Etter Ukraina-tap:
Kan Vesten etterpå
vinne uten atomvåpen?

Del:

Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen reiser faktisk spørsmålet om det er nødvendig med en troverdig trusel om førsteslags bruk av atomvåpen mot Russland: «Å la russerne vinne en utmattelseskrig i Ukraina stiller med andre ord Nato overfor en ny strategisk utfordring hvis alliansens troverdighet i russiske øyne skal bestå: Enten ruste opp konvensjonelt til å matche russisk utholdenhet og offervilje, eller overbevise russerne om at Natos doktrine om mulig førstebruk av et kjernevåpen fortsatt står ved lag.» Dette skriver Diesen i Dagens Næringsliv i dag, 3. januar 2024. Han skriver dette som en erkjennelse av at det ikke går så bra for USA og Vesten i krigen i Ukraina.
Alt en måned etter invasjonen, 21.03.2022, sa Diesen til nrk.no at Ukraina ikke kunne vinne. Men krigsentusiasmen var stor i Vesten, og det ble pøst på med våpen og penger, men ingen seier. Bare forferdelig mange døde ukrainere – forgjeves. 

Av Ove Bengt Berg
Redaktør Politikus

Dette gjenga nrk.no at Diesen sa til NRK 21.03.2022, en måned etter invasjonen:

Russland er fremdeles overlegne når det gjelder stridsvogner, fly og tunge våpen, påpeker den tidligere forsvarssjefen. Han tror derfor ikke at ukrainske styrker vil kunne dra sammen større styrker for å gjennomføre offensive operasjoner og drive russiske styrker ut igjen.
Diesen la til:
På et eller annet tidspunkt tror jeg Vesten vil stå overfor valget mellom å se Ukraina bli lagt i ruiner og tape krigen, eller trappe opp støtten og utfordre russernes trussel om å eskalere konflikten.

«Eskalere konflikten»
Nå nærmer krigen seg to år, og Ukraina har tross denne enorme politiske, økonomiske og våpenstøtten, ikke vært i stand til å drive ut de russiske styrkene. Nå svinner den politiske støtten i hele Vesten, utenom i Norge, da. Det er åpenbart at Biden ikke vil gå til valg med en pågående krig i Ukraina, han vil få nok problemer innad som utad med folkemordet i Gaza.

Diesen viser til den «unisone enighet» i Vesten om at Russland ikke må lykkes i å erobre Ukraina. Det er viktig fordi Vesten ikke må vise svakhet overfor Russland, mener Diesen. Samtidig mener han også at «Russland har neppe noen politisk ambisjon om å legge under seg hele Europa», også fordi han mener at Russland ikke har kapasitet til det.

For Diesen viser krigen at Russland opererer med andre «gevinst/risiko-kalkyler enn våre». For det andre har krigen «synliggjort bristen i Vestens tilsynelatende overlegenhet, nemlig manglende beredskapslagre og industriell kapasitet til å sikre forsyning av ammunisjon og andre nødvendigheter for å føre krig mot en likeverdig motstander over tid.»

Som i Vietnam og Afghanistan
— har våpen uten politisk evne/vilje?
Sjøl om Putin etter Diesens mening ikke tenker på underlegge hele Europa under Russland, så kanskje Baltikum eller en mindre stat. Putin ser det samme som USA, skriver Diesen:

At vår konvensjonelle militære overlegenhet ikke har den nødvendige utholdenhet i møtet med en motstander som ikke tar hensyn til hverken menneskelige eller materielle tap.
Dette kan ikke annet enn styrke hans tro på muligheten for nye fremstøt for å gjenreise imperiet og utvide den russiske interessesfæren. Nato kan ikke hindre et russisk militært fremstøt mot utsatte områder.

Utgangspunktet for Diesen er dette:

Paradokset er med andre ord at Nato på tross av sin tallmessige og teknologiske overlegenhet ikke vil kunne vinne en konvensjonell militær styrkeprøve med Russland der russerne har en begrenset territoriell ambisjon, men en ubegrenset vilje til å ofre menn og materiell over tid.

Wolfgang Streeck hevder at det ikke er så nødvendig for USA å vinne alle kriger. USA kan trekke seg fra en krig, uten å ha oppnådd det de ville. Det er ikke pinefullt for USA å tape kriger som i Vietnam, Irak eller Afghanistan, de mister knapt soldater, mener Streeck.

Bare vinne med atomvåpen?
Den samme offerviljen som finnes i den russiske ledelsen mener Diesen ikke finnes i det han kaller Vesten. Som ikke kan være annet enn det Europa som nå har valgt å underlegge seg USA.  Da spør Diesen:

Å la russerne vinne en utmattelseskrig i Ukraina stiller med andre ord Nato overfor en ny strategisk utfordring hvis alliansens troverdighet i russiske øyne skal bestå: Enten ruste opp konvensjonelt til å matche russisk utholdenhet og offervilje, eller overbevise russerne om at Natos doktrine om mulig førstebruk av et kjernevåpen fortsatt står ved lag. Ingen av alternativene klinger antagelig særlig fristende i vestlige politiske ører. Det er kanskje verdt å ta inn i kalkylen, hvis vi går trett av å la ukrainerne slåss for oss.

Trusler er en viktig del av konflikter og krig. Men truende ord, holder ikke. Her snakker vi bare om troverdige trusler. Vestlige trusler som Russland lar seg overbevise av. Og hvordan mener Diesen at USAs avdeling i Europa skal opptre for at Russland skal begynne å frykte et førsteslag?

Det er mye å ta lærdom av, dessverre kanskje ikke noe nytt:
Som Diesen antyda alt i mars 2022: USA/Europa vinner ikke krigen i Ukraina, og kunne heller ikke vinne den. Hvorfor sa da USA nei til en fredsavtale noen måneder seinere? Innledninga og gjennomføringa av krigen viser at forutsetningene for en fortsettelse av første og andre verdenskrig til en tredje, styrker seg.

Framheva bilde:
USAs atomprøvesprenging på Bikini i 1946.
Foto: Charles Levy U.S. National Archives and Records Administration

Oppdatert 04.01.2024 kl 16.45