Anders Skonhoft,
professor i samfunnsøkonomi, NTNU

«Mer kraft
vil ødelegge
enda mer natur»

Del:

29.01.2024 skreiv Anders Skonhoft, professor i samfunnsøkonomi, NTNU, et innlegg om NHO/LO (Ap) sitt felles prosjekt «Kraftløftet». NHO/LO vil utbygge enda mer kraft i Norge. Skonhoft mener at ny industri, nye vindparker og nettutbygging vil ødelegge enda mer natur. Han peker i stedet på at Norge har betydelig kraftoverskudd og store muligheter til energieffektivisering, som åpner for utslippskutt. NHO ved sin administrerende direktør Ole Erik Almlid og LO-leder Peggy Følsvik hadde et tilsvar til Skonhofts innlegg som igjen Skonhoft har svart på. Her Skonhofts første innlegg som er gjengitt med hans tillatelse. 
Red. Politikus.

Anders Skonhoft,
professor i samfunnsøkonomi, NTNU

LO og NHO har både sentralt og lokalt gående en kampanje for utbygging av mer elektrisk kraft i Norge. Dette «Kraftløftet» og mer energi var det sentrale temaet på NHOs årskonferanse nylig. I likhet med hva Energikommisjonen mente i sin innstilling, som kom for ett år siden, er NHO og LOs ønske mer strøm, raskere.

Dette «Kraftløftet» vil lede til minst tre ting:

  • For det første vil det hindre at det norske klimamålet nås.
  • For det andre vil det bety at kraft- og energiforbruket i Norge vil øke ytterligere sammenlignet med andre land.
  • For det tredje vil mer landbasert vindkraft og mer ledningsnett bety ytterligere nedbygging og ødeleggelse av norsk natur.

Klimamålet først
I argumentasjonen for «Kraftløftet» blandes kortene. Hovedspørsmålet for energibruk og energiproduksjon i Norge de neste 20 – 30 årene i Norge må være hvordan klimagassutslippene skal reduseres for å nå målet i henhold til Parisavtalen. Beregninger fra Miljødirektoratet viser at det kreves om lag 25 terawattimer (TWh) elektrisk kraft for å erstatte fossil energi for å nå dette målet frem til 2030.

Her den helt meningsløse elektrifiseringen av olje- og gassvirksomheten på norsk sokkel holdt utenfor.

Norge har i dag et betydelig kraftoverskudd med utlandet, og det er store muligheter for energisparing og energieffektivisering. I tillegg kan ny kraft fremskaffes med små miljøødeleggelser ved oppgradering av den eksisterende vannkraftproduksjonen.

Kraft til subsidierte batterifabrikker, strøm til datasentre og annet som NHO og LO heier på i «Kraftløftet», bidrar ikke til å nå Norges klimamål. Virkningen her er motsatt, som følge av det store energi- og ressursbehovet – arealer, transport – som trengs.

For eksempel er det slik at den planlagte batterifabrikken i Orkland (Trøndelag) krever mer enn 6 000 mål uberørt natur. Strømmen for å nå klimamålene må gå til transportsektoren og eksisterende industri for å erstatte den fossile energibruken der.

Strøm og energiforbruket dernest
Norge er det land i verden, Island unntatt, som bruker mest strøm per innbygger. Mens det gjennomsnittlige strømforbruket per innbygger i Norge har ligget på i underkant av 25.000 kilowattimer (kwh) per år de par siste årene, har forbruket i Sverige vært omtrent det halve og i hele EU området langt under det halve.

Noen av årsakene til det høye forbruket i Norge er kalde vintre og at strøm i stor grad brukes til oppvarming, noe som ellers er unntaket i andre land. Høy gjennomsnittsinntekt og lavere strømpris enn ellers i Europa er andre årsaker. I tillegg har Norge fortsatt en betydelig kraftkrevende industri.

Men det også slik at det samlede energiforbruket – altså fornybar pluss fossil energi – per innbygger er svært høyt i Norge. Av de rike industrilandene er det kun Canada og Island som har et høyere samlet sluttforbruk av energi per innbygger. Selv i USA er det lavere, og samlet energiforbruk i Sverige var omtrent to tredjedeler av forbruket i Norge.

Hvis NHO og LOs «Kraftløfte» får gjennomslag, vil disse forskjellene i strøm- og energiforbruk øke ytterligere. Energiforbruket i forhold til bruttonasjonalproduktet, energiintensiteten, vil også øke. Og dette vil stå i sterk motstrid til anbefalingen fra IEA (International Energy Agency) om at energiintensiteten i Norge, som i andre rike land, må reduseres betraktelig i årene fremover.

Ødelagt natur blir resultatet
Økt energiforbruk og mer landbasert vindkraft vil lede til mer ødelagt norsk natur og villmark. De siste hundre år har villmarksområdene i Norge, de såkalte inon-områdene, blitt drastisk redusert. Årsakene til tapet av natur og villmark er nye veier, hyttebygging og kraftledninger. Men de siste 15 år har vindkraftutbygging på land betydd mye.

Det er beregnet at den direkte arealbruken til vindkraftanlegg snart kan utgjøre 1000 km², tilsvarende noe under halvparten av størrelsen på Vestfold fylke. Virkningen fra utbyggingen strekker seg imidlertid langt ut over planarealet, i form av støy og visuelle virkninger.

Hvis «Kraftløftet» blir realisert vil det lede til ytterligere ødelagt verdifull norsk natur. Og mye av den strømmen som ønskes utbygd, vil virke i motsatt retning av det å bidra til å løse Norges klimaforpliktelser i henhold til Parisavtalen. Men dette og mer tap av uberørt natur synes ikke bekymre NHO og kraftindustrien.

Her er det kun mer penger og inntjening som betyr noe.

Framheva bilde:
Ødelagt landskap når det bygges ut vindindustri:
Bjerkreimsklynga i Rogaland.

Foto: Privat.