Jon Naustdalslid:

Klimakamp
— bare gjennom diktatur?

Del:

Samtidig som katastrofevarslene om jordas og menneskenes endetid står sterkt — forsker i Cicero Bjørn H. Samset fastslår at det blir verre enn dommedag — begynner det å komme fram en del røster som stiller spørsmål om de antyda forslaga er mulige å gjennomføre og i så fall på hvilken måte. Hvem får byrdene? Og vil alle menneskene i hele verden ha det samme været? Er virkelig naturtilstanden for hundre tusen år siden vårt nye mål for Paradiset? Og er de enorme kostnadene på å fange gassmolekyler verdt mer enn kostnadene på å tilpasse oss de varsla klimaødeleggelsene? Er klimaproblemet et utslippsproblem eller et energiproblem?
En av dem som stiller slike spørsmål, er tidligere leder i Norsk institutt for by- og regionforsking, Jon Naustdalslid. Han ser på klimakampens krav om gjennomføring på tvers av folkelig oppslutning som en trussel mot vårt demokratiske styringssystem. Derfor har han skrivi boka Klimatrusselen: Krise for demokratiet?

Av Ove Bengt Berg
Redaktør Politikus

Forsida av boka

Det var i 2022 at Jon Naustdalslid utga boka «Klimatrusselen – Krise for demokratiet?». Boka «handlar om korleis klimaproblemet truar demokratiet, kva for utslag denne trusselen gir seg og korleis demokratiet kan møte trusselen», skriver han innledninga av boka. Målet er at boka skal bidra til et forsvar for demokratiet i klimakampen.

Klimautvalget 2050 leverte 27.10.2023 ei innstilling med vegvalg for omstilling til nullutslipp i 2050. Utvalgets hovedvurderinger er oppsummert i fire hovedpunkter. Det siste er, med utvalgets utheving: «Klimapolitikken må understøttes av et beslutningssystem som er bedre tilpasset målet om en helhetlig omstilling av samfunnet». Naustdalslids hovedtema er nettopp utvalgets snedige formulering om endring av det politiske og demokratiske beslutningssystemet. Han viser i boka si at klimautvalgets krav om endring av beslutningssystemet går rett inn i en aktuell debatt der flere kjente samfunnsdebattanter har krevd at «vanlege demokratiske spelereglar [blir sett] til side for å tvinge gjennom «nødvendige» tiltak». 

Fra diskusjon om CO2
til hva som nødvendig
med hvilke sosiale følger
Diskusjonen om klimaet har lenge vært en diskusjon om menneskene nå endrer klimaet med produksjon og utslipp av CO2. Noen har begynt å dreie diskusjonen mer over på hvilke konkrete tiltak skal vi gjøre, hva som er praktisk mulig og hva slags følger det grønne skiftet får for velferden. Og ikke minst hva folk godtar av samfunnsendringer. Skal det grønne skiftet gjennomføres med tvang trass i manglende oppslutning hos innbyggerne? Boka gir en grundig innføring av alle sider av det som kan kalles klimaproblematikken.

Hans egen oppvekst — tilbake til den?
Han fikk støtte av Fritt Ord til å skrive boka, men boka måtte utgis på eget forlag via Kolofon forlag. I en åpen debatt om klimaendringer og diskusjon om hvilke tiltak som skal gjennomføres hvordan, bør Naustdalslids bok være sentral. Han tar for seg hele klimapolitikken, og ikke bare nasjonalt. I et intervju med danske Weekendavisen 15.12.2023 avslutter Naustdalslid med sin egen erfaring med oppvekst på et småbruk i Naustdal ved Førde. Elektrisitet fikk de da han var 12 år. «Vi levde av fire-fem kuer, noen sauer og høns, og faren min jobba av og til som snekker. Det var ikke et dårlig liv, men det var et hardt liv, og det var også et kort liv, for folk var utslitt når de kom i 50- og 60-årsalderen. Vi så fram til at verden skulle bli bedre. Og den ble bedre.» *

Jo mindre du har,
jo hardere rammer klimatiltaka

Nausdalslid peker på at Norges mål på de fleste klimakonferansene har vært å sette de mest ambisiøse klimamåla, uten at det å nå dem er viktig. Urealistiske klimamål fører lett til undergraving av demokratiet. Videre mener han at mange argumenter fra Facebook-gruppa Folkeopprøret mot klimahysteriet ikke trenger å vise at mange der ikke tror på at det finnes et alvorlig klimaproblem. «Mykje av denne skepsisen grunnar seg nettopp i at klimapolitikken råker urettvist, og at den påfører samfunnet store kostnader samtidig som den ikkje får ned utsleppa

Protestene i Europa øker mot klimatiltaka. Det begynte med de gule vestene i Frankrike, seinere har bønder både i Nederland og Tyskland fulgt opp i disse dager. «Folk forstår at konsekvensene av dette blir kraftig reduksjon i velferden, og en radikalt endret hverdag. Alle vil bli berørt, alle vil bli fattigere» er en påstand på Facebook som Naustdalslid siterer i boka si.

Despoti og diktatur er løsninga!
For klimaaktivistene er det verken tid til å diskutere eller å vente. Nå er katastrofen nær! Da gjelder kun en ting: Den eneste mulige og riktige politikken må iverksettes. Nå. Straks. Uten diskusjon.

Naustdalslid siterer tre filosofiprofessorer som vil ha udemokratisk autoritær gjennomføring. Den svenske er Torbjörn Tännsjö  som mener at menneskeheten bare kan reddes av en global regjering som fungerer som et despoti og tar over styringa av hele verden der nasjonalstatene blir tvingi til til å opphøre. Einar Øverenget har også tatt til orde for nødvendigheten av å ofre demokratiet for å styre klimaet. Arne Johan Vetlesen skriver i en av sine bøker at han sammenlikner aktivister som hindrer oljeutvinning med unge tyskere som risikerte livet i protest mot Hitler på 1930-tallet!

Les boka!
Naustdalstlid peker på at demokrati som styringsform er forutsatt å løse ikke bare ett samfunnsproblem, men mange — i praksis alle. «Aukande polarisering truer demokratiet. Denne boka er eit forsvar for dei demokratiske prosessane i klimakampen», står det på baksida av boka.

Dette er ei bok som er bør være sentral for alle som er opptatt av klima og hva vi gjør med det vi mener er problematisk. Boka er systematisk bygd opp og er en grundig innføring av alle spørsmåla rundt klima, skrivi i en rolig og saklig stil. Det er veldig nyttig å lese denne boka! Den kan bestilles som bok gjennom Norli.no og som ebok til kr 199 her.

Framheva bilde: Foto: OBB/Politikus

* Oversatt fra dansk av Politikus.