Politisert vær:

Katastrofevarslet
— et statlig disiplineringstiltak.
For å skape panikk.

Del:

Alarmene som skal varsle flyangrep og bombing, der tusener av liv står i fare, kan en såvidt høre. Men et kraftig regnvær varsles med et enormt signal i telefoner og i alle butikker med tekst på engelsk og tysk, ikke norsk. Varslingsmåten står ikke i forhold til det den skal melde. Samfunnet er ikke i ferd med å bryte sammen, tusener av liv er ikke trua. Likevel denne enorme varslinga. Det må være en grunn til denne overreageringa, såpass tillit må vi ha våre politiske ledere. De skaper panikk for å disiplinere.
Svein Grødaland kommenterer også varslinga.

Av Ove Bengt Berg
Red. Politikus

Vi må ha tillit til at våre ledere veit hva de gjør. Når det er så mye for så lite, er det er vanskelig å ikke se dette som et ledd i de statlige ensrettings- og disiplineringstiltaka som koronanedstengningene var et eksempel på. Det virker utrolig at det som alle medier — statens egen tv- og radiostasjon, alle statssubsiderte «redigerte» papiraviser og nettsteder — har meldt om regnværet, ikke skulle være nok.

Er det farlig å være ute? Trafikken og byggearbeidene går som normalt der jeg bor sentralt i Oslo. Sånn ville det ikke vært ved et bombeangrep. Er det så ille at det er nødvendig for byrådet i Oslo igjen å stenge restaurantene? Stenge alt alkoholsalg? «For å få folk til å skjønne alvoret»? Så vi ikke skal sjangle rundt og drukne i alle de oversvømte gatene?

Varselet må også sees i samsvar med hysteriet om klimaendringene for å skape oppslutning om milliardbevilgningene til tiltak og innskrenkingene av levemåtene våre med det grønne skiftet.

Verden blir vanskeligere å styre, og da er det viktig å ha bedre kontroll på befolkninga. Sjøl med en ensretta statlig finansiert presse må det kraftigere alarmer til. «Friheten kan bare reddes med ufrihet.» Sånn disiplineres vi. Det er utenkelig at dette ikke ligger i bakhodet til våre politiske og statlige ledere for den panikken de påtvinger oss. Kombinert med en ekstrem mistillit til at innbyggerne sjøl ikke lenger har evnen til å tilpasse seg værforholda. En mistillit som gror godt i stortingskomiteene og i de «redigerte» redaksjonene. For folk er jo til og med motstandere av norsk medlemskap i EU!

Værstat har samla en oversikt over utviklinga av alt ekstremvær i Norge i den tida økninga av CO2 i atmosfæren har økt:

Alle former for ekstremvær. Ingen sammenheng med økninga av CO2 i atmosfæren. Tabell fra Værstat.no.

Med Svein Grødalands tillatelse gjengir jeg hans innlegg på Facebook i dag som har en god beskrivelse av situasjonen:

Skapa panikk

All informasjonen om kor galt ting kan gå, har ein utilsikta bieffekt. NRK melder om jenta som fekk Hans-panikk. Det er ikkje det minste rart, så breidt som Hans vert omtalt i media. Det er det verste uværet på fem og tjue år, får me veta.

Andre kan fortelja at det er den globale oppvarminga som gjer det. Litt varmare i lufta, gjer at lufta er i stand til å ta opp meir vatn, og har dermed ammunisjon til litt meir saftig regnvær. Dette er både logisk og sant.

Nå er det ikkje heilt sikkert at det er den globale oppvarminga, slett ikkje vårt utslepp av karbon. Eg har etterlyst truverdig informasjon om fordeling mellom naturlege svingingar i klima sett opp mot utslepp av karbon. Ingen har så langt kome med truverdige oppsett, basert på innsamling av data. Tvert imot, det kjem oftare informasjon om at karbon-hysteriet for ein stor del baserer seg på feil bruk av data, eller feil data.

Ingen ting av det som skjer, er dramatisk nytt, berre dramatisk. Det har vore både storm og skogbrann til alle tider. Det er diskutabelt om det er verre enn før. Forskarane er ikkje samde.

Eg starta med å dra fram panikken, spesielt for dei som ikkje har nok oversikt til å vurdera alvoret i infomasjonen. Born og unge. Det handlar ikkje berre om Hans. Me har hatt bølge etter bølge med «infomasjon» av den typen som har skapt panikk. Nå er det Hans. Så har me den globale oppvarminga, corona, krigen i Ukraina, med fare for eskalering til atomkring.

Alt dette er alvorleg, om det er sant. Det har heile vegen vore økonomiske interesser som har hatt nytte av panikken. Under coronatida, sopte farmaseutindustrien milliardsummar. Til diskutabel nytte, for nokre til og med stor skade.

Krigen? Våpenindustrien gnir seg i hendene. For dei er dette bonanza-tider. Burde ikkje det gjera oss mistenksame overfor propagandaen, at det er nødvendig for oss å hjelpa ein demokratisk stat mot ein slem okkupant. Det fins andre historier om denne krigen.

Panikk er bra for profitten. Vannar i unge menn frå Ukraina. Det er ingen ting dei heller vil, enn å kjempa for fridommen til landet sitt, får me høyra. Kvifor har me då på tusenvis av flyktningar frå Ukraina til Norge? Propagandane lyg. Ukraina er ikkje noko demokrati. Det er eit korrupt land, styrt av rike oligarkar.

Når krigen ein gong er slutt, står vestleg kapital klar til å plyndra den delen av landet som som er att. Dei mest agressive investeringsfonda er alt på plass og kjøper seg opp i Ukraina.

PS: På mine kantar har Hans berre vore ein heilt vanleg hauststorm. Me som bur i vest, er vane med slikt.

Framheva bilde: Foto: Svein Grødaland

Sist oppdatert 08.08.2023 kl 12.45