Stortinget bøyde seg for Drammens krav

Nye Drammen sykehus:
En økonomisk skandale
Tar fra helsebudsjettet
til byutvikling

Del:

Et sjukehus er en sentral del av samfunnets infrastruktur med mange ringvirkninger. Derfor er det lokal kamp om plassering av en sånn institusjon der tomteeiere og lokale kommunale interesser kjemper de avgjørende politiske slaga. At sjukehuset er en helseinstitusjon som skal tjene innbyggernes helsebehov, blir nesten alltid det minst viktige behovet.
Fra begynnelsen av dette århundret har det vært strid om plasseringa av det sjukehuset som var fylkessjukehus for Buskerud. Tidlig blei det klart at byggekostnadene for de fleste alternativene for nytt sjukehus forutsatte nedskjæringer i helsetilbudet i hele fylket. Som nedlegging av akutttjenesten i Kongsberg.
Et utvalg ville legge det nye fylkessjukehuset på ei halvøy ute i Drammensfjorden. Buskerud fylkesting vedtok enstemmig å støtte dette, der representanter som brøyt enstemmigheten blei trua med eksklusjon (i Frp). Partisekretær Martin Kolberg og helseminister Bjarne Håkon Hanssen (Pølsehansen) kyssa hverandre på forsida av partiavisa Fremtiden foran stortingsvalget i løfte om at Ap-regjeringa skulle bygge det nye sjukehuset på Gullaug. Men grytidlig en desembermorgen i 2010 blei Kolberg innkalt til statsminister Jens Stoltenberg og fikk beskjeden: Det blir ikke Gullaug!

Så begynte kampen om plassering i nedre Buskerud og hvor i Drammen. Det naturlige stedet i Drammen sentrum der sjukehuset lå og fint kunne utvides nært til sjukepleierskolen, tapte. For en allianse mellom tomteeiere som så millionene strømme inn etter salg til boligutbyggere svært sentralt i byen, og kommunepolitikere som skulle finansiere reklametiltaket «Fjordbyen». Sjukehuset blei lagt på leirgrunn på ei industritomt nært til E-18 ved elveutløpet.
Prislappen var satt til 8,46 milliarder 2017-kroner, og er nå på 16,2 milliarder 2023-kroner. Overskridelsen forutsetter kraftigere nedskjæringer i helsetilbudet.
Dette skreiv stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen, Senterpartiet, om i Drammens Tidende 26. oktober i år, og innlegget er med hans tillatelse gjengitt her.

Ove Bengt Berg
Politikus

Per Olaf Lundteigen,
Senterpartiet, stortingsrepresentant for Buskerud

Oppsiktsvekkende konstaterte styret at det nye sykehuset
ikke var økonomisk bærekraftig på prosjektnivå,
det var avhengig av effektiviseringstiltak i hele Vestre Viken.

I revidert nasjonalbudsjett 21. juni 2017 vedtok Stortinget å bevilge … en samlet låneramme på 8,46 milliarder (mrd.) kroner (2017 kroner) til nytt sykehus i Drammen. Styringsrammen Nytt Sjukehus i Drammen (NSD) – inkl. tomt – er nå på 16,2 mrd. kroner (2023 kr).

Dermed er Vestre Viken Helseforetak (HF) kommet i et skikkelig dilemma om hvordan de skal makte å drifte spesialisthelsetjenesten (somatikk og psykiatri) på en kvalitativ god måte for sine pasienter og ansatte.

Bygging av det nye sykehuset er blitt en økonomisk skandale. Det må nå framlegges en åpen, ærlig plan til politisk behandling. Det må bli slutt på at politiske ledere først bestemmer. Når problemene så tårner seg opp, trekker de seg vekk og overlater ryddejobben til styrene i helseforetakene. Slik kan vi ikke ha det. Det legger grunnlaget for en ukultur.

Slik finansieringsmodellen er for investeringer i sykehus, blir kostnadsoverskridelser en ekstra driftsutgift i forhold til økonomiske langtidsplaner. Dette er svært komplisert. Bare et fåtall mennesker, om noen, har den fulle oversikten.

Systemet er et resultat av «Helseforetaksmodellen» som blei iverksatt fra 2002. Investering og drift av sykehusene er blandet sammen. Dette, i motsetning til for eksempel bygging av sykehjem i kommunene, der alt finansieres over eget investeringsbudsjett.

Senterpartiet har hele tida vært mot «Helseforetaksmodellen» og denne tilhørende finansiering av nye sykehus.

Det var sterke partipolitiske krefter som over en lang periode dreiv fram beslutningen i Stortinget om bygging av nytt sykehus på den kostbare og ustabile tomta på Brakerøya. Regjeringa Solberg, og daværende helsestatsråd Høie (H), var utsatt for et formidabelt press fra H og Ap i Buskerud.

Tidligere stortingsrepresentant Kristin Ørmen Johnsen (H) var særlig engasjert for bygging av nytt sykehus, istedenfor et billigere alternativ der dagens sykehus ligger.

Sykehuset på Brakerøya var en viktig del av et byutviklingsprosjekt (Fjordbyen). Ved bygging av nytt sykehus på Brakerøya ville staten ta store infrastrukturkostnader for denne nærmest uvirkelige planen om Fjordbyen. Styret i Vestre Viken hadde derfor knapt noe valg når de i styremøte 21. januar 2019 tok forprosjektet til etterretning. Daværende styre forutsatte en kostnadsramme på 9,966 mrd. kroner (prisnivå 2017 kr).

Styreleders arbeid for å trekke i nødbremsen i 2015–2016 hadde ikke nådd fram. Styret for Helse Sør-Øst RHF (Regionalt Helse Foretak) vedtok på møterom Galeien(!) 14. mars 2019 at de godkjente forprosjektrapporten. Det økonomiske styringsmålet (P50) var nå 9,249 mrd. kroner med tillegg av investeringer i ikkebyggnær IKT, med 717 mill. kroner og tomteerverv. I Helse Sør Østs beskrivelse av byggeprosjektet av 31 januar 2019 heter det at: «Usikkerhetsanalysen viser at basiskalkylen har en sannsynlighet på 34 % for ikke å bli overskredet. Dette er et nivå som uttrykker god tillit til basiskalkylen». 

Oppsiktsvekkende konstaterte styret at det nye sykehuset ikke var økonomisk bærekraftig på prosjektnivå, det var avhengig av effektiviseringstiltak i hele Vestre Viken. Helse Sør Øst ville etablere et systematisk opplegg for oppfølging og rapportering. Styrets beslutning om byggestart ble leda av daværende administrerende direktør Cathrine Lofthus og styreleder Svein Gjedrem, folk som skulle ha de beste kunnskaper om fag og penger. De hadde neppe noe annet valg enn å si ja til noe som ikke var økonomisk forsvarlig dersom de skulle fortsette i rollene.

Forsvarslinja til Gjedrem har hele tida vært: Basert på de og de forutsetningene så er prosjektet forsvarlig. Forutsetninger som viser seg å svikte.

Helse Sør-Øst er byggherre for det nye sykehuset. Sykehusbygg HF (Helseforetak) er engasjert til styring og ledelse av prosjektorganisasjonen på vegne av byggherre. Det overordna ansvaret ligger altså ikke på Vestre Viken.

Styrene i Helse Sør-Øst og Vestre Viken arbeider nå med såkalte «Handlingsplaner for bærekraftig utvikling». Det skal spares. Det drøftes smertefulle innstramminger som rammer pasienter og ansatte. Når krybba er tom bites hestene. I Helse Sør-Østs økonomiske plan inngår gjennomføring av vedtatt vedlikeholdsprogram for Bærum, Ringerike og Kongsberg sykehus for årene 2017–2028 med en ramme på 1.600 mill. kroner. Vestre Viken har innarbeidet prosjektet med 569 mill. kroner i sin melding til HSØ. Resten er nå i det blå.

Videre arbeides det med en rekke effektiviseringstiltak som for eksempel forutsetter en arbeidsproduktivitetsøkning på 13,2 % på 4 år i perioden 2023–2027. Normal produktivitetsvekst i helse er 0,5 % pr. år. Slike tiltak er derfor urealistiske. Det er også kommet opp forslag om strukturelle endringer. Det innebærer nedleggelse av sykehus (somatikk) og DPS (distriktspsykiatrisk senter). Så langt er disse forslagene avvist.

Helse Sør-Øst, som har det overordnede ansvaret, må nå gripe inn og legge fram en plan for hvordan Vestre Viken HF skal komme ut av den økonomisk uholdbare situasjonen.

Etter min vurdering må følgende legges til grunn for planen:

  • Helse Sør-Øst må ta kostnadsoverskridelsen, jf. Stortingets vedtak, slik at Vestre Vikens pasienter og ansatte ikke rammes ytterligere.
  • Vedlikeholdsprogrammet for Bærum, Ringerike, Kongsberg (BRK-prosjektet) gjennomføres med ramme på 1.600 mill. kroner (prisjustert). Dette var en forutsetning ved bygginga i Drammen.
  • Riksrevisjonen går gjennom hele prosessen for at Stortinget kan ta læring for å gjøre nødvendige politiske systemendringer.

Framheva illustrasjon
gjengitt med tillatelse fra Vestre Viken Helseforetak,
utforma av LINK Arkitektur, RATIO og BØLGEBLIKK.
 

Oppdatert 12.12.2023 kl 13.34

Redaktøren i Politikus har vært en forkjemper
for å utvide Drammen sykehus der det nå er
som leder av aksjonen Bevar og forny sykehuset i Drammen
—  mot plassering på Gullaug og andre steder, jf vedlagte bilder:

Seks av ti ville ha sjukehuset i Drammen der det ligger nå. DT 31.12.2010.   
Plasseringa på Gullaug var en trussel for Bærum sykehus. Her fra en diskusjon i Sandvika 17.11.2010