Av Ove Bengt Berg

Vesten har altfor lenge holdt resten av verden nede i fattigdom. Med kriger, sanksjoner og okkupasjon. Heller ikke ønsket om at den ene rike milliarden fortsatt skal nekte resten av verden å komme opp på vårt velstandsnivå, kan de styrende i Vesten oppnå. En fattig mor i Afrika kommer garantert ikke til å bry seg om alle de hindringene og påbudene som er entusiastisk propagandert fra Vestens godt betalte intellektuelle overklasse. Under ledelse av sin svenske frelser, æresdoktoren i religion i Finland, Greta Thunberg. Heller ikke hjelper det verdens fattige om Vesten, og i særdeleshet Skandinavia, ødelegger sin grønne energiproduksjon. Det vil bety null og niks for drømmen om null CO₂-utslipp.

Dette var ett av perspektivene Elsa Widding trakk fram under et foredrag på Litteraturhuset i Oslo 05.06.2023. Widding har jobba med energi i flere tiår med energiproduksjon blant annet i regjeringsapparatet for den forrige svenske borgerlige regjeringa, og er nå partiløs representant i den svenske Riksdagen.

Blant de andre forholda hun tok opp var skillet mellom de usikre framtidspåstandene til den vitenskapelige delen av FNs klimapanel og de stadig mer dramatiske konklusjonene som politikerne i del to av klimapanelet trekker fram uten dekning i den vitenskapelige delen. Spådommene om den katastrofale framtida, som ikke må forveksles med fakta sjøl om de pakkes inn i «scenarier» og «prognoser», er ikke fakta. Det er bare påstander. For vi kan ikke vite noe som helst av fakta om framtida. Dessuten har FNs klimapanel kraftig redusert temperaturøkninga fra den første til den siste klimarapporten. Det er bare politikerne i og rundt FNs klimapanel som skriker enda høyere uten dekning i FNs klimapanel.

Penger og energi betyr å leve, og la leve opp
Karolina Hagegård, en svensk sivilingeniør, tidligere venstreorientert og ivrig miljøverner, er en av skribentene i Widdings siste bok. Hagegård fikk et annet syn da hun reiste til Afrika og Kenya for «å redde verden». Til noen av oss sin etablerte forakt for at penger, biler og mobiltelefoner gjør oss lykkelig, lærte hun noe annet i Afrika:

For den store majoriteten av alle mennesker i verden handler ikke penger om å kjøpe biler og mobiltelefoner. Det handler om hvor lenge en lever, og om hvor mange barn en klarer å få til å overleve.

Our World in Data skriver:

«Hundretalls millioner mennesker savner helt tilgang til tilstrekkelig med energi, med forferdelige konsekvenser både for dem sjøl og for miljøet.»

Avdøde Hans Rosling, som slutta seg til FNs klimapanels konklusjoner, innså likevel at «Brenner vi kull, redder vi barn».

«Da bruker vi rein energi til å heve verdens levestandard!»
— Nei, den finns ikke i verdensmålestokk!
Rein energi i verdensmålestokk er bare hypoteser, hevder Hagegård. Til alternative energikilder til de 70 prosentene fossil energi som holder liv i verden i dag, må en stille følgende spørsmål til:

• Hvor mye energi gir de?
• Hvor lett tilgjengelig er energien?
• Hva koster den?
• Hvor praktisk anvendbar er den?
• Hvor rein er den? Og hvor mange liv redder en viss mengde lettilgjengelig , billig og praktisk anvendbar energi?
• Hvor mange liv tar forurensningene?

Hagegård:

Ser en på statistikker over levealder og barnedødelighet og generell helse, er det ikke tvil om at fossil energi har redda mange flere liv enn skader de har påført oss, og gjør det fortsatt i dag. Brenner vi kull redder vi barn.

Vindmøller ødelegger
den grønne energiforsyninga
i Sverige og Norge
Vindmøller produserer strøm når det blåser, ikke ellers. Skal vindmøllestrømmen brukes, har den ingen lagringsplass, og må brukes med en gang skal den komme til nytte. Da må annen elproduksjon som vannkraft, kjernekraft og solenergi settes på vent. Det lager problemer for utlevering av sikker strøm til husholdninger og industri. Er det flere eiere i en vindmøllepark, vil det også bli strid leverandørene imellom om hvem det er som skal få levere den produserte ikke lagrebare strømmen.

