Hans Geelmyuden:

Når klimaforskere blir svovelpredikanter,
som Maran Ata

Del:

Hans Geelmyuden hadde 18.11.2023 et innlegg på Nettavisen.no om klimaforskere, vitenskapelig ensretting og forskjellen på forskning og misjonering. Med Geelmuydens tillatelse er innlegget hans tillatt gjengitt på Politikus.no.

Hans Geelmuyden:

Når forskere slutter å tvile og blir troende,
mister de troverdigheten sin.

30. november starter klimatoppmøtet COP28 i Dubai, og klimalobbyen ruster opp. Torsdag sendte 200 norske forskere et brev til statsminister Jonas Gahr Støre. Budskapet var at Støre måtte ta klimalederskap og sette en sluttdato for utvinning av olje og gass. Støre svarer at han ikke tror en sluttdato er noen løsning. For en gangs skyld er jeg enig med Støre.

Hva er en «klimaforsker»?
I brevet fremstår forskerne mer som svovelpredikanter enn som forskere. De har sett lyset, og håper på et under.
La oss studere noen av skriftstedene i brevet til Støre. Brevet starter slik: «Som medlemmer av det vitenskapelige samfunnet, ber vi deg [Støre] om å gjenopprette Norges klimalederskap».

Jeg spør meg hvem dette «vitenskapelige samfunnet» er? De fleste av underskriverne kaller seg klimaforskere. Tittelen er ikke beskyttet. Bak tittelen skjuler det seg sosialantropologer, oseanografer, samfunnsgeografer, agronomer, meteorologer, geologer og samfunnsøkologer. Det er mange dyr i Vår Herres hage.

En annen fellesnevner for mange av forskerne er at de er tilknyttet Bjerknessenteret for klimaforskning i Bergen. Senteret har knyttet til seg 200 forskere fra 30 nasjoner. Formålet er å «forstå klima til nytte for samfunnet.» Formålet er nobelt. Det er vanskelig å være mot.

Hvem roper på «norsk klimalederskap»?
Brevet fortsetter med at «norsk klimalederskap kan bare gjenopprettes om du [Støre] forplikter deg, på samme måte som vårt naboland Danmark, til en sluttdato for utvinning av olje og gass.»

Her er det flere interessante påstander.
For det første går oljealderen mot slutten i Danmark, så sammenligningen er irrelevant. Dernest visste jeg ikke at Norge noensinne har hatt et «klimalederskap». Jeg visste at Brundtland-kommisjonen med rapporten «Vår felles fremtid» fra 1987 etablerte begrepet «bærekraftig utvikling». Men klima ble for alvor adressert med Kyotoavtalen mellom 37 industriland i 1997. Jeg har ikke registrert at verdenssamfunnet noensinne har ropt på, eller hyllet, et norsk klimalederskap.

40 prosent fossil energi i 2050
Hvis forskerne fra Bjerknessenteret vil være til nytte for verdenssamfunnet, hvorfor ønsker de da at Støre setter en sluttdato for olje og gass?
Olje og gass er åpenbart til nytte for samfunnet, i hvert fall så lenge norsk olje og gassutvinning er verdensmestre på lave klimautslipp, og at verdens energiforbruk i 2020 var 81 prosent fossilt.
Estimater angir at så mye som 40 prosent av verdens energiforbruk er fossilt i 2050. Hvis vi setter en sluttdato nå, ønsker Bjerknessenteret at vi overlater denne produksjonen til autoritære regimer uten klimakrav?

Misforstått klimavitenskap
Brevet fra de 200 norske forskerne er bygget på en hypotese om at verden er inne i en menneskeskapt klimakrise. Ikke alle er enige i hypotesen.
Et nettverk bestående av over 1 800 forskere som kaller seg «World Climate Declaration» er uenig.
Med i nettverket er blant andre nobelprisvinner i fysikk i 2022 John Clauser. Han skriver:

Det er ingen klimakrise.

«Den populære fortellingen om klimaendringer tar utgangspunkt i en farlig vranglære som truer verdens økonomi og velferden til milliarder av mennesker. Misforstått klimavitenskap er omdannet til massiv sjokkjournalistisk pseudovitenskap. På sin side har pseudovitenskapen blitt en syndebukk for en lang rekke andre ikke-relaterte sykdommer. Den har blitt promotert og utviklet av misforståtte markedsføringsagenter, politikere, journalister, offentlige etater og miljøvernere. Etter min mening er det ingen reell klimakrise. Dagens problem er å gi en anstendig levestandard til verdens store befolkning koblet med en tilhørende energikrise. Det siste blir unødvendig forverret av det som etter min mening er feil klimavitenskap.»

Ukritiske journalister
World Climate Declaration skriver 17. oktober i år på nettsiden sin:

«Klimavitenskapen bør være mindre politisk, mens klimapolitikken bør være mer vitenskapelig. Forskere bør åpent ta opp usikkerheter og overdrivelser i sine spådommer om global oppvarming, mens politikere kaldblodig bør regne på de reelle kostnadene så vel som de forestilte fordelene med sine politiske tiltak. Naturlige, så vel som menneskeskapte faktorer, forårsaker oppvarming. Historien avslører at jordens klima har variert så lenge planeten har eksistert, med naturlige kalde og varme faser. Den lille istiden tok slutt så sent som i 1850. Derfor er det ingen overraskelse at vi nå opplever en oppvarmingsperiode. Oppvarmingen går mye langsommere enn antatt, og betydelig saktere enn det IPCC (FNs klimapanel) har forutsagt på grunnlag av modellert menneskeskapt pådriv. Gapet mellom den virkelige verden og den modellerte verden forteller oss at vi er langt fra å forstå klimaendringer.»

De norske journalistene formidler ikke informasjonen fra 1800 av verdens ledende forskere. I stedet formidler de kritikkløst informasjon fra NGOene og den norske klimalobbyen.

Maran Ata [kristen vekkelsesbevegelse]

Bjørn H. Samset. Foto: OBB/Politikus

De 200 norske forskerne som skrev brev til Støre hadde vært tjent med å erkjenne hva de vet og ikke vet. Tvil bør være bumerket for forskere. Integritet, nysgjerrighet og sannhet er forskningens kjerne.
Når forskere slutter å tvile og blir troende, mister de troverdigheten sin.

Det skal være forskjell på Bjerknessenteret og Maran Ata.

Framheva bilde:
Fra Dagsavisen 27.05.2023,
intervju med Bjørn H. Samset.
Foto: OBB/Politikus