Wolfgang Streeck:

Tysklands krise
— et faresignal for Keir Starmer

Del:

13. januar i år hadde The New Statesman et intervju med Wolfgang Streeck om den politiske situasjonen i Tyskland og hvordan det vil bli for Labour å styre i Storbritannia. Her gjengis Streecks svar på to av flere spørsmål. Intervjuer er Gavin Jacobson, forkorta til GJ.
Den nye politiske situasjonen i Frankrike blir heller ikke lett å styre når betydelige velgergrupper ikke skal tas hensyn til.
Politikus.

I Tyskland er mistilliten til den styrende politiske koalisjonen stor. Regjeringa er svært upopulær. Tyskland presses fra skanse til skanse av USA. Det tyske statistiske byrået opplyser at produksjonen i landet falt med 2,5 prosent sammenlikna med april, og med hele 6,7 prosentenheter sammenlikna med mai 2023. Mot en forventa økning på 0,1 prosentenheter. Det er mangel på ordrer, manglende arbeidskraft og høyere energikostander blant andre mangler. Den tyske bilindustrien går tilbake med 5,2 prosent, og også bransjer som elektrisk utstyr, maskinindustri og farmasøytisk industri har kraftig tilbakegang. Hvordan løser Tyskland denne nedgangen politisk og industrielt? Som for 90 år sia?

Mistillit til det styrende sjiktet
Spørsmål og svar:

Gavin Jacobson: Hva er din teori om AfD [Det tyske partiet Alternativ für Deutschland]? Hva forklarer den økende oppslutningen om partiet, og hvor tror du det er på vei?

Wolfgang Streeck:
Det er et generelt fenomen, fra Norge til Italia, og også i Storbritannia og USA, der den lokale høyrepopulismen har funnet et hjem i de gamle konservative sentrumspartiene, Toryene og Republikanerne. Overalt tyder det på en utbredt misnøye med det etablerte partisystemet, sentrum-venstre og sentrum-høyre, og også med sosialistiske partier til venstre for sentrum. (I Storbritannia, Spania og enkelte andre land gir regional separatisme et annet utløp for misnøyen med den nyliberale demokratiske politikken). Til grunn for dette ligger en dyptfølt usikkerhet om framtida, en følelse av at raske og uforutsigbare endringer vil rokke ved tradisjonelle levemåter. Folk føler seg forlatt av den liberaldemokratiske regjeringen; de føler seg kasta ut i en malstrøm av sosiale omveltninger og ser seg om etter en ny type politisk beskyttelse, etter å ha mista tilliten til tradisjonell politikk. Sjølsagt vil heller ikke [Giorgia] Meloni, [Marine] Le Pen, [Donald] Trump og kompani beskytte dem heller — langt ifra. Men det vil ta tid før de merker det – kanskje et tiår eller to?

Sosialdemokratiet mister velgernes tillit
Utraderes
Spørsmål og svar:

Gavin Jacobson:
Hva forklarer kollapsen i oppslutningen om SPD, og hva kan det britiske Labour-partiet lære av at Keir Starmer ser ut til å ha latt seg inspirere av Olaf Scholz?

Wolfgang Streeck:
SPDs kollaps må ses i sammenheng med sosialdemokratiets generelle kollaps i de fleste europeiske flerpartisystemer. Sosialdemokratiet har ikke kommet opp med en fjerde vei etter katastrofen med den tredje veien. Velgere som ønsker beskyttelse mot kapitalistisk kreativ ødeleggelse, vender seg til de nye nasjonalistene snarere enn til de gamle sosialistene. Og de som ønsker mer innvandring, flere militære intervensjoner mot onde imperier av alle slag og lavere karbonutslipp, kan alltids stemme grønt.

Jeg beklager å måtte si at jeg har vanskelig for å tro at Olaf Scholz skulle ha «inspirert» noen — til hva? Slik det ser ut nå, kan partiet hans søke tilflukt etter neste forbundsdagsvalg i en koalisjon som juniorpartner i et mer eller mindre seirende CDU, slik det interessant nok gjorde etter de to delstatsvalgene i 2023 i Berlin og Hessen. Det ville selvsagt bekrefte partiets endelige undergang, sjøl om det kanskje ville gi det en utsettelse av henrettelsen fram til den nåværende ledelsen når pensjonsalderen. Kan Sir Keir lære noe av Tyskland? Respice finem [Forbered deg på slutten, på døden]; gjør deg klar for det verste.

Framheva bilde:
Usikre tyskere.
Foto:OBB/Politikus

Oppdatert 08.07.2024 kl 11.51.

Meld deg som gratis abonnent
på nye innlegg fra Politikus.
Fyll ut epostadressen din i ruta under: