EU og Vesten:
Hvor kommer alle penga fra?

Del:

Penger til opprusting, grønt skifte, helsetiltak, kommunikasjon og energiproduksjon? Hva må ut?
«…for kvar nye panservogn og kvart nye jagerfly blir det mindre pengar å bruke på sjukehus, jernbaneliner, utdanning og kraftverk». Og det grønne skiftet. Dette skriver Per Anders Todal i Dag og Tid 23.02.2024. Samtidig synker produksjonen i Europa. I Tyskland er den negativ, og tyske industriledere har problemer med økte råvare- og energipriser. Hvor kommer alle penga fra når realverdien minker?
Hva må ut?
Velferd, helse, industri, opprusting? De med svakest makt, tilhengerne av det grønne skiftet, står lagelig til for hogg. De kan ikke streike, og lever av statsmidler og vil framstå som komiske på gatene mot helse- og velferdsbehov. Utsettes det grønne skiftet, som «haster veldig», innrømmes det samtidig at det ikke er så viktig.

Av Ove Bengt Berg
Redaktør Politikus

Masse penger til opprusting
I artikkelen Den nye rustningsspiralen skriver Per Anders Todal i Dag og Tid 23.02.2024 om at «Aldri før har så mykje pengar blitt brukt til militære føremål som i 2023.» Og mer skal det bli. Todal avslutter:

På nokre måtar er det vanskelegare å prioritere opp forsvar i dag enn det var under den kalde krigen: Opprustinga no må skje samtidig som dei fleste rike land skal handtere eldrebølgja, med stor auke i etterspurnaden etter helse- og omsorgstenester og færre yrkesaktive vaksne. I tillegg står verda oppe i ei kostbar og krevjande omlegging for å få ned klimagassutsleppa, og den omlegginga blir truleg forseinka. I EU har alt midlar som var øyremerkte til utvikling av fornybar energi, blitt barberte for å frigjere pengar til militære føremål. Dette handlar ikkje berre om pengar: Våpenindustrien nyttar store mengder av mange av dei same råstoffa som trengst til det såkalla grøne skiftet.

Tysk økonomisk «vekst» på -0,2 prosent i 2024
På nettstedet til det Norsk-Tyske Handelskammer (Deutsch-Norwegisch Handelskammer) er det 09.01.2024 et intervju med Stefan Schneider, sjefsøkonom for Deutsche Bank i Tyskland. (Deutsche Bank er ikke den tyske nasjonalbanken, men Tysklands «største finansinstitusjon og verdens 15. største bank»). Schneider uttalte 09.01.2024:  «I 2024 forventer mine kolleger og jeg en minimal vekst på 0,3 prosentpoeng i den tyske økonomien», sa Schneider. I en udatert oppdatering er det på sida til handelskammeret lagt til følgende opplysning:

Deutsche Bank korrigerte deretter prognosen for den tyske økonomiveksten i 2024 ned med en halv prosent til -0,2 prosent på grunn av den tyske forfatningsdomstolens avgjørelse om gjeldsbremsen.

Ikke bedre økonomi verden over i 2024
Det er ikke noe bedre i de andre vestlige landa enn Europas viktigste industriland, Tyskland. Deutsche Banks forskningsside la ut følgende 07.10.2023:

I oktober spådde Det internasjonale pengefondet (IMF) at den globale økonomiske veksten vil avta fra 3,5 % i 2022 til 3,0 % i år og 2,9 % i 2024, godt under det historiske gjennomsnittet på 3,8 % for årene 2000 til 2019. IMF forventer at USA vil oppnå en vekst på bare 1,5 % neste år, mot 2,1 % i både 2022 og 2023, mens eurosonen faller fra 3,3 % i 2022 til bare 0,7 % i år, før den igjen stiger til 1,2 % i 2024.
Mindre optimistiske er Deutsche Banks analytikere, som forventer et større fall i den globale økonomiske veksten, fra 3,2 % i 2023 til bare 2,4 % neste år, «med 2,5 % som den øvre grensen for å anses å være i en global resesjon.» Selv denne lavere globale veksten avhenger av store bidrag fra de største vekstmarkedene, der India forventes å vokse med 6,0 % og Kina med 4,7 %..  

Økte skatter og redusert velferd?
Som Todal peker på, det finnes ikke penger til alle disse tiltaka samtidig. Heller ikke ressurser. Den store hentinga av unge menn fra den fattige verden gir seg ikke utslag i økt antall kvalifiserte arbeidstakere, men store utgifter og sosial uro. Det er særlig problemer med energi. Det finnes ikke nok batterier til elektrisiteten til å bygge panservognene og bombeflya. Det finnes ikke en gang nok batterier til å bygge batteriene som skal gi energi til å produsere tanksene. Når det grønne skiftet skal gjennomføres samtidig. Og det er jo nødvendig, for med noen tiendeler økende global temperatur, vil hele kloden koke, meldes det fra dominerende medier og de mest skjelvende politikerne.

Hva velger statslederne bort?
Hele den vestlige statsledelsen må gjøre noen valg når det ikke er nok penger til alle disse økte utgiftene som kommer samtidig. Prio én er åpenbart lavere velstand, «vi har det jo så godt likevel», er de rikestes melding til oss. I Norge kan vi tømme oljefondet for å bygge batterifabrikkene for å øke våpenproduksjonen. Men det vil ikke monne i det som er Vestens behov. Og jo mindre oljefondet blir, jo flere selskaper verden over vil svekkes når Oljefondet skal selge aksjene.

De tyske industrilederne oppgir til Deutsche Bank:

«På spørsmålet om hva som var de største forretningsrisikoene, oppga mer enn halvparten av selskapene energi- og råvarepriser (61 prosent), mangel på fagarbeidere (58 prosent) og innenlandsk etterspørsel (53 prosent).»

Forfeila grønn energiproduksjon
Tyskland har jo valgt sin energipolitikk: Fase ut all energi fra biomasse (olje/gass/kull) og atomkraft for i stedet å satse på solcellepaneler og vindmøller. Den energipolitikken lar seg ikke kombinere med økt alminnelig produksjon og ikke minst med økt våpenproduksjon. Mye av den tyske industrien har derfor alt flytta ut — til Kina! Den viktige tyske bilindustrien kan ikke konkurrere med kinesiske elbiler som får statssubsidier med arbeidere som har lavere lønninger enn tyskerne. Produksjonen av elbiler koster for mye. Mercedes har endra strategi og gjenopptatt produksjon av bensin- og dieselbiler. .

Utsettes det grønne skiftet for krigen?
Da er det vel avslørt?
Statens viktigste behov er fysisk makt til å opprettholde staten eksternt og internt. Stater som ikke går i oppløsning, må prioritere militærmakt. Kan statslederne klare å skjære ned velferden for krigsforberedelser, eller utsetter de hele det grønne skiftet og dermed retter et knusende slag mot hele klimaindustrien (tilkarringsbransjen) ideologisk og økonomisk? For hvis det grønne skiftes bare kan utsettes, er det så viktig da? Går ikke da lufta ut av den ballongen?

Framheva bilde:
Er dette den vestlige produksjonen?
Foto: Surprising_SnapShots, Pixabay

Oppdatert 27.02.2024 kl 20.43
Overskriften forkorta
og teksten flytta inn i ingressen.