Suverent størst makt. Uttalelsen fra de arabiske statene om krigen i Israel, tyder på det. Kina er der, bygger innflytelse, og forlikte Iran og Saudi-Arabia. Men Brics, Kinas toglinjeprosjekt og forsøkene på å erstatte dollarens internasjonale rolle, det har ikke svekka USAs enorme militære, finansielle og dermed politiske makt i Midtøsten. Foreløpig. Det er mange mektige stater i Midtøsten inkludert India som USA med sin dominerende makt har mulighet til å spille ut mot hverandre — og mot Kina.

Av Ove Bengt Berg
Redaktør av Politkus

På steigan.no og derimot.no er det mange innlegg fra både innsiktsfulle og kunnskapsrike kommentatorer som framhever USAs svekka innflytelse og Kinas økte makt. Den 17.11.2023 hadde Jon Nordmo et innlegg på steigan.no som skriver om vedtaket til Den arabiske liga noen dager før om situasjon i Israel og Gaza. Ligaen der vedtok noen «tannløse oppfordringer» som «bare [ble] enda et møte i den lange rekken av møter hvor Israel og USA / NATO ble bedt om å avslutte krigen mot det palestinske folket i Gaza». Nordmo peker på USAs enorme militære makt i Midtøsten og den politiske makta som følger ut av våpna. Nordmo skriver at

Israel er det landet i verden som, flest ganger, har nektet å imøtekomme Sikkerhetsrådets påbud, selv der vedtakene er gjort uten noe veto. Uten å bli møtt med sanksjoner av noe slag. Til sammen har de nektet å etterkomme 28 vedtatte resolusjoner i Sikkerhetsrådet. (Som medlem i FN er alle land lovpålagt å etterkomme sikkerhetsrådets beslutninger.)

 Følgende forslag stemte 9 av de 22 landa i ligaen imot ifølge Nordmo:

• Alle land på toppmøtet skulle forhindre at USA og andre land, overførte våpen til Israel fra sine mange baser i de arabiske landene.
• Alle skulle fryse alle diplomatiske og økonomiske kontakter med Israel
• De oljeproduserende landene skulle true med å bruke oljeboikott mot land som støttet Israel militært.
• Alle land på toppmøtet skulle nekte fly som skulle til og fra Israel å fly over deres landområder
• Toppmøtet skulle sende en delegasjon til Europa, USA og Russland. De skulle forsøke å få statslederne i de nevnte landene til å gå inn for en våpenhvile.

De ni som som stemte imot var: Saudi Arabia, De Forente Arabiske Emiratene, Bahrain, Jordan, Egypt, Sudan, Marokko, Mauritania og Djibouti.

Vedtak som dekker over diplomatiske underhåndskontakter?
Nå er ikke alltid den politikken som skjer synlig og utad som er det viktigste. «Klærne» kan skjule avgjørende underliggende tendenser, og det kan ofte også føre til at det skjer handlinger som ikke er i samsvar med det som reelt skjer. Ofte treffes viktige politiske vedtak i «fred og ro» i skjul for andre, i «bøttekott». I politikken generelt, og særlig i diplomatiet, er det mer en hovedregel enn et unntak «å blinke til venstre og svinge til høyre».

USA har militær og politisk overmakt
Likevel synes jeg vedtaket i midten av november i den arabiske liga er et tydelig eksempel på at alle skriveriene om USAs svekka makt i verden, særlig i Midtøsten kombinert med Kinas økende innflytelse, er mer optimistisk enn reelt.

Bare i Midtøsten har USA «16 flybaser, 7  flåtebaser og tre øvrige baser i de ulike arabiske landene» og de har 40 000 soldater stasjonert i Midtøsten og regelmessige øvelser med Israel som har 90 atombomber på fem krigsskip bygd av Tyskland.

På kartet under henta fra steigan.no er de ulike amerikanske militærbasene i de arabiske landa tegna inn:

Wolfgang Streeck skriver om USAs makt at

den amerikanske herskerklassen kan leve av sin kontroll over det globale finanssystemet og det militærindustrielle komplekset med 750 militærbaser over hele verden som støtter opp om denne kontrollen. Ettersom USA egentlig ikke kan tape en utenlandsk krig på grunn av sitt teknologiske og geostrategiske forsprang, må håpet for et globalt fredsregime være at imperiets fordeler, i den grad det kan og blir overlevert til det amerikanske folket, på et tidspunkt ikke lenger vil være tilstrekkelige til å sikre innenlandsk samtykke og stabilitet.

USA har kjøpt opp 
autoritære eliter i Midtøsten
Mye av USAs makt i Midtøsten er basert på styrende statseliter som enten er innsatt eller kjøpt opp av USA, peker Nordmo på. Det er også en svakhet for USA. Disse lederne kan derfor lett kjøpes opp av et Kina som byr høyere, eller rett og slett veltes av sin egen befolkning.

Langt fram — litt for lenge?
Kinesisk lederkultur er å ta det rolig og tenke langt fram i tid. Det har gitt stor suksess i Kinas lange historie. Det kan bli for lenge for enkeltspørsmål noen ganger. Jeg tror det er lurt å ikke være for optimistisk med trua på at Kina kan skyve USA ned fra makttronen i verden og i Midtøsten de neste fem-ti åra. Det er kanskje mer sannsynlig for USA at det ikke blir nasjonal støtte fra dem som må betale kostnadene i form av dårligere levestandard og med sine liv i kriger verden over for den sinnssykt rike styringsklassen der.

Få innlegg fra Politikus
rett inn i postkassa di.
Meld deg på etter innlegget

Verkebyllen Israel
— en potensiell verdenskrigsutløser
Etableringa av den rasistiske apartheidstaten Israel vil kanskje få den samme utløsende betydninga for den tredje verdenskrigen som strupinga av Tysklands økonomi etter første verdenskrig fikk for den andre verdenskrigen.

Mange statsledere i Midtøsten, ikke minst befolkninga der, kunne nok tenkt seg Israel-problemet eliminert. Kina vil nok også for sin del ha vært foruten Israel-problemet for sine økonomiske, egentlige imperialistiske, mål. Å sørge for at det blei oppretta diplomatiske forbindelser mellom Saudi-Ararbia og Iran er ikke et uviktig skritt, men noen særlig maktendring i Midtøsten i betydninga en merkbar svekking av USAs makt (og dermed Israels), er det vanskelig for oss utafra å se noe tegn til at Kina kan klare de nærmeste fem til ti åra.

Framheva bilde
er tatt av
solucionesdigitalesage fra Pixabay