Politikus gjengir her det første ukentlige nyhetsbrevet etter sommeren fra Drammen Nei til EU. Styret i Nei til EU ved leder Einar Frogner har bedt Politikus om ikke å gjengi stoff fra Nei til EU fordi styret i Nei til EU mener Politikus står for et annet syn enn Nei til EU. Styret i Nei til EU må leve i en helt annen verden når de tror de har makt og rett til å redigere de medier de ønsker. I stedet burde styret i Nei til EU arbeide for få til mindre EU-styring i Norge ved å bedre sin innsats mot EØS-avtalen.
Her er det det politiske grunnlaget til redaktøren, foruten det generelle grunnlaget til Politikus med å trekke fram mest av det som skjer bak den politiske scenen. 

Styret i Drammen Nei til EU:

Nei til EU sentralt har ingen ting med våre nyhetsbrev å gjøre. Det er en grasrotaktivitet fra lokallagets styre, og der de signerte artikler står for skribentens mening. Med nyhetsbrevene ønsker vi å styrke EU-motstanden. Både på kort og lang sikt.
Ingen av våre nyhetsbrev har gått på tvers av Nei til EUs formål eller arbeidsformer, men har snarere lagt vekk på noe vi har savnet: Mest mulig aktuell, lettforståelig og engasjerende informasjon om emner som vi anser relevante i forbindelse med Norges forhold til EU.

Det hører med til historien at vi har fått mange lovord for våre nyhetsbrev, deriblant fra framtredende EU-motstandere.
Nei til EU sentralt har ikke vært like begeistret.

Et fåtall av våre nyhetsbrev har brutt med «gjengs» — og ofte mediaskapt — tenkning.

– Snarlig slutt på krigen i Ukraina – ikke minst for å fremme verdenshandelen. Dermed skapes bedre forutsetninger for uavhengighet og sjølstendighet.
Dette har ikke noe med Nei til EU å gjøre, hører vi.
– EU som gradvis beveger seg mot en stadig mer fasttømret union der USA er forbildet.
Til tross for at det ligger i navnet – EU, Den europeiske union – mener mange at det er konspiratorisk å hevde sånne tanker.
– Søkelys på den rasediskriminering som er innebygd i vårt lovverk og som utøves av våre myndigheter.
Nei til EUs engasjement på sånn statlig rasisme er etterlyst, men møtt med taushet.

På samme måte som verden er større enn EU, må også kampen mot EU ses i større sammenheng og føres i ulike fora.

Samtidig er det viktig å vinne aksept for en slik tilnærming. 
Å ha rett og å få rett er dessverre ikke alltid det samme. 
Å hevde synspunkter og profetier som selv dagens Nei til EU-ledelse har vansker med å svelge, fører til uro. Uansett hvor mye de i ettertid kan vise seg å være korrekte. Det kan så splid i organisasjonen, og dermed svekke den brede «folkefronten» mot EU. I tillegg vil våre motstandere – EU-tilhengerne – bruke det for langt mer enn det er verdt.

I framtidige nyhetsbrev vil vi derfor være mer varsomme i valg av emner. Og sette høye krav til årsakssammenhenger der tilknytningen til EU-motstanden kan oppleves mer diffus. 

Nettavisen «Altinget» offentliggjorde nylig en meningsmåling om nordmenns syn på EU. Den slår fast en tendens som bør tas på alvor: Ja-siden er på sakte fremmarsj. Nå 35 prosent – mot 31 prosent for et halvt år siden. Nei-flertallet er fortsatt stabilt, 54 prosent. De EU-vennlige partier Høyre, Venstre og De grønne presser på for medlemskap. Ja-sidens framgang skjer med Ukrainakrigen som bakteppe, og på tross av EU-skapt dyrtid for folk flest.

For Nei til EUs ledelse bør det ligge store utfordringer i å stanse denne framgangen. Styrket grasrotaktivitet og større synlighet i media, er nøkkelfaktorer. 

I dag er nei-flertallet blant stemmeberettigede nordmenn på over 2 millioner. Nei til EU organiserer under hundreparten av denne motstanden. Målsettingen burde være å få forholdet mellom medlemmer og tilhengere som 1 til 10, sånn det var i Nei til EU forut for folkeavstemningen i 1994.

Norges framtid utafor EU er usikker. Med stadig mer EØS-tilpasning, også i kommunene, svekkes vårt folkestyre og vår uavhengighet.
Nei til EU har store menneskelige ressurser som langt overgår ja-sidens. Klarer vi å mobilisere og dra lasset sammen, er det stort potensiale for vekst.

Hvordan kan vi gripe dagen og timen og atter komme på offensiven?

Styret i Drammen Nei til EU