Nyttårshilsen fra Clintel

Dubai-møtet:
Kursendring
fra klima til energi

Del:

Clintel er en organisasjon for klimainformasjon som blei etablert i 2019 av professor em. i geofysikk Guus Berkhout og vitenskapsjournalist Marcel Crok. Clintels hovedparole er at «Det er ingen klimakrise». For det er ikke klimaet som er årsak til verdens kriser: For mange dødsfall, økonomiske kriser, kriger eller sosiale forskjeller. På fjorårets siste dag sendte Berkhout, som er Clintels president, ut et nyhetsbrev med tittelen «All we need is love».
Der skriver han om klimatoppmøtet COP28 at det innebar en endring bort fra å snakke om de tiårige lenge varsla klimakatastrofene, til å snakke om energibehovet. Dette er også omtalt av Klimarealistene. Berkhout mener at det må snakkes mer om vanndampens og skyenes betydning for klima og vær. 

Brevet er gjengitt med tillatelse av Clintel og med enkelte utelatelser og tillegg for noen mellomtitler. Politikus er ansvarlig for oversettinga til norsk.

 Politikus

Guus Berkhout

Kjære venner og kolleger,

På slutten av et hektisk år vil jeg gjerne dele følgende temaer med dere.

Verdens klimaerklæring
Antallet underskrivere av Verdensklima-erklæringen fortsatte å øke i år (til over 1 850), særlig etter at den nye nobelprisvinneren John Clauser sluttet seg til. Vi er også svært glade for å kunne meddele at antallet økonomiske støttespillere øker.        …

Clintels gjennomgang av IPPCs siste klimarapport.

IPCCs fastlåste klimasyn
For Clintel markerte 2023 året da «The Frozen Climate Views of the IPCC»/«Klimapanelets fastlåste syn»,  blei publisert. Så langt er vi den eneste gruppen i verden som har gjennomført den mest omfattende gjennomgangen av den siste IPCC-rapporten. Funnene våre er sjokkerende og burde være en verdensomspennende nyhet. Feilene vi har funnet, er faktisk langt verre enn de som ble funnet tidligere, og som førte til granskninga i 2010 av InterAcademy Council, IAC. Dessverre betyr fakta fortsatt lite i disse dager. Det er ikke ærlig vitenskap, men ideologiske følelser og politiske ambisjoner, som styrer.

Gjennombrudd i Dubai
Dette året har vært prega av oppturer og nedturer i arbeidet med å avsløre de svikefulle alarmistiske klimaforskerne. Heldigvis kom det et positivt budskap fra COP28, klimatoppmøtet i Dubai.

Det var mye ros i mediene for de «historiske framskrittene» som ble gjort der. De som er villige til å se bak den smørbløte slutterklæringen, ser imidlertid at det er en historisk kursendring har skjedd. Som en kunne forvente, holdt politikere og medier denne store endringa skjult. Jeg skal kort oppsummere hva som egentlig skjedde i Dubai:

  1. For første gang i den lange rekka av 28 klimamøter handla det ikke lenger primært om klima, men nesten utelukkende om energi. I løpet av møtet ble det etter hvert klart at folk anser energispørsmålet som langt mer presserende enn klimaspørsmålet.

Alt tyder på at skremselsfortellingene om kommende klimakatastrofer har mistet troverdighet.

  1. En annen oppsiktsvekkende vending var at fossilt brensel nå kan bli kvalifisert som «overgangsbrensel».  Det ble ikke sagt noe konkret om hvor lang tid omstillingen skal ta (så lenge det trengs!).

Derimot ble det sagt at kjernekraft [atomkraft] kan bli den nye energikilden etter overgangen.

  1. Møtet erkjente at fattige land bare har en reell sjanse til å utvikle seg hvis deres energisystem først og fremst fokuserer på fossil energi. Innføring av uoverkommelig dyre ideologiske alternativer, som vind- og solenergi, ser dermed ut til å være borte for godt.

Det er åpenbart at denne oppsiktsvekkende endringen vil få store konsekvenser for den globale energisektoren. Fossilt brensel vil fortsatt bli sett på som uunnværlig for at verdensøkonomien skal fungere.

(Det er ingen overraskelse at aksjekursene til de store oljeselskapene umiddelbart steig etter COP28). Det ble selvfølgelig også konkludert med at verden gradvis bør distansere seg fra fossil energi («transitioning away»), men de innrømmer nå åpent at dette bare kan skje på en bare kan skje på en ansvarlig måte hvis gode alternativer er på plass. Det betyr også at alle de tåpelige demonstrasjonene om å stoppe fossilt brensel umiddelbart, ser enda dummere ut etter COP28.

COP28.
Les mer om COP28 i to utmerkede kommentarer av Samuel Furfari og Ross McKitrick. [I Norge har Ole Henrik Ellestad, leder i Klimarealistenes vitenskapelige råd, også skrivi et referat Dubai-møtet. Geir Aaslid har skrivi om det han omtaler som Energitoppmøtet. Mrkn Politikus]

En strategisk endring
For 2024 vil jeg foreslå følgende retningsendring, som krever et bredere perspektiv fra oss alle. Hittil har vi i stor grad lagt vekt på toveis SW- [kortbølge-] og LW [langbølge-]-stråling og CO2s påvirkning på disse prosessene. Årsaken er at dette molekylet spiller en dominerende rolle i IPCCs modeller for klimaoppvarming. Vi har imidlertid vist at CO2 er avgjørende for alt livet på planeten vår, og at påvirkningen på planeten vår, og at påvirkninga på klimaoppvarminga på det meste er beskjeden. Mer CO2 i atmosfæren har flere fordeler enn ulemper. Ifølge Clintel er de enorme kostnadene med nullutslippspolitikken uansvarlige. Denne konklusjonen har blitt påvist gjentatte ganger de siste åra.

Nå er det på tide å skifte fokus til et breiere bilde. Denne prosessen er allerede i full gang. Ved å utvide forskningen og fokusere på alle faktorer som kan være ansvarlige for klimaendringene, blir det stadig tydeligere at det ikke er CO2, men H2O-molekylet som først og fremst regulerer klimaendringene på vannplaneten vår. I denne prosessen spiller de tre fasene av H2O (fast stoff, væske og gass) en avgjørende rolle, og varmetransporten i den nedre troposfæren domineres av konveksjon. I tillegg ser vi at skyer spiller en nøkkelrolle i den nevnte SW- og LW-strålingen. Jeg anbefaler den ferske artikkelen til vår kollega Demetris Koutsoyiannis: Revisiting the greenhouse effect-a hydrological perspective. [Et nytt blikk på drivhuseffekten – et hydrologisk perspektiv. Mrkn Politikus]

Men det er mer enn det. Jeg etterlyser også et steg nummer to. For å endre strategien må vi engasjere oss mer i politikkutformingen. Husk at vi kan oppnå betydelige vitenskapelige framskritt, men hvis myndighetene ignorerer resultatene våre (og til og med hindrer ytringsfriheten) og fortsetter med nullutslippspolitikken, vil ingenting endre seg. Vi må derfor påvirke politikerne, og det kan bare gjøres indirekte ved å informere offentligheten om at de blir lurt og svindlet! I mitt hjemland skjedde det for eksempel nylig et politisk jordskjelv fordi folk ikke lenger stoler på de gamle politikerne. Clintels fortløpende informative historier — som viser sannheten om klima og energi — bidro sterkt til denne revolusjonen!

Planer for 2024
Vi vil fortsette å øke antallet underskrivere, med vekt på fremragende forskere (inkludert nobelprisvinnere) og fremragende fagfolk (inkludert ingeniører og økonomer). Vi vil også fortsette å kritisere IPCC for uærlig vitenskap. Og fremfor alt vil vi fortsette å kritisere universitetene og deres paraplyorganisasjoner for å være marionetter for nasjonale myndigheter og overnasjonale organisasjoner. Vitenskapelige organisasjoner må holde seg langt unna ideologiske bevegelser og politiske ambisjoner.

For å bli mer effektive i fremtiden vil vi dessuten legge større vekt på det store bildet. Det betyr at vi må utvide klimaforskningen ved å inkludere H2O-molekylets nøkkelrolle, energiforskningen ved å inkludere kjernekraftens fremtidige rolle (inkludert syntetisk brensel) og, fremfor alt, ved å vise allmennheten at de blir lurt og svindlet!

All we need is love…
Clintel vil forbli en organisasjon med et mangfold av meninger og holdninger. Mangfold er vår styrke. Ingen kjenner sannheten, og det finnes mange måter å skape et bedre samfunn på. Så la oss holde sammen, selv når vi er uenige. Det som holder oss sammen, er Verdensklimaerklæringen og vårt endelige mål om å gjøre planeten vår til et bedre sted å leve.

Jeg ønsker dere alle et sunt og framgangsrikt nytt år,

Guus Berkhout
President i Clintel
31.12.2023.

Framheva bilde: Foto: OBB/Politikus