Ap-medlemmer «rör på sig». Men:

Trondheim Ap
kan ikke stanse
Aps veg mot stupet

Del:

Noen medlemmer i Arbeiderpartiet, av dem som er igjen, har «rört på sig», som svenskene sier. I Trondheim. Men det kan ikke stanse tilbakegangen for den politiske retninga sosialdemokratiet. Etter at kapitalistene på 1970-tallet i Europa ville ut av samarbeidet om oppbygginga etter verdenskrigen, valgte sosialdemokratene å bøye seg for kapitalens krav.
Men kopien blir lett dårligere enn originalen. At Trondheim fortsatt har medlemmer fra grasrota som engasjerer seg for en annen politikk, kommer ikke til å endre den nasjonale og europeiske tendensen som sakte, men sikkert utraderer sosialdemokratiet.
Opprustinga til krigen og støtten til kapitalens behov for enorme statlige midler til det grønne skiftet, vil gjøre et modererende alternativ umulig.
I tillegg vil Ap dra sin ivrigste heiagjeng SV og Rødt med seg  ned.

Av Ove Bengt Berg
Redaktør Politikus

Det som har skjedd i Trondheim, er sånn som politikk burde utformes. Langvarig og brei mobilisering av partimedlemmer for eller imot en politikk. Men det som skjedde i Trondheim er dessverre bare et eksempel på det som framstår som et interaktivt museum. Maktutredninga fra 2003 konstaterte at folkestyret har forvitra, og partiene har utvikla seg fra massepartier til nettverkspartier. Det er ikke lenger partimedlemmer som bestemmer partienes politikk. Den vedtas av en elite som bare har vært kort tid i samfunnsproduktivt arbeid, om noen tid i det hele tatt. Eliten jobber uten bryderi fra vanlige folk og partimedlemmer. Sånn får den politiske styringseliten med sine lydige politiske journalister arbeidsro.

Det franske sosialdemokratiet har i dag en oppslutning på under to prosent etter å ha hatt presidenten fra 2012 til 2017. I Danmark mobiliserte sosialdemokratene for en radikal politikk i det siste valget, bare for etter seieren valgnatta å proklamere regjeringssamarbeid med det viktigste høyrepartiet.

De politiske journalistene og Ap-ledelsen liker ikke at Ap-medlemmene i Trondheim engasjerte seg. Partileder Jonas Gahr Støre, med toppeksamen i politikk fra et fransk universitet, krever at partimedlemmene i Trondheim må få slutt på bråket – og fokusere på politikk! Imponerende nok kan Dagsavisen framvise en kommentator som Kari Kristensen som langt overgår den eksamensflinke Støre i kunnskap om politikk. Hun skriver: «Den som mobiliserer flest, vinner. Giskes kritikere kan ikke gjøre annet enn å lære av ham.» Kristensen skreiv også:

Jeg savner en tydelig politikk – både i Trondheim og i Arbeiderpartiet. Jeg er så lei av politiker-selfies på sosiale medier, uten et snev av politisk innhold, og det er jeg ikke alene om. Kanskje er det nettopp derfor «Giskeshow» vinner frem, tross alle konfliktene, tross varslingssakene, og tross at svært mange, og stadig flere, av hans egne støttespillere kritiserer han offentlig.

Ikke hva Ap sier,
men hva Ap gjør

Facebook-innlegg av Støre 22.03.2018


Aps politikk er for det første en ukritisk og aktiv støtte til krigspolitikk på USAs vegne i Midtøsten og i Afrika. Ap sørger for at Norge er den fjerde største bidragsyter til USAs krig i Ukraina. Ap går i spissen for å overgi kontrollen over norsk vannkraftsenergi til EU-kommisjonens kontroll. Ap er også i spissen for å tømme statskassa for ressurser til kapitalens «det grønne skiftet». Det grønne skiftet er bare et luftslott for å karre til seg mest mulig av samfunnets innkrevde skatter på kortest mulig tid og lever derfor bare i de innerste sirklene i den politiske eliten.

Stålkontroll over LO,
hjelper ikke
Ap har i dag stålkontroll over LO.  De gode vedtaka LO-kongressen vedtar blir suverent tilsidesatt av Ap/LO-oligarkiet, akkurat som forutsatt.

Det er gunstig for Ap at LO fortsatt er en mektig politisk aktør i Norge. Men det er ikke mulig at Ap med sin underdanige høyrepolitikk kan beholde den kontrollen. Enten vil LO dø ut på grunn av underkastelsen av Ap, eller så vil LO utvikle seg til en sjølstendig kraft som nødvendigvis vil bli en sterkt motstander av Aps høyrepolitikk. Det er mer sannsynlig at LO dør ut enn at LO blir en sjølstendig politisk kraft. Ikke minst på grunn av det underdanige Ap-sjiktet som i dag styrer LO. Det vil ikke hjelpe at Ap-ledelsen har satt inn sin edderkopp, Jonas Bals, i LO-ledelsen.

Falsk og dårlig høyrekopi
Ap vil støte på en dødelig mur med den politikken den fører, og garantert vil føre framover «samma hva de støter på».

Det som kan sees på som positivt av de politiske vedtaka til det nye styret i Trondheim Ap, vil aldri ha mulighet til å få gjennomslag i Ap-byråkratiet og dermed på et landsmøte. Det finnes medlemmer som kan støtte opp om en kursendring, men det finnes ingen som vil bli akseptert som ledere for den kursaendringa, og da blir det ingen kursendring.

SV, Rød Valgallianse og Rødt har de siste 30-40-åra brukt en betydelig del av sin politiske kapital til forgjeves å framstille Ap som et parti for fred, sosial rettferdighet og samfunnsutbygging. Det har ikke endra Ap, men gjort disse partiene sjøl til misforståtte kopier av Ap på 1950-tallet. Ap drar dem med seg ned.

SV og Rødt bidrar sjøl aktivt med tilbakegang for sin egen venstresosialdemokratiske linje pakka inn i det humanitærpolitiske kompleksets moralistiske symbolpolitikk. På USA-imperialismens vilkår.

Framheva bilde:
Foto: OBB/Politikus