Politisk jordskjelv i Nederland:

Kraftigste advarsel hittil
mot Europas
autoritære elitestyring

Del:

De gjør som de vil, eliten i Vesten. Kriger når de vil, endrer de økonomiske forholda til fordel for de rikeste, stenger folk inne når de vil, påstår at lett løsbare problemer er verdens undergang for å rane til seg av innbetalte skatter. I Norge er vi underlagt EU etter å ha stemt nei til medlemskap i to folkeavstemninger, og eliten gir vekk den felles eiendommen vannkrafta og lar børsspekulanter fastsette prisen. Og sier at vi må hjelpe verdens fattige med å få dem hit og endre samfunnsregler for å tilpasse oss innvandreres medbrakte kulturer.
Ingenting av dette er gjennomført etter krav fra folk eller i folkeavstemninger.
Eliten må forberede seg på at denne suverene styringsmakta ikke vil vare. Minst halvparten av Europas velgere er imot denne politikken, aktivt og passivt. Europas sosialdemokratiske partier utraderes av denne politikken. Valget i Nederland er et nytt jordskjelv for dem. En ny og sterkere advarsel til de styrende: Det dere prøver på, er vi ikke med på lenger. De utstøtte gjør motstand!

Av Ove Bengt Berg
Redaktør Politikus

Løgn om Aps Acer-politikk, Støres Facebookside.

Et udemokratisk styresett
Det er mange fordeler ved å bo i Europa eller i USA. Velstanden for flertallet er god, om enn synkende. Vi blir i liten grad utsatt for tilfeldige myndighetsovergrep. Men demokrati i betydning folkestyre har vi ikke. Den politikken som har lagt til grunn for samfunnsutviklinga de siste tiåra er initiert og gjennomført uten offentlig debatt eller på tross av folkeavstemninger av en liten elite. Elitens politikk er bare den eneste mulige, og det finnes ingen alternativer, hevder eliten. All vesentlig politisk utvikling i Vesten de siste tiåra kommer ovenifra fra lederne uten noe folkelig initiativ, politikk som bare er tredd ned over hodet på innbyggerne.

Denne politikken er drivi fram av ledende politikere uten breie velgerkrav bak seg, sa Øyvind Østerud i en tale på Bjørnson-festivalen i 2019. Nasjonale politiske ledere opphever betydninga av stemmeseddelen når de overlater de viktige politiske beslutningene til EU. Denne eliten har et ensretta mediesjikt, i Norge betydelig statsfinansiert, til å støtte denne politikken som den neste mulige og mediene har også som oppgave både å latterliggjøre og demonisere dem som er uenige i denne politikken som farlige fascister straks militært organisert. Overvåkingspolitiet, Politiets sikkerhetstjeneste, har fått som viktig oppgave å passe på «anti-statlige» meninger.

I Europa er 51 prosent mot den styrende politikken
Idehistorikeren Tarjei Skirbekk, i Agenda, Støres tidligere rådgiver og er etter eget utsagn en ivrig tilhenger av sosialdemokrati, markedsøkonomi og globalisering, har lagt sammen dem som stemte det han kaller ytre høyre i Europa pluss hjemmesitterne og kom til at denne «motstandsgruppa» utgjør 51 prosent. Et flertall i Europa som ikke har noen innflytelse på den styrende politikken og er uten de mange påvirkningsorganisasjonene som eliten disponerer.

Europas styrende elite beriker seg på bekostning av folk flest, vil stadig flere kriger og vil kneble det offentlige ytringsrommet. De møter økende motstand. Hvorfor er det ikke flott å få fjerna denne eliten? Hvorfor vil ikke Europas venstreside være med på kampen mot denne eliten, og ikke med dem?