Vindmøller har dessuten bare kort levetid, rundt 20 år, så må de skiftes ut. De produseres  på en svært miljøskadelig måte, og blir til svært miljøskadelig avfall som det foreløpig ikke finnes måte å resirkulere dette avfallet på.

Den nye kapitalismen:
Staten tar alle utgifter,
kapitalisten får et eventuelt overskudd
Det er ganske utrolig hvor mye penger våre politiske ledere vil bruke og hvor mye skade de vil påføre ikke bare energiforsyninga, men også velferden for alle til knapt registrerbar nytte for atmosfærens CO₂-innhold. Og det er jo hele atmosfæren som teller, ikke bare lufta over Norge og Sverige.
Det skal i Norge brukes enorme milliardbeløp uten sannsynliggjorte virkninger, som bare elbilsatsinga til svimlende 280 milliarder kroner. Det som driver det hele er kapital på leiting etter akkumulasjon, les profitt, for investeringer det åpenbart ikke er et lønnsomt marked for. Det er vanlige skattebetalere som skal stå for utgiftene til investeringene, som vindmøller og batteribedrifter, og skattebetalerne skal også stå for driftsutgiftene. Blir det fortjeneste, kan kapitalisten få den for «sin dristige innsats». Ved tap dekker staten like godt det også, fordi det jo går til «en god sak».

Røkke har mislyktes med penga til Marsdal
Smarte kapitalister engasjerer klimaaktivister og venstreorienterte som pådrivere for egen kapitalfortjeneste. Røkke har betalt Magnus Marsdal for gjennom sin aksjonskomite («tenketank») Manifest, til å få Rødt og andre radikale til støtte for Røkkes satsing på vindmøller. Det er jo for Røkke som andre nesten som bare å ta ut ubegrensa med penger fra «banken», statens skattebeholdning. Foreløpig har Rødt ikke latt seg overtale av Røkke for vindmøller verken på land eller til sjøs. Røkke krever kanskje penga tilbakebetalt av Marsdal?

Tusener av milliarder — for ingenting
Utgangspunktet for den alarmerende klimasituasjonen er en påstått sammenheng mellom forbruk av fossile energikilder og dets utslipp av CO₂. Det finnes ingen sånn historisk sammenheng mellom klodens temperatur og mengden CO₂ i atmosfæren, og det finnes heller ingen formel for denne sammenhengen. Så er spørsmålet: Trenger vi egentlig å gå inn i denne diskusjonen? Kanskje det er like greit å spørre om hva resultatene er som de enorme beløpene skal løse, og hvilke konsekvensutredninger ligger til grunn for eksempel for alle disse svindyre tiltaka? Bjørn Lomborg har vist til hva penger heller kunne vært brukt til, og Elsa Widding peker på ødeleggelsen av en fungerende energiproduksjon. Det er en viktig diskusjon å ta. Kanskje den bidrar til å bryte ned alt hysteriet?

Likevel er det grunn til å nevne utgangspunktet:
Klimaet har alltid skifta i jordas historie, lenge før menneskene oppstod. Det er ingen historisk sammenheng mellom andelen CO₂ i atmosfæren og stigende temperatur. Stigende temperaturer, som for rundt tusen år sia, da det var rundt to grader varmere i Europa, var ei god tid med mye utvikling, mer mat og ga befolkningsvekst.

Med forutsetninga at det blir en grad eller to varmere fram til år 2100 som i Middelalderen. Er det noe problem? Det dør sju av kulde for hver som dør av varme.  Hvor mange tusen milliarder skal vi betale for å redusere mengden av 0,04 prosent CO₂ i atmosfæren, målt opp mot å gjøre det som menneskeheten alltid har gjort: Vi tilpasser oss et alltid skiftende vær.

Framheva bilde:
Elsa Widdings oppsummerings-plansje.
Den gjelder like mye Norge som for Sverige.
Foto: OBB/Politikus.