Når folket har blitt overbevist, er det bare for «våre» politikere å bevilge dem fra statsbudsjettet til de «gode formålene», som bistand, u-hjelp, Sør-Sudan, regnskogen, det grønne skiftet, vindkraft, våpenhjelp til Ukraina, USAs krig i Syria, Gavi- EU – som folk tror ble opprettet for befolkningenes beste, men som er til finanskapitalens beste. Bare for å nevne noe.

Helt til noen begynner å spørre hvor pengene er gått til, og hvor de ble av. Og når en nøster opp i for eksempel bistanden og Regnskogfondet, er pengene vanskelige å finne, for de er for en stor del av dem på konti i skatteparadiser.

Når vestlige lands statsgjeld snart er ubetalbar, behøver ikke finanskapitalen å stå på utsiden lenger, da fremtvinges den globale storkapitalens prosjekt med «private-public merger», stat og storkapital blir slått sammen, og finanskapitalen styrer statsbudsjettene og driver de tidligere suverene nasjonene som selskaper, i sin nye verdensordning etter Agenda 2030.

De nylige funnene av enorme mineralforekomster på Norges landjord og sokkel, vurdert til over 1000 milliarder bare for det som er funnet så langt, blir nevnt som en notis i vår hovedstrømpresse, enda det skulle ha stått på førstesidene med fete typer, vil bli et godt eksempel på hvordan «våre» politikere vil prøve å gi kontrollen over verdiene til finanskapitalen, og få fortjenesten ut av landet og ikke til folk og land.

Det norske folk har vunnet i Lotto og snytt for gevinsten to ganger, kanskje tre: først med vannkraften som ga rimelig strøm til industri, næringsliv, jordbruk og husholdninger fra nord til sør, men storkapitalens politikere med Acer-svindelen gjorde at det norske folk mistet suverenitet og råderett over den, og dermed prisen per kilowatt. Den bestemmes av en børs som tar høyeste markedspris uten pristak.

Den andre med oljen og naturgassen. En stor del av inntektene skulle vært investert i Norge, som til infrastruktur, egen industri og til selvforsyning av mat i så høy grad som mulig, og del til en gullbeholdning i Norges Bank for å sikre Kronen, bare for å nevne noe som kommer folk og land til gode. Men det meste av inntektene fra det er i Oljefondet, som Wall Street har bundet til dollarmasten i et svært risikabelt aksjemarked. Equinor eier vi (staten) bare 67 prosent av nå, på grunn av «nedsalg» som de fleste er intetanende om, og Høyre vil selge seg ned til 50 prosent.

Den tredje gangen kan bli med de nevnte nyoppdagede enorme mineralforekomstene.
«Norge Mining har kjøpt 61 lisenser: Bjerkreim, Eigersund, Lund, Sokndal og Bømlo-Lykling. Det er her vi fokuserer lete- og hentearbeidet vårt for tre mineraler og metaller med høy etterspørsel: vanadium, fosfater og titan. Norge Mining er et britiskregistrert selskap med navnet Norge Mining Limited. Det er registrert i Company House i London».
Kilde: Steigan. Artikkel: Hvor ligger mineralressursene Norge Mining vil utvinne?

Hemmelig oppkjøp av Norges ressurser
Norge Mining gjør ingen hemmelighet av det, men det gjør norsk presse, det er bemerkelsesverdig at det ikke har fått større oppslag. Hvordan kan selskapet få kjøpe 61 lisenser uten at det har vært en demokratisk prosess først? Fordi Storkapitalens politikere/NRK har holdt det unna nyhetsbildet av en grunn; det norske folk skal ikke vite at landressursene som tilhører folket selges ut bak folkets rygg. Landet plyndres som mange afrikanske land, storkapitalen tar alt og folket får smuler.

Innlegget er henta fra en kommentar til Einar E. Jacobsens innlegg om Rødts holdning til mediekjøret for å støtte opp om våpenleveranser til Ukraina. Jacobsens innlegg stod først på hans Facebook-side, så på Politikus.no og deretter på derimot.no. Dette innlegget er lagt inn som en kommentar etter innlegget på derimot.no.