Også mot klimagalskapen
Det nederlandske Frihetspartiet, PVV, ledes av den kjente muslimmotstanderen Geert Wilders. Partiet hevdes å være et enmannsparti, det vil si at Wilders styrer partiet aleine. Innvandrings- og muslim-motstanden hans er kjent, og han sa før valget at han ville tone ned denne delen av politikken hvis han kom med i regjering. Partiet er også sterkt imot dommedagsprofetiene om vær og klima. Klimapolitikken har vært en viktig årsak til at den tidligere statsministeren gikk av, da han la seg ut mot landbruket og krevde nedleggelser særlig på grunn av utslipp fra metan derfra. Partiet til Wilders er sannsynligvis det partiet med størst oppslutning i Europa som har skrivi et ideologisk program mot klimaalarmismen. Wilders er særlig imot det enorme milliardsluket på 28 milliarder Euro for at Nederlands bidrag til den påståtte globale oppvarminga skal reduseres med  0,000036 grader C på å fange CO2. Her er et utdrag av programmet om klima:

Og kostnaden for alt dette er 28 milliarder euro! Dette har ingenting med virkeligheten å gjøre, det handler om klimaideologi og stormannsgalskap.
Og for denne uoverkommelige galskapen skal vi endre hele livsstilen vår: Kullkraftverkene våre legges ned, mens det bygges hundrevis av dem i Asia akkurat nå. Husene våre vil ikke lenger få bruke naturgass, noe som koster titusenvis av euro ekstra, sjøl om naturgass er det reineste fossile brenselet. Landet vårt proppes med elendige vindturbiner, mens lokalbefolkninga bokstavelig talt blir sjuke av dem. De vil at vi skal bruke varmepumper og elbiler, mens strømnettet vårt — som tidligere var et av de mest pålitelige i verden — ikke takler etterspørselen. Vi må fly mindre, spise mindre kjøtt — det tar aldri slutt.
 PVV sier: Det kommer vi aldri til å gjøre! Klimaloven, klimaavtalen og alle andre klimatiltak vil gå rett i makuleringsmaskinen. Ikke mer sløsing med milliarder av euro til meningsløse klimahobbyer, men mer penger til folket vårt.
Energiregningen har steget til rekordhøye nivåer de siste åra. Mange hundre tusen mennesker lever i energifattigdom. I år vil den gjennomsnittlige strømregninga øke med mange hundre euro. Mer enn halvparten av dette skyldes økte avgifter! Den nederlandske energiskatten på naturgass er blant de høyeste i Europa. Nederlenderne blir presset. Derfor vil PVV senke energiskatten og momsen på energi.

Motstanden lykkes ikke – foreløpig
Enkelte kommentatorer melder triumferende at motstanden ikke lykkes med å gjennomføre politikken, og at midlertidig oppslutning smelter bort etter kort tid etter et oppsving fra motstanderne av elitens politikk. Som i Frankrike, Polen, Italia, Tyskland. I Danmark har det vært et blaff, i Sverige pågår det kanskje noe. Hva som kan skje i Nederland er uvisst. Fordi «opprørspolitikerne» ikke klarer å  levere det de lover og er for dårlig organisert og ender opp i splittelse, og fordi de ikke får tilstrekkelig støtte i parlamentene fordi de partiene som har støtte fra mindre enn halvparten av befolkninga, har flertallet i parlamentene. Men så lenge årsaken til politikken fortsetter som før, vil det igjen og igjen oppstå ulike motstandsformer. Til slutt brister demningen.

Framheva bilde:
Av EU-kommisjonen med EU-kommisjonens tillatelse.
Rett bak kommisjonsleder Ursula von der Leyen til venstre står står EUs visepresident og EUs klimakommissær Frans Timmermans. Han gikk fra stillinga for å komme hjem og bli statsminister for to rød-grønne partier og virkelig gjøre vei i vellinga for en ny klimapolitikk. Alliansen hans gikk fra fra 11 til 16 prosent, men Wilders parti gikk fram fra 11 til 24 prosent.

Oppdatert 26.11.2023:
Skrivefeil av navnet på EU-kommisjonens leder retta opp.