Hele døgnet året rundt dynges vi ned av politiske budskap og debatter, i all hovedsak sendt ut fra de viktigste medienes geografiske senter; Oslo. Ovenifra og ned til folk, slik politikk utformes i dag. Hvorfor skal mediene, politikere og organisasjoner en uke i året reise til Arendal for å sende ut budskapet derfra og ikke som vanlig fra Oslo? Fordi som noen sier «Må bare være der»? Men noen spør «Hva får vi igjen for penga»?
Politikus tok toget til og fra Oslo på en dag for å få et lite inntrykk av det politiske budskapet i Arendal.

Av Ove Bengt Berg, redaktør Politikus

Framvising av fastlåst politikk
Arendalsuka skal liksom vise demokratiet og folkestyret. Men de som deltar med en stand eller arrangerer diskusjonsmøter får ingen impulser fra «folket». Politikk vedtas i lukka rom av dem som har makt til det. Det er heller ikke lenger partimedlemmene som utformer partienes politikk, og skulle de vedta noe som er imot ledelsens mening, bryr ikke ledelsen seg om det likevel. Som Sp-ledelsen om medlemmenes Melkøya-vedtak. Endra eller ny politikk utvikles uansett etter langvarig strid. Det som skjer på Arendalsuka er ikke et nødvendig eller et faktisk steg i noen politikkutvikling for partier eller organisasjoner. Det er presentasjon av fastlagt politikk. Det kan nok også PST bekrefte; i år for første gang med egen stand.

Men et hyggelig brudd i en kjedelig hverdag med illusjonen om at «nå nådde vi virkelig fram til mange», kan nok Arendalsuka være for mange. Illusjoner er jo det de fleste av oss lever på nå.

Får spedd politikken sin?
– Får dere noe gjennomslag for politikken deres, spurte jeg noen som stod på en av de utallige standene. – De som er uenig går nok langt rundt oss, svarte de der. En annen som representerte en bedrift, sa at «vi er så få i Norge at det er nyttig å treffe gamle og mulige kunder». LO-forbundet Fagforbundet (kommunetilsatte) er av dem som ikke synes det gir avkastning å bruke medlemmenes kontingent på dette.

Hvor kom tilhørerne fra?
IKT Norge hadde reservert egen restaurant med ute- og inneservering med fatøl i vestkanstørrelse. Andre hadde møter med til dels flere tilhørere. Som Universitetet i Stavanger, noen for psykologisk overtalelsesteknikk, Bellona en atomdebatt fra båten sin med nesten ti tilhørere på kaia, Dagens Næringsliv om sysselsetting på sjukehusa i et telt i to meters avstand fra kjerka, Amnesty med flere i en stor sal om å få klimakampen inn i menneskerettighetene og til slutt LO og NHO som diskuterte tilsettingsforhold og vikarbruk i arbeidslivet. Alle med tilhørere, til dels mange. Hvor kom disse tilhørerne fra? Reiste noen ens ærend fra Oslo eller Bergen for å få vite hvordan klimaskremslene kunne få enda større gjennomslagskraft? De kunne vel i så fall spart litt klimagassutslipp ved å være hjemme?

Noen politiske tilbud
Motvind var der i håp om litt vind for sin sak:

I denne salen ønska de seg klimapolitikk som en menneskerett. Hvilken klimapolitikk?

Industri- og Næringspartiet i Grimstad presenterte seg sånn:

Avisa Dagens Næringsliv klinte seg med teltet sitt tett inntil Hellige trefoldighets kirke i Arendal. Et treffende eksempel på forholdet mellom børs og katedral, mener noen. DN er jo nå nærmest blitt et partiorgan for MDG, så da passer det med katedral, enfoldighet og kapitaleiernes redning «Det grønne skiftet»?

Mest hadde likevel Senterpartiet å lokke med, et gammelt og tradisjonsrikt lokkemiddel som gikk unna:

Det er ikke mye av det LO og NHO snakker om å avtale seg imellom som noen utafor det lille diskusjonsrommet deres får vite, så en offentlig samtale mellom LO-leder Peggy Hessen Følsvik og NHO-leder Ole Erik Almlid som en oppvisningskamp kan jo da kanskje være interessant?

Her får de ny politisk informasjon? Reist fra Trondheim eller Fredrikstad for å høre på LO og NHO?

Noen av besteforeldrene hadde reist imponerende langt for å påvirke, tatovert på armen med § 112 i Grunnloven. Her stående, uten sykkel, utafor IKT Norge:

Fra NRK var det tomt:

Det hele blei trygt overvåka av Politiets sikkerhetstjeneste, som alltid til stede over alt med eller uten stand på jakt etter anti-statlige og andre med ikke godtatte meninger:

Nytten:
En av PSTs agenter fikk hvertfall noe nytte av årets Arendalsuke: Redaktøren i Politikus oppga på hans forespørsel, dog under «nogen tvil»*, sitt ikke hemmelige telefonnummer.

Alle bilder: Foto: OBB/Politikus.

* Et uttrykk som John Lyng, statsminister i 1963, ofte brukte.