EU-valget, et varsel

Hver fjerde velger protesterer
EU-lederne vil ha et annet folk

Del:

Tross et ensidig massivt press fra politikere og mediene, ville likevel ikke rundt hver fjerde velger i Europa være med på politikken til EU-lederne. Disse vil ikke ha EUs overstyring og kriger, de vil ikke ha masseinnvandringa og parallellsamfunnspolitikken, de vil ikke ha klimapolitikken. Politikk de aldri er spurt om å si ja til, og med konsekvenser som de nå protesterer mot. Reelt er minst halvparten av velgerne uenig i den politikken de styrende fører.
De styrende og deres medier svarer med anklagen: Dere er farlige ekstremister, dere er nazister! I Tyskland legger de til: Vi skal forby dere! I Tyskland har de vellykka erfaringer med å forby partier med uønska meninger.

Av Ove Bengt Berg
Redaktør Politikus 

Mediene: «Ytre høyre, brunt»
Alle de store mediene fungerer som pressekontorer for de styrende i Europa. De «redaktørstyrte» mediene har alle som hovedmål å karakterisere den politikken de ikke liker. Argumenter er ikke aktuelt, for det finnes jo bare en bestemt politikk som er mulig og riktig. Den som de styrende bestemmer.

«Argumentene» «brunt» og «ytre høyre» er grunnleggende i analysene. Hvorfor er det så viktig å diskreditere og stemple synspunktene som brunt og ytre høyre? Hvorfor godtas ikke argumentene mot politikken, hvorfor får resultatene av feilaktig politikk ingen betydning? Hvem tjener og hvem taper på innvandringspolitikken? Hvorfor er det heller ikke den politikken de styrende fører som er problemet?

Valgresultatet ikke tilfeldig
Valgresultatet følger en venta utvikling. Tarjei Skirbekk har utgitt ei bok om De moderate folkepartienes fall i Europa og innleda på et møte Klassekampen holdt 21.09.2023. Skirbekk mener at de som utgjør 51 prosent av Europas velgere, er imot politikken til de styrende, den velstående eksklusive eliten. På bekostning av vanlige innbyggere. De intellektuelles venstrepartier er samtidig i ferd mot å bli utradert. Hva gjør «venstresida» da? Slåss sammen med de styrende. Skirbekks forslag, Støres tidligere rådgiver, mener at det riktige er å «Ta folks uro på alvor». De «moderate folkepartiene» som også er falt, må endre politikken, særlig den økonomiske, og skru ned tempoet i den totale samfunnsmessige endringa, særlig den kulturelle.

Demokratisk faresignal
Det er et demokratisk faresignal at synspunkter som har fra litt under 20 prosent til litt over 30 prosent i valg stemples som uakseptable. Flertallet må bestemme, men når motstanden mot en politikk som viser seg å være både omstridt og mislykka etter mange år, kan ikke flertallet da stoppe opp og lytte litt? I stedet for å overøse protestantene med skjellsord og stempling? Er det ikke det vi har et militærapparat for å sende folk i døden for å forsvare?

De styrende vil ha et annet folk
Det er ikke tvil om at de europeiske lederne er skuffet over mange av velgerne. Velgerne er rett og slett ikke fornøyd med politikken de fører! De burde, som forfatteren Bertolt Brecht sa en gang om misfornøyde politiske statsledere: De burde velge seg et annet folk.

Sjøl NRKs utenriksredaktør Sigurd Falkenberg Mikkelsen skriver, utrolig nok, i sin Ytring i går, et politisk jordskjelv:

Lærdommen er like enkel som den er brutal. Hvis sentrumsorienterte styringspartier gang etter gang ikke klarer å levere politikk på områdene velgerne vil ha, så stemmer de på partier som de tror kan gjøre det bedre.
.

Vi kjenner igjen det samme fra USA. Skepsisen til styringsapparatet er stor, og det fungerer ikke med trusler og skremselsbilder hvis de gjentas for ofte. Velgerne er som mennesker flest seg selv nærmest.

Dette er sagt også alt i 2016 av Wolfgang Streeck om de fortrengtes, de utstøttes, tilbakekomst. Streeck skriver om overraskelsen over at Trump blei valgt i 2016, om «hvor forbløffet makt- og diskurselitene ble over de fortrengtes tilbakekomst- … Det vil ta lang tid før den verdensborgerliggjorte venstresiden har forstått hendelsene i 2016.»

De har ikke forstått nå heller. Innlederne Sofia Rana fra Rødt og Carline Tromp fra Klassekampen mente på møtet 21.09.2023 at «venstre» måtte gjøre mer av det som hadde lyktes, som mer voldelig motstand på gata mot dem de kalte «ytre høyre».

Kjøre på og knuse motstanden?
Motstanden mot EU-politikken fikk ikke flertall. Tre av fire velgere støtter i varierende grad opp om de styrendes pakke sjøl om de blei betydelig færre. I Norden vil vi ha mer av den politikken som de andre europeerne avviser. Så de styrende kan bare kjøre på. Kanskje ta sjansen på at de som er valgt som motstandernes ledere viser seg udugelige og motstanden løser seg opp. At de blir fornøyd med de høye lønningene i EU-parlamentet, at de ikke klarer å samarbeide og svikter de også.

Enda mer dramatisk?
Det kan skje at motstanden smuldrer i ord. Men det kan også bli en enda mer uklar økonomisk situasjon. I OECD synker produksjonen sterkt mens gjelda øker sterkt. Når skjer krakket? Hvem skal betale?
Ikke minst de kommende krigene kan endevende på alt. Blir spittelsen og maktesløsheten stor nok blir det heller et opprør som i 1789 enn en revolusjon med et klart mål.

Uten kunnskap, uten ledere
Det mest typiske med situasjonen de siste få åra er at USA har tatt kontroll over Europa og nå kan bruke Europas våpen og innbyggere som sine soldater. Så kan USA spare sin hær og sin befolkning. Det finnes ingen politisk kraft som forstår denne situasjonen. Det finnes ingen venstreorientert sosial opposisjon i Europa. Det som før var venstre er intellektualisert inn i universitetenes varmestuer fullstendig lojal til og naiv overfor den herskende politikken. Totalt fristilt fra historiske lærdommer og politisk realisme.

Framheva bilde:
Foto: OBB/Politikus