av årsakene til en krig, drivkreftene i den og det som skjer i forbindelse med en fredsavtale. Han sa at ikke var så interessert i at elevene skulle kunne årstall for kriger. Det han forlangte var at elevene skulle forstå årsakene og prosessene fram til krigsutbruddet. Og gjerne også årsakene til og prosessene i løpet av krigen fram til avslutning. Det er jo trist at ingen på Stortinget er interessert i det, bare i å slå fast, med Rødt i spissen, at Russland er en offensiv imperialistisk makt under ledelse av en diktator som bare vil utvide og spre sitt territorium over hele Vest-Europa koste hva det koste vil.

«Krig er bare en videreføring av politikken med andre midler»
Dette sitatet Clausewitz som han er mest kjent for.

Vi ser nu at krigen ikke bare er en politisk handling, men et virkelig politisk instrument; den er en videreføring av de politiske forhold, en realisering av disse med andre midler. Det som er typisk for krigen, skyldes bare den spesielle natur som dens midler har. … …
de politiske hensikter forblir målet og krigen midlet; og aldri kan man forestille seg et middel uten at det har et mål.

Krigen er aldri en isolert handling, skriver Clausewitz. «Krigen oppstår ikke spontant; det er ikke gjort på et øyeblikk å forberede den.»

Politiske ledd i opptrapping
Ukraina-krigen:
Putins varsler på München-konferansen i 2007 om «at det var nok nå», kuppet i Ukraina i 2014 da en demokratisk valgt måtte gå av i samsvar med USAs ønsker, USAs avvisning av kravet til Russland om at Ukraina ikke kunne få bli medlem av NATO. Dette ikke nevnt for å komme med moralske kommentarer, bare for å vise de konfliktene som førte fram til krigsutbruddet i februar 2022, det vil si de politiske konfliktene som ble videreført som krig.
Noen i Russland vil nok trekke trådene tilbake til Karl den XIIs, Napoleons og Hitlers invasjoner i Russland. Historiske hendinger fra langt tilbake utløser nok neppe kriger i dag, men det er sjølsagt at Russlands erfaringer med angrep fra Vesten ligger som et historisk bakteppe også over dagens konflikter.

Krigen i Israel:
I Israel har det reelt vært krig hver dag fra Israel oppretta seg. Hele tida fra før 1948 er noen fortrengt. Sjølsagt betydde  Hamas sitt angrep en kvalitativ opptrapping, men det er helt feil å si at krigen i Israel begynte da.

Vestens støttespillere argumenterer bare med moral
Det finnes et vell av politiske utspill og forhandlinger i Ukraina før Russland valgte invasjon, som sett i lys av alle de drepte på begge sider kunne vært unngått om det hadde vært til stede en politisk kompromissvilje. Sjøl en tidlig fredsavtale etter en måneds krig blei motarbeida fordi USA var sikker på seier, eller kanskje mest fordi USA har politisk ønske for Europa som krigen er nyttig for: Å underkaste EU USA.

Det er lett å glemme at det internasjonale samfunnet er et lovløst samfunn, et anarki. Det finnes ingen makt som kan tvinge lovbryterne til å følge lover. I det internasjonale samfunnet hersker, om ikke annet i siste instans, den sterkestes rett. Hvis en ikke har det som utgangspunkt, blir det lett mange kriger. De som er glødende opptatt av rettferdighet til den minste detalj, er noen idealister, drømmere, som initierer de fleste krigene. «I det godes tjeneste».

I Øyvind Østeruds lærebok Statsvitenskap Innføring i politisk analyse, 3. utgave 2003, skriver han om de to retningene for analyse av internasjonale konflikter: Idealismen og realismen. Den amerikanske statsviteren John Mearsheimer bruker i boka Den store illusjonen begrepet moralismen i stedet for idealismen. Østerud skriver:

Realismen er et program for avsløring. Den vil vise maktens ansikt bak det idealistiske slør og bak den moraliserende tåke. Dens teser er at interessekampen er statssystemets grunnlag i internasjonal politikk; at moral er et produkt av maktforhold og ikke omvendt; at teori er avledet av maktforhold og ikke motsatt; at historien langt på vei er årsaksbestemt, mens ideelle forestillinger spiller en helt marginal rolle. Derfor er spillerommet for internasjonalistiske utopier ytterst begrenset.

Det finnes masse litteratur om politikken før den russiske innmarsjen. Politikus har tidligere lagt ut
Ukrainakrigens ABC av Ola Tunander. Det er masse kunnskap som trenges for å forstå utbruddet, men det er enda viktigere å bruke disse kunnskapene til å forstå hva som må til for både å få til en midlertidig våpenhvile og hva som er forutsetningene for en mer varig fredsløsning. Det er klart at fra Vestens side er det, etter det som sies, ikke aktuelt med annet enn en knusende militær seier der Russland drives tilbake.

Fortsatt langvarig krig er noe både USA og Russland tjener mest på, er vurderinga til Wolfgang Streeck. En langvarig krig tjener Russland på ved at Ukraina males i stykker og aldri kan reise seg igjen som en sjølstendig stat. USA tjener på en langvarig krig ved de får sanert våpenlagrene og får et økonomisk oppsving med omfattende våpenproduksjon, samtidig, og det er kanskje det viktigste for USA: USA får full kontroll over EU som en underordna stat politisk og Europa til å betale for krigføringa i Ukraina for forsøkene på å gjenoppbygge Ukraina.

Gøy med god moral,
men den fører bare til kriger og død.
Kristne nordmenn dro med god moral til Afrika for å frelse afrikanerne fra hedenskap. Den lærdommen gjennomsyrer den norske politikken den dag i dag om de aldri så mye kaller seg marxister; Norge kan og skal frelse verden, som Peer Gynt, verdens fremste. Med moralabsolutter som det ubegrensa nasjonale sjølstyret. Med den moralen sår vi krig og død. Der forutsetninga er at krigen som et resultat av årsaker og prosess er helt utelukka. Det er bare hvem som fortsatte politikken med krig når.

Sitatene fra Clausewitz er fra boka «Om krigen», Gyldendal 1972.

Framheva bilde:
Foto: Hermann Rex (1884-1937)
Skyttergrav fra 1916 el 1917
Engelske/australske falne
begraves av tyske soldater

Meld deg som gratis abonnent
på nye innlegg fra Politikus.
Fyll ut epostadressen din i ruta under